Se så snill hun er, niese Linn Therese.

  • 31.07.2015 kl. 10:26

Ja, dette er kjempesnille niese Linn Therese. Hun var så grei, at hun helt  frivillig meldte seg til å overta denne skappelaktige saken.


Det var den jeg skrev om her, den bursdagsgaven til niese Celine. Den ble jo stor da. Det var jo egentlig flott, siden ho ønska seg den altfor stor. Men noe kan bli altffor altfor stor og ikke sånn akkurat passe altfor stor.

 

Da er det godt vi har LinnTherese, som i tillegg til å være veldig snill og vakker, også er god på det som heter kroppslengde.



Så da var det jo kjempeflaks, at ho var så god at hun helt frivillig overtok den genseren som viste seg å bli altfor, alfor stor til Celine. Snakk om problemløser!! Ja, selv dyrene beundrer hennes fine måte å steppe inn på i nødens stund.


Men Celine har jo fått en bursdagsgave, som hun ikke har akkurat nå. Og det hadde vært dumt om hun ble sittende å vente så lenge. For været er ikke til å skryte av, og det må da være måte på venting... synes tanta da...

 


Så det er bare å hive garnet på pinnene igjen, og heldig er jeg som blir nødt til å strikke i stedet for å ta helgevasken. Der hadde jeg jammen flaks med det også. Ikke så gale at det ikke er godt for noen, kan man si.

 



Men så er det jo viktig at den blir akkurat passe altfor stor og ikke for liten altfor stor. For man kan jo ikke regne med flere sånne nieser, som helt frivillig er villig til å ta på seg sånne oppgaven med å løse opp i stort og smått.

 

 

#Skappelgenser. #håndarbeid #hjemmelaget #strikk #snill

 

 

 

Neimen, nå har jeg virkelig overrasket meg selv.

  • 30.07.2015 kl. 22:16

Virkelig. Er helt satt ut nå. Har ikke denne dama gått bort å strikka noe etter mønster da? Hva skjer? Jo, så sannelig har ikke jeg helt av meg selv, gjort akkurat det.

Dale baby mønster 30302 er blitt til noe ferdigstrikka.

 






Men denne dama strikker jo ikke etter mønster.

Nei, jeg er ho som alltid grublestrikker... Det er det jeg liker.

Jeg pleier å ha det sånn her:

 

Nei, nå tar jeg det garnet her og legger opp 100, ....nei 110 ....eller 130 masker.

Skal vi se, skal vi se......så langt, ...nei, litt til......sånn!!!! Nei, det her ser jo helt korka ut.

Prøver litt til.....ÅÅÅÅÅ, nå er det bare å rekke opp eller..??

IKKE ENIG!! strikk mer! Vent med å ta opp. Kan bli noe.

Nei, nå er det pinadø før seint. Skjerp deg!!!

Ja, det blir en del uenigheter med meg selv med sånn grublestrikk. Tankene er ikke tomme et sekund og stadige tumulter bobler i hodet. Det er kanskje ikke akkurat den der kranglinga jeg liker så godt. Nei, det jeg liker er ferdigstillelsen. Det å ha strikka noe som aldri før har vært strikka, noe spillernytt. Det er det jeg liker. Det er det som er spenningen med det.

 

Men denne saken i Drops baby merino, ble altså strikket etter mønster. Akkurat det har nok noe å gjøre med at det var et hasteoppdrag. Noe babyklær med ekspressfart, ble bestilt for et par dager siden, og da var det bare å hive seg til. 

Ja, det skal sies; skal det gå fort, da er det lurt å bruke mønster. For står det 9 cm, er det ikke noe å krangle på. Da strikker en 9 cm. Står det, ta inn 48 masker jevn fordelt, ja, da gjør en det.

Slik kan strikketempoet forbedres betraktelig,.... hvis man da ikke bruker tid på å henge strikketøyet opp i en gammel stige, for å ta sære bilder.

 

 

Men det betyr ikke nødvendigvis at man blir tanketom. Grubleriene er da til stede, selv om man følger en konkret og ufravikelig beskrivelse for hvordan strikkingen skal foregå. Man blir jo ikke helt hjernedød heller. Det er bare det at diskusjonen fjerner seg fra antall masker og lengde, form og fasong.

 

 

 Ja, for tankene flyter jo fortsatt og diskusjonen blir tatt til helt nye høyder. Har et på eksempler bare fra siste natts strikkeøkt:

 

Hvor sitter jeg egentlig alltid med beina på bordet når jeg strikker. Det er ikke særlig delikat, i alle fall ikke så lenge neglene ikke er lakket.

Nei, slutt nå å tull deg. De føttene kan hvile hvor som helst i din egen stue.

Ja, men....

Det der gidder vi ikke å diskutere en gang. Kutt ut!!

 

 

 

 

Åååå, har lyst på en ny tatovering. Hadde det ikke vært fint med en liten marihøne her, rett nedenfor alle stjernene?

Nei, nå har du brukt nok penger på tattoveringer, det er omstritt også den der tilklussinga av kroppen.

Men ......



 Nei, jeg tror jeg må tilbake til grublestrikk. Jeg er tross alt lettere å diskutere med, når det gjelder pinner og garn,.... masker og omganger.

 

 

#grublestrikk #strikk #håndarbeid #hjemmelaget #babysett #babyjakke #babysokker.



 

 

JIPPI, NÅ FÅR JEG ENDELIG STRIKKE NOE TIL FRIDA!!

  • 28.07.2015 kl. 15:26

Det sa jeg i alle fall for to - tre måneder siden, da denne jenta endelig gikk med på å motta noe strikkerier fra den gale strikkemora si.


Ja, for det er rimelig lenge siden jeg strikka den jakken her til ho. For i dag er jenta 17 år og har fått egne meninger. Sånne meninger som er helt uforståelige for strikkegale mammaer. I over 10 år har diskusjonen gått:

 

Hva, ikke Marius?...Alle unger vil da ha Marius. Nei, du er ikke som alle andre nei... OK.

Så jeg strikker Mariusgenser til noen søskenbarn og venter på at hun skal gi seg.

 

Hva, ikke Skappeln?......Men den er jo kul og populær, også blant ungdommer... Du driter i det ja,...det er ikke helt deg, nei...

Så strikker jeg Skappelgenser til meg selv og noen søskenbarn og venter på at hun skal gi seg.

 

Hva, ikke Acnegenser heller?..... Nå får du gi deg, den er jo enkel, tynn og kjempelekker.. Vil ikke ha genser, nei, liker bedre jakker...og det har du nok av..

Så strikker jeg Acnegenser på Acnegenser til meg selv, mens jeg venter på at hun skal gi seg.

 

Og sånn går det On and on and on.

 

Jeg tror kanskje grunnen til at hun er så bestemt innen dette feltet, er at hun tidlig ble utsatt for en overdose hjemmesnekra strikkeprodukter. Snakk om overgrep. Hun har vel aldri helt kommet seg etter det.



Så da ho endelig sa ja, til en kardigan, en hjemmestrikka en, fra den gale strikkemora, jubla jeg både inni og utenpå. JIPPI.

 

Men det var for en to tre måneder siden....

Alle vet at det finnes et relativt stort utvalg av mønster på strikkejakker her i dette landet.

Og denne strikkemammaen er god til å foreslå:

Men sånn gikk det:

NEi,,,. nei....neeeeiii,

tja...nei, nei, nope, nei, NEI!! nei, ikke helt,

Nehei. IKKE SNAKK OM.

 

Det var omentrent da vi måtte ty til utlandet. Også dukka denne opp!!

 

Da ble det:

Denne, mamma, i akkurat de fargene... Det kan du vel?

Klart jeg kan. Selvfølgelig skal jeg strikke den til deg. Endelig!!

Så laster jeg ned mønster og kjøper garn...


Og der ble de stående disse tre...brun beige og blå!!! Og der står de bom fast. For hvilket mønster!! Det skal strikkes på engelsk og det skal startes på toppen, og jeg skjelver både inni meg og utenpå. Samtidig som jeg sier til henne som når ho endelig sier ja, skal gi et så kronglete ja:

Skal snart begynne, må bare

Neida, har ikke glemt den, skal bare...

Skal snart begynne, men må først.....

Jeg er snart i gang, går fort når jeg først starter, vet du....

 

 Og sånn går det On and on and on.

 

 

 

Hva er det som piper sånn i grågarnskuffen?

  • 27.07.2015 kl. 11:44



Men, men, er det ikke Julie Gråmus som ligger der og piper?

Hva piper du etter Julie Gråmus, du kan vel bruke stemmen din, som alle andre?

Da reiser hun seg med kurven sin og strekker seg mot meg og sier; Løft meg opp, løft meg opp!



Julie Gråmus, det er lenge til jul, legg deg ned igjen, du må også tåle å vente som alle oss andre.

Men Julie er en kosemus, og Julie vil kose hele tiden og hater å vente.

Sart som jeg er, løfter jeg henne opp, koser lenge og vel med henne.

Så tar jeg henne ut og lar henne få en smakebit av nordnorsk sommer.

 



 



Det skulle jeg aldri ha gjort. Nå vil hun i alle fall ikke gå tilbake i skuffen sin å vente på jula.

Det er så ensomt i skuffen, jeg vil ha en kosevenn, en god kosevenn.

Jeg tenker meg litt om før jeg tar avgjørelsen.

Det er greit det, kosete Julie Gråmus, jeg skal ordne deg en kosevenn.

Er du sånn som helst koser med gutter eller jenter?

Ja, det er jo greit å spørre sånn at jeg ikke bommer totalt og må lage flere av det kosete slaget.

 



Da ser hun litt rart på meg.

Samme det, vel bare det er en kosemus, som vil kose med meg.

Skal til å løfte henne tilbake i skuffen, da det blir en voldsom piping igjen.

Jeg er så sulten, jeg skal vel ikke ligge der inne helt til jul, uten noen form for næring?

Da putter jeg noe feit ost i kurven hennes og tilbake må hun.

Det er jo lenge til jul.



 

Det var Julie Gråmus, alt annet enn en grå mus.

 

#gråmus #hekling #strikk #julemus #håndarbeid #jul #hjemmelaget

.

 

Myk pakke til Celine

  • 26.07.2015 kl. 11:00

For noen uker siden strikket jeg en skappelaktig genser. Det skrev jeg om her. Ikke helt lik originalen, men det er fordi jeg er så dårlig til å holde meg til oppskrifter. 

I går fikk vi gitt den bort. Tanteungen Celine fylte år, og heidundrane for et hyggelig bursdagsselskap vi fikk være med på. Så fikk hun nå en myk pakke fra oss.... Den var ALT FOR STOR, -akkurat sånn som hun ville ha den.

Garnet var drops alpaca mix og drops alpaca silk brushed.

GRATULERER MED DAGEN GODE CELINE

 







Det ligger faktisk tre skappelgensrer i garderoben min,  og akkurat nå kjenner jeg at det er minst en for lite....

 

Bursdager er gylne anledninger til å prøve seg på annet håndarbeid også. 



 #håndarbeid #Skappelgenser #hjemmelaget #strikk #bursdagsgave #suksessterte

 

Nei, posere, det gjør jeg iallefall ikke

  • 26.07.2015 kl. 01:12

Nei, det blir det ikke noe av. Det bestemte jeg allerede da blogginga begynte.

Strikke kunne jeg, og bilder av strikkinga var mer en nok. Den avtale hadde jeg med meg selv her i vår. Det var en klar og tydelig bestemmelse som ikke var til å krangle på.

 

Så dette er ikke posering. Det er tilfeldige bilder, tatt av en tilfeldig forbipasserende, da jeg tilfeldigvis hadde tatt på meg siste strikk, helt uten at jeg visste det....

Bolero i plum og gullfasa på pinne 5. Pulsvarmere i plum  på pinne 2,5 og resteeffektgarn i sølv av ukjent opphav med heklekrok 3. 

 





 



 

 





#hjemmelaget #strikk #håndarbeid #posering.

Men det får da være måte på jåleri.

  • 24.07.2015 kl. 09:48


For noe jåleri. Ja, det får da være måte på dårskap. Pulsvarmere i mohair. Helt unødvendig, for å ikke snakke  om... direkte tåpelig. Dama er snart femti år og tror at ho er noe.


Til og med håret har ho kødda med. Det passer da ikke til de rynkene. Sånt gjør man da bare ikke. 

Det er den hersens kjolen sin skyld. Den ho ble tvunget til å strikke bolero til. Det tar bare av hos den dama her. Tåpelig.


Rauma plum på pinne 2,5. Hvor får ho ideen fra? Bare sært. Og så midt på sommeren. 

Hvorfor kan ho ikke bare være som alle andre? Sånn femtiåringer skal være. Ho har vel ikke tenkt å bruke dem, ...ute blant folk? 



#pulsvarmere #hjemmestrikket #hjemmelaget #strikk 

Fint ferdig, både jeg og boleroen

  • 22.07.2015 kl. 10:52



En bolero er ferdig. Den jeg på mange måter er blitt tvunget til å strikke. Skrev de frustrerte innleggene her og her. Med Rauma plum og pinne 5 ble den ferdig.

 



En liten heklekant med Dale gullfasan, ble det også.



Ja, ferdig ble den. Det ble jeg også. FINT FERDIG. For jeg er så LEI, så FRYKTELIG LEI. Det er vel ingen andre strikkemennesker som har hatt det sånn før? At det bare sier stopp? Stopp på all ork til noen gang å ta fatt igjen. Det ble en mye drøyer sak dette, enn jeg trodde...



 Og jeg er så lei, av å strikke og måle og prøve og vurdere. Lei av garn og pinner og nål og tråd.

 



Og jeg som trodde at det skulle bli en kjapp sak. At mesteparten var unnagjort på en av de mange, lange turene vi har med pasienten vår. De som jeg blant annet skrev om her.

 

Sånn ble det ikke, nei. Det ble ganske mye mer. Og nå er jeg så LEI. FINT FERDIG. Ja, ferdig med alt som heter håndarbeid. Nå skal jeg slutte med alt. Ikke ti ville hester kan få meg til å tenke på garn eller noen nye strikkeprosjekter igjen. Ikke tre gale, danske sirkuselefanter heller, for den saks skyld. SÅNN ER DET BARE. NÅ ER DET NOK. Jeg skal aldri mer tenke tanken, en gang.

 

Men over til en annen sak; -hadde det ikke vært litt fint med noen pulsvarmere til det antrekket, ...strikka i plum, kanskje, ...på pinne 5, med noe heklapynt på? Hm, der fikk jeg noe å tenke på.

 

 #håndarbeid #strikk #bolero #strikkebolero #hjemmelaget #lei

Tvangsstrikking i ferien

  • 19.07.2015 kl. 20:09

Jess, nå er det ferie. ENDELIG!! Fri til å gjøre akkurat hva man vil.

Og helst skal man jo koble av fra det vanlige, det man styrer på med i hverdagen. Det sa jeg til meg selv også; "Ahhh, endelig ferie. Nå skal jeg rekonvalesere." Ja, av og til må jeg bruke litt vanskelige ord, sånn at det er mulig å forstå viktigheten i det jeg sier. Videre sa jeg;" nå skal jeg gjøre sånt som jeg ikke gjør til vanlig, -ta litt pause, -få litt distanse til hverdagssyslene, som strikkinga, for eksempel".

 

 

Selv om tøtta kan være vanskelig til tider, møtte jeg da en viss forståelse hos meg selv. Det gav virkelig mening at man også trenger ferie fra strikkepresset. Det var først da jeg skulle begynne med sånne helt vanlige feriesysler at det ble surmuling.

For eksempel som da jeg tok frem neglelakken for å fiffe på sommerlooken,.... ja, da kom det snurt; "Det der tar en evigehet før det tørker, blir sånt kluss med garn og greier..... "Hallo, det er ferie", avbryter jeg. .....Da hører jeg en forlokkende, syngende stemme langt inni meg selg......"du har en bolero-bolerang-boleritingtang.... å strikke, en du er blitt tvunget til å kjøpe garn til...." Ja det var sikkert noen som hadde mint meg selv på at jeg måtte tvangskjøpe garn forrige dagen, på grunn av den kjolen på salg. Den jeg skrev om her.

 

Men jeg har da ingen bolero som venter på meg. Jeg har noe garn og noen pinner, ja. Har jo forstått at det krevdes garnkjøp, men den kjolen drar ingen steder, og den henger godt i garderoben, uten bolero. Ikke sant? Det prøvde jeg å si til meg selv også. Jeg var tydelig og nokså bestemt, men vet dere hva jeg fikk tilbake????: "FORSTÅR DU INGENTING, DET HANDLER DA FOR SVARTE IKKE OM BOLEROEN I SEG SELV."

 

 

Sånne hersketeknikker har jeg vanskelig for å ikke ta inn over meg. Ja, hvem kan vel stå i mot det manipulerende presset.  Derfor sitter jeg nå her i kveld, helt uten neglelakk.

...og strikker på noe som kan se ut som en bolero....

Men det handler visst ikke om det....

Men om noe jeg er for dum til å forstå....

Dette er jeg altså blitt tvunget til, helt av meg selv.

 

 

 #strikk #håndarbeid #avhengighet #hjemmelaget

 

 

 

OI!! Jeg som trodde det var en UFO.

  • 18.07.2015 kl. 19:11

Jeg trodde vi hadde fått en UFO i hus. Etter hvert ble jeg også ganske overbevist. Det var da visselig en UFO som lå der på gulvet.

 



Det syntes jeg var veldig rart i grunnen. For jeg vedtok for nokså lang tid tilbake at slikt noe skal ikke forekomme i dette huset. Vedtaket i seg selv var nok et sånt diktator-vedtak, for ingen i familien skjønte hva jeg snakket om. Tror faktisk at noen av det mer voksne slaget i heimen, ble en smule betenkt da jeg sa; " og sånn UFO-skuff, for oppbevaring, det ordner jeg i alle fall ikke. Det er det samme som å ha tapt. Her i huset gjør vi ferdig ting vi starter på".  Men siden jeg nå har en mann som har utdanna seg i psykiatriretninga, og god til å forholde seg til galskap og sånt, ble det ikke mer snakk om det.

Men da jeg så det som jeg trodde var en UFO, liggende der på gulvet, kapitulerte jeg en smule. Så smått begynte jeg å planlegge...hvor skulle den skuffen, -den til oppbevaring av UFerdige Objekter, etableres?

Nytt vedtak ble gjort, det ble et hastevedtak denne gangen, for på gulvet, kunne den jo ikke være. Sånt noe forekommer IALLEFALL ikke her i heimen, UFOer på gulv, -uhørt!!

 



Men da jeg skulle løfte det som jeg trodde var en UFO opp i den nyetablerte UFO- skuffa, skjedde det noe rart. Jeg så den opp mot lyset.... med Holsnakken og Haversjøvatnet i bakgrunnen...



........og jeg så den plutselig helt KLART. Det gikk opp for meg at DETTE ER JO INGEN UFO, DETTE ER JO EN NESTEN FERDIGSTRIKKA DAMEKJOLE! Gjett om jeg ble GLAD, for ikke å snakke om LETTET.

Jeg slapp alt annet jeg holdt på med. JA, akkurat det var jo en smule synd. For de blomstene kom seg aldri opp i de krukkene.

 



 

Bunadsvæske ble aldri hengt opp på bunaden.

 

Og de brødene..... trist historie...

 



 

 

Men jeg strikket og strikket. Jeg strikket så det sprutet. JEG OG DEN NESTEN FERDIGSTRIKKA DAMEKJOLEN, SNAKKET SAMMEN. Ja, det var nesten en melodi opp i all kommunikasjonen, - vi SANG!

Og akkurat i det øyeblikket vi var på tur opp på beina for å danse, så jeg at den var FERDIG. Ja, den nesten ferdigstrikka damekjolen, var FERDIGSTRIKKA.

Jeg kunne løfte den opp og henge den ut i lyset! Glede og varme strømmet gjennom kroppen. Ja, det må bare innrømmes, ja jeg var OPPRØMT!!

 



 

 Men så var det den skuffen da. Den nyetablerte hastevedtaket. Hva skal jeg nå gjøre med den nå.....

 

#strikk #kjolestrikk #strikkakjole #håndarbeid #hjemmelaget 

 

 

 

 

Nei, men her ligger det en uferdig strikkavott som det står Kenneth på.

  • 16.07.2015 kl. 09:52



Det er da helt unødvendig. Det er ingen her som trenger en uferdig strikkavott som det står Kenneth på.  Den bare dukka opp, mens jeg tilfeldigvis rydda litt i sysakene mine. Ikke en gang trådene er festet. 

 



 

Men den minner meg om noe......

-Jeg hadde den med på et strikketreff.. Jeg strikka og strikka, helt til en sa; "den der blir for liten for Kenneth". Det var de andre enige i, ... men likevel strikka jeg den ferdig.

Så dro jeg hjem og strikka større votter, et helt par denne gangen.. Jeg strikka to som passet. Et par som Kenneth fikk.

 



Etter det,  kunne jeg jo egentlig bare ha kastet den votten, for ingen hadde jo nytte av den lenger. Men det rare er, at den ble liggende... Den alt for små votten, den som det står Kenneth på.

Men den minner meg om noe...

-At hvis man virkelig gir jernet, kan et liv helt forandres.

-At det ligger en mengde av muligheter og håp inni oss alle.





Og når jeg går her og rydder og steller, tenker jeg at nå er det vel på tide å kvitte meg med den votten. Den duger jo ikke til noe som helst lenger.

Men den minner meg om noe....

-At om man kjemper, når rusavhengighet har stjålet hele livet ditt, og gitt det bort til et helvete,

-kan mulighetene som byr seg, gi deg noe helt nytt, og enda større en de fleste får erfare.

Så egentlig tror jeg den votten skal få ligge her en stund til. For hver gang jeg finner på å rydde i sysakene mine, er den der,

for å minne meg om noe,

- noe om en mann som heter Kenneth,

-og hva som er mulig, om man gir jernet.

 

 



 

#strikk #hjemmelaget #håndarbeid #rus #rusavhengighet #kamp  

 

 

 

I dag er jeg blitt tvunget til å kjøpe garn.

  • 14.07.2015 kl. 23:16

I dag har jeg handla på salg. Ja, ikke det garnet jeg ble tvunget til å kjøpe. Nei, det var ikke på salg, nei. Det kosta flesk. 

 



Men det  var helt nødvendig, det garnet altså, fordi jeg tidligere på dagen allerede hadde handla, - på salg. Impulskjøp har jeg hørt at det heter.  

Neida, den kjolen trengte jeg ikke. Jeg sa det visselig til meg selv også: "Du trenger egentlig ikke den kjolen".  Gudene må vite hvem av oss som hørte på hva, men billig var den og handla ble den.

 

Men jeg skjønte det med en gang, ja før jeg gikk til kassa. Noe må der være på toppen. Det kan ikke henge en sånn kjole hjemme, uten at jeg har strikket en bolero som passer til. Det er helt umulig. Og jeg sa akkurat det til meg selv også; "nå blir det nødvendig å strikke en bolero." Vet dere, det ble protester, ganske store også. Jeg skjønner ikke hvorfor? Kan det være så vanskelig å forstå at jeg må strikke bolero til den kjolen akkurat nå? Det blir jeg jo TVUNGET til. Og det er ganske vanskelig å strikke bolero uten garn. Det er OPPLAGT. Jeg driter vel i at jeg har nok å gjøre og at huset står på hode rett før feriegjestene kommer. Man må da PRIORITERE.

Da jeg endelig var sluttet å diskutere akkurat det, med meg selv, kom jeg bare til å si, sånn helt naturlig og enkelt til ho i kassa: "Nå må jeg komme meg i en garnbutikk, må jo få strikka meg en bolero til den kjolen der". VET DERE HVA HUN SA? "Hadde det ikke vært mye enklere og billigere å bare kjøpe en bolero." MEN SKAL DA HUN OGSÅ BEGYNNE NÅ!!!  JEG HAR MER ENN NOK MED MEG SELV OPP I ALT DETTE STYRET.

Så flere orket jeg ikke fortelle det til, før garnet var innkjøpt. Ja, det som IKKE var på salg, men som jeg ble TVUNGET til å kjøpe, fordi jeg allerede hadde handla på salg.




 #Strikkabolero #bolero #Ihjemmelaget #strikk #håndarbeid #hjemmestrikk

 

 

 

 

 

Hvorfor ligger det en nystrikket babykjole på barkrakken sammen med en lepomade og en saks?

  • 14.07.2015 kl. 01:27

Ja, det kan jeg ikke forså noe av. Klokken er midt i natten og plutselig dukker det opp en fersk babysak på barkrakken her hjemme, ...sammen med en lepomade og en saks.

 



Det kan vel aldri være....?

Nei, meg er det i alle fall ikke, for jeg hadde helt andre planer..

 

Ja, hvorfor ligger det en rosa babykjole her?

Strikket på pinne 2,5 med babymerino? Det garnet fra drops.

200 masker er lagt opp, kan det se ut som.

Er det noen som vet noe som helst om denne nystrikka kjolen?

 

Det kan vel aldri være....?

Nei, meg er det i alle fall ikke, for jeg hadde helt andre planer.

 

Og hvem i all verden har etterlatt seg stua i et rot. Knapper, garn og ...kaffe...


Det kan vel aldri være....?

Nei, meg er det i alle fall ikke, for jeg hadde helt andre planer.

 

Og jeg kan ikke annet enn spørre igjen; hvem kan det være som har satt på strykejernet midt på natten, og dratt fram strykebrett og bare laget rot på stua....

 


Det kan vel aldri være....?

Nei, meg er det i alle fall ikke, for jeg hadde helt andre planer.

 

Nei, det tror jeg altså ikke noe på.

Nei, jeg............

Det kan vel aldri være meg, for jeg er jo av det fornuftige slaget.

 

#babykjole #strikk #hjemmelaget #håndarbeid #babystrikk 

 

 

 

 

Det har fullstendig stoppet opp i toppen

  • 13.07.2015 kl. 12:26

Det er helt fortvilende. Kjolen jeg strikker på har stoppet opp i toppen. Den vil ikke videre. Nå må jeg diskutere med den også. Ja, dere vet, har jo kranglet mye allerede underveis, ....helt med meg selv. Jeg skrev blant annet  om det i går. Nå krangler jeg mest med kjolen. Alt jeg foreslår videre, blir vendt og vridd på og ingenting fungerer. Det er jo egentlig litt dumt da, siden jeg hadde tenkt å bruke den om ei ukes tid.

 

 

Men midt oppi diskusjonens hete, skjer det noe der nede.

Så godt det er da, at når det stopper opp i toppen, kan det løsne i bunn.

 

 



 



 

 



 



 



 

Hva som videre skjer, er det ingen som vet. Men en ting er alle involverte enige i. Om den skal det ikke skrives mer, før den er ferdigkranglet.

 

#strikkakjole #strikkekjole #strikk #hjemmelaget #håndarbeid #heklekant

 

Nei, men der er det pinadø blitt hengt opp i treet igjen.

  • 12.07.2015 kl. 08:50



Ja, da mener jeg det strikketøyet som en idiot la opp til ... og  som ble hengt opp i tre her.

Ja, den kjolen som jeg kranglet så mye meg med selv om, at jeg til slutt bare gav etter og strikket marerittmidje på. Dette til tross for vettuge argumenter. Det skriver jeg nokså utfyllende om her.

Skjebnesbilde gjentar jeg her for dere, slik at dere virkelig skjønner galskapen i det.



Jeg strikket og jeg strikket, -hvit flettemidje, mens jeg tenkte; "men dette gikk jo ikke så verst". Og jeg følte at jeg var forpliktet til å si det til meg selv også, siden jeg tross alt hadde vært så sur. Så jeg sa; "men kjære, dette gikk da ikke så verst" og videre sa jeg noe jeg ikke helt forsto;  "jeg tror sannelig at jeg strikker en nokså lang midje". Det var nok gleden av og oppdage at det ikke var så fryktelig vanskelig, som gav det  utslaget. For hvor jeg skal gjøre av den midjen, er ikke så lett å forstå. Det er nå ikke helt sånn kroppen min er laget da, -for lange midjer, altså.

Så jeg strikket og strikket, lang hvit flettemidje.. Deretter holdt jeg strikketøyet opp foran meg og sa; "det ble da helt nydelig". Det var meg enig i, men jeg oppdaget fort rynkene i panna. Ja, særlig de rett over øya, de som har en tendens til å markere seg når ikke alt er som det skal. 

Det likte jeg slettes ikke, så jeg sa til meg selv: "du er vel enig, det er ikke bare noe du sier?" "Selvfølgelig er jeg enig, helt nydelig, Gjør ingenting at det er hvitt, det er jo sommer. Da er hvitt fint". Jeg ble en smule overrasket over svaret, men siden jeg ikke orket å gå inn i en krangel så nære innpå den forrige, la jeg meg på en lite konfronterende tone: "Hvitt er ikke helt meg, men den var nydelig uansett". 

"UANSETT???? Det var da som... " Men det var det selvfølgelig ingen som sa høyt. Det hadde bare vært å be om bråk. Jeg smilte til meg selv...mens jeg rakk opp hele marerittet. Ja, da mener jeg den lange, hvite midjen. 

 Og det skal sies, det et var ikke bare meg som ble overrasket over den vendinga.

 

 

 

Nå har jeg hørt at det på slike tidspunkt er lurt å legge bort arbeidet og gjøre noe helt annet. Siden alternativet for meg ble noe forefallende husarbeid, strikket jeg videre på den kjolen.

Jeg strikket og strikket, og da jeg var kommet et stykke, holdt jeg arbeidet forsiktig opp foran meg selv, uten å si noe. Da begynte bråket igjen..

 

 

 

"Du kan vel vise det meg skikkelig, du trenger vel ikke å gjemme det bort", var alt jeg fikk høre fra meg selv. Så skjelvende lar jeg meg få se utfallet av hele greia.

 

Mer skulle det ikke til for at jeg roet meg betraktelig, og la strikketøyet bort.

Ja, for litt forefallende husarbeid er av og til en nødvendighet, -og det orker jeg ikke å krangle på.

 

#Strikk #strikkakjole #håndarbeid #hjemmelaget

 

Jantelov -på facebook.

  • 10.07.2015 kl. 08:01

 

DET MÅ DA VÆRE MÅTE PÅ GRÅDIGHET!!

Jeg kvapp litt til, idet facebookstatusen traff meg der jeg satt på do, midt i natten.

Den var publisert på en håndarbeidsside jeg er flittig bruker av.

 



Jeg leste videre og tenkte; "Nei, men dette var da litt av en tullhøne", -og da tenkte jeg ikke på høna på do.

 

Statusen ble raskt slettet av administrasjonen. Raskt nok til å hindre baluba, heldigvis.

Likevel seint nok til at jeg fikk den med meg.

Og jeg, jeg sliter med å unngå baluba.

 

Budskapet i innlegget var som følger, og jeg advarer, dette er fri tolkning fra ho på nett på do på natt.

Du  dumme, slemme menneske som kan opprette en egen side og promoterer eget design og ideer, du har ikke lov å tjene penger på stakkars oss som bare helt frivillig er blitt medlem av siden din og som ikke vil se noen som helst form for noe som har med salg og kjøp å gjøre på facebook. Du skal ikke tro at du er noe.

Og jeg advarer igjen, det kan være at jeg oppfattet litt feil den stakket stunden på do. Og da beklager jeg, for den der kvalmen som fulgte, kunne jeg gjerne vært foruten.

Opplevelsen av at det faktisk legges ut en del slike statuser, kan være overdreven. Det kan jo bare være meg som overreagerer. Ja, det kan det nok. Men kan det også være sånn, ja, rett meg om jeg tar feil, at når de legges ut, er det typisk at det er sånne kvinneaktige mennesker som legger de ut, myntet på andre kvinneaktige mennesker? 

 

Kanskje det egentlig ikke hadde vært så dumt da, at facebook var uten promotering, kjøp og salg. En sideeffekt som ikke har noe med denne saken å gjøre, er at vi hadde blitt kvitt alle de der kjøpe-selge-bytte-sidene. Da slapp vi å holde på med sånn der gjenbruk og være miljøbevisste. Ja, og de der oppslagstavlene som finnes for forskjellige kommuner, de som påvirker oss til å kjøpe billetter til kulturelle begivenheter og offentlige arrangementer. Å, fysj, ja, dem hadde vi sluppet. Ja, hadde vi bare blitt kvitt den der reklamen, den som holder facebook gående, ja det hadde vært en befrielse.. Den regninga kunne vi jo bare betalt selv, - det hadde vi brukere vel gjort med stor glede? Eller?

Men ikke minst, og det som er viktig her, er at vi hadde sluppet unna alle de som tror at de er noe, som tar i bruk facebook til å markedsføre egne produkter. Ja, disse damene som utnytter systemet rått til å tilby unike, flotte varer, oppbygget gjennom mye slit og med hjelp av høy kompetanse. Grundere som jobber seg opp og frem og får til noe, skaper seg en inntekt.... ja, dem hadde vi også blitt kvitt. Og det er vel akkurat det vi vil, gjøre det så vanskelig som mulig for dem, å vise hva de kan og hva de har? Er det ikke?

 



 

Selv om jeg nok kanskje tror, at det er en liten del av oss kvinnemennesker som tenker sånn,

-så er den lille delen for stor.

Av og til tenker jeg, og rett meg om jeg tar feil; VI KVINNER ER KVINNER VERST.

 

 

En ting er i alle fall sikkert.

Det hadde vært godt med facebook uten jantelov.

DET FÅR DA VÆRE MÅTE PÅ SMÅLIGHET.

 

 

 #jantelov #facebook #kvinner #strikkeside #strikk #grunder  #håndarbeid 

Ikke TENK på det engang!!

  • 09.07.2015 kl. 02:58

Jeg er kjempegod på å snakke til meg selv. Som oftest hører jeg etter også.

I går var en sånn dag da jeg og meg hadde en god og forståelsesfull dialog.

Ja, det begynte i alle fall bra. Jeg putret sammen med meg og kosesnakket om den kjolen som i starten virket helt håpløs, men som jeg etter hvert har fått troen på. Ja, den som dere fortsatt kan lese om her ...og her.

 


Jeg sa til meg; "den blir da betraktelig bedre enn forventet". Det var meg helt enig i. Den skal være enkel. Hullmønsterstripene skal følge kroppen helt opp til skuldrene. Samme farge skal brukes. Alt dette var klart avtalt jeg og meg imellom. ENKEL, fordi armene mine skal synes.... og da kan det fort blir litt mye sånn helhetlig sett.



Alt var i skjønneste orden og i hjemmet var det harmoni, helt til jeg fant ut at jeg burde ha noe å måle etter. En strikkakjole jeg bruker mye og som jeg føler meg komfortabel i. Valget falt på denne, litt tilfeldig, men den passer meg egentlig godt.

Etter det var helvete løs. Jeg så det på meg med en gang.. blikket, kroppsspråket, den sitrende uroen. Gud som vi kranglet. Gjengir kun bruddstykker av bråket som nå kom, og da i hovedsak hva jeg sier, fordi det tross alt er jeg som er den mest fornuftige her.

 

IKKE TENK PÅ DET ENGANG.

Den midjen kan du se helt bort fra. Den er et mareritt.

Du lovte det var siste gang.!!! DU LOVTE!!!

Nei, nei, nei, NEI!!

Aldri mer, sa du!

Vi var enige, SE PÅ MEG NÅR JEG SNAKKER TIL DEG!!!! ENKELT, hører du, ENKELT!! Kjolen skal vær ENKEL!!

Jeg går ikke i gang med den marerittmidjen, det er garnbytting og øking og fletting og... NEI!

Hør på meg, HØR ETTER; Jeg kan være ferdig i morgen. Hør,- i morgen.

NEINEINEI!

Ikke tenk på det engang.

 

 



 

 

 Og for at dere virkelig skal skjønne hva bråket handlet om, drister jeg meg til å gjengi midjen i koder, fra en oppskrift dere allerede kan finne gratis på nett her.

 

 

Galskap, ikke sant?

 

 

 Men da jeg våknet i morges og virkelig skjønte utfallet av gårdagens konflikter, i all sin grufullhet, hadde jeg bare en ting å si til meg selv:

 

"IKKE SNAKK TIL MEG,

-IKKE TENK PÅ DET ENGANG!!!!"



#Kjolestrikk #strikk #håndarbeid #hjemmelaget #dropsdesign

TID ER TID OG PENGER ER PENGER

  • 08.07.2015 kl. 11:47



Tid er tid og penger er penger. Kom ikke å si noe annet.

I alle fall ikke hvis du lever i en håndarbeidsverden,

-og der lever det mest damer....

 

Der skulle det tatt seg ut å hevde at tid er penger.

 

Da kunne jeg bare sagt noe sånt som dette ved neste oppdrag; "Et par selbuvotter, ja, ca.15 timers arbeid, det blir sånn 150 kroner timen og med garn blir det"... og så tar jeg frem kalkulatoren og regner litt på det og sier; "2250,- kroner, men da spanderer jeg garnet"....og etter litt kundeprotester, kunne jeg videre si; "OK, du har garn selv ja, da blir det 2150 kr og da er timelønna dårlig og fradraget godt"

 

 

Ja, det skulle tatt seg ut det,

i vår koselige håndarbeidsverden,

-der det lever mest damer.

 

Nei, spark de som hevder at tid er penger inn på ei håndarbeidsmesse,

og la de få se på virkeligheten,

-der det ferdes mest damer.

 

 



Strikka og solgte et avansert mønsterteppe for noen år siden. Det var flaut, - å ta 2000 kroner.

 

 

Jeg hadde jo bare brukt sånn ca 500 timer på det + en 30 års lang kompetanse og arbeidserfaring i strikkeribransjen. Og egentlig trengte jeg jo ikke de pengene. For det er bare noe jeg gjør, på FRITIDEN. 

 

Så ELSKER jeg jo å strikke, burde jo være takknemlig for at jeg kan det,

-og for at jeg FÅR LOV å gjøre noe jeg liker. 

  

Ja, selvfølgelig;

Jeg kan, fordi jeg har øvd og slitt og lekt og lært gjennom mange år, -men det har tatt tid.

Jeg gjør noe jeg liker og gleder meg over, -men det tar tid.

 

Og tid har jeg ikke mer av enn andre, 24 timer i døgnet, er tilmålt oss alle.

Så vet vi alle at det tar tid å være mamma, være kjæreste, være yrkeskvinne.

Jeg elsker alt dette også.

 

business time concept

 

Men tid er ikke penger, tid er tid.

Penger er penger.

Egentlig er det tid jeg trenger, mer enn penger.

 

 

Gud bevares, det er da mye jeg må bruke tid på også, som jeg ikke liker, som jeg verken har mye kompetanse på  eller glede av. Men har hørt at det er ganske mange, som har en betydelig mer og bedre erfaring i slike må-ting, som jeg er dårlig på..

 

Da er det vel bare å bytte da. Tid mot tid. Produkt mot produkt. Har laget prislisten allerede.



Ja det skulle tatt seg ut det!!

 

 

smiley devil heart

 

 

 



 

Tilpasning og det kritiske punktet, -MAGEN.

  • 07.07.2015 kl. 13:47

Av en eller annen grunn fortsetter jeg å jobbe med det strikketøyet en IDIOT har lagt opp,

og som dere allerede vet alt om gjennom dette innlegget.

 

Det stiger oppover, -på pinnene

og på min indre skala for brukelighet.

Tiden er kommet til det kritiske punktet i tilpasningen,

-MAGEN.

 

 

Av en eller annen grunn, hadde jeg lenge en tendensen til å justere så brått inn med magen,

at strikkaklærne mine kunne brukes av modeller.

Synd at jeg ikke er modell da, selv om jeg ofte trodde jeg kunne klare å bli det,

ja til og med før siste tråd var festet.

 



Da jeg var 20 år, veide jeg under 40 kg. Jeg stod i speilet, og kunne stolt, helt uten pupper,

 fastslå at jeg var flink pike og kunne klare å nå alle de mål jeg satte meg i livet.

Men jeg gikk i alt for store klær.

 

 

Vel 10 år senere, veide jeg det dobbelte.

Stolt struttet jeg med babymage og ville synes,

vise hele verden hva jeg hadde klart.

Men jeg gikk i alt for trange klær.

 

 

Mye senere forstod jeg;

at det å klare og det å være, var to helt forskjellige ting. 

 

En gang holdt jeg på å dø. Da trengte jeg ingen klær.

På operasjonsbordet var jeg naken.

 

Etter det var kroppen min lenge kun besatt av en tanke; å ikke dø.

Og besettelsen for å være på den sikre siden, å helgardere meg mot døden,

gjorde at jeg ikke brydde meg om hva jeg hadde på.

 

Mye senere lærte jeg meg å leve. Det å være inne i kroppen min.

Ja, sånn funderer jeg mens jeg øker ut ..og inn... i lille lerke.  

 

Og så smiler jeg litt, for i ettermiddag skal vi kose oss, familie og venner,

med god grillmat og ren samvittighet.

 

og jeg vet da råd.



 #Flinkpike #sommerkropp #sk2015 #strikk #kjolestrikk #håndarbeid #tilpasning

 

 

 

 

 

 

 

 

MAMMA, KAN DU STRIKKE NOEN BABYKLÆR TIL MEG.

  • 05.07.2015 kl. 16:35

Ja, omentrent det kom min 17 år gamle datter og spurte meg om for noen dager siden. 



Hva svarer man på sånt????

Hva!!!! Frida, har det rabla helt for deg?

Hvordan kunne du ....   umodent og dumt, idiotisk???

Hallo...helt hodeløst... utdanninga da? Økonomi?

Hva innbiller du deg?

 

Nei, sånn svarer man vel ikke. Sånt noe stenger man inni i tankebobla si.

Blir uansett bare bortkasta lyd, som ikke virker.... for noen.

 

Så jeg svarer på det hun spør om; "....kan vel fikses, trenger du det snart..?"

"Neida", sier hun "....om en stund, et par uker eller tre, tror jeg. Du har god tid".  

 

Aha, hun skal gi det til noen. Jeg får et oppdrag.

Et strikkeoppdrag, ikke et bestemoroppdrag.

LETTELSESFØLELSER.

Tankebobla tømmes for orda med utheva, tykk skrift og fylles med sarte, søte, yndige ord.

Dem kan man godt kaste bort litt lyd på. Sånt noe virker... for alle.

 

Legger opp med rosa garn..

Drops baby merino.

Rundpinne 2,5

 

 

 


Får lyst å kopiere mønsteret i den digre monsterkjolen (som jeg av en eller annen grunn strikker videre på)

og lage den bitteliten og søt.

Gjøre opp for min egen idioti.

Som mange allerede har fått inngående kjennskap til gjennom dette innlegget.

 

 

 Så istedet for 600 masker, blir 200 lagt opp.

Og så strikkes det samme hullmønsteret i striper oppover skjørtet,

- akkurat som i monsterkjolen.

Nå får vi bare håpe at babyen er av det feminine slaget.

Rosa babykjole gjør seg dårlig på nyfødte med tut. 

 

#babykjole #monsterkjole #babystrikk #babysnakk #strikk #familie #håndarbeid

 

Familien min er KJEMPEHELDIG som har en så flink strikkemamma

  • 04.07.2015 kl. 13:08

 

Helt sant. De er kjempeheldige. Ofte blir jeg fortalt det av andre også. For at jeg bare MÅ forstå..

Bare se på babybildene av Frida. Strikkinga tok helt av da jeg ventet henne for snart 18 år siden, et vell av vakkert babystrikk bare veltet ut av flinke meg. Se så glad hun er for denne hentedressen. Er det rart hun smilte tidlig? 

Etter hvert ble det mer dongeri og hettegenser. Er fortsatt en veldig glad jente.... Tror det er pga de selbuvottene flinke mammaen hennes gav henne for en 3-4 år siden. Er det mulig å være mer heldig?

Anna foreksempel. Som nå er 12 år har fått akkurat det hun vil ha. Ja, av strikkaprodukter altså. Jeg tilbyr henne stadig nye hjemmelaga stikketing. Etter å ha vært gjennom oppskrift etter oppskrift... var det en mariusgenser ho jubla mest for at jeg tok fatt på; "Okey, da mamma, men ikke sånn vanlig da. Må være noe kult som ...ja ...ehh ...litt uvanlig, da".



 

Hette på rundfella mariusgenser og lilla marius i stil med hundegenserne, finnner du ikke i hvilken som helst familie. Ho hadde de på seg under hele fotoshooten. Begge gangene. Så heiv ho nike- buksa på seg og bergansjakken selvfølgelig,  før ho la av gårde ut med vennene sine. Men ho var i alle fall i kjempegodt humør.

Brage på snart 11 år, er nok den heldigste av de alle. Strikkka han genser i eget design. I en garnkvalitet som ikke klør... neida Brage; "Den skal ikke klø!!".  Her vises den hengende i et blomstrende tre, mens vinden rusker i den. Det er bare for å understreke hvor unik den er.



På kalde vinterdager, tar han gensern fornøyd og glad på seg, og før skolebussen går, svipper han innom garderobeskapet for å ta flisjakken med. Ja, sånn i tilfellet den designergreia begynner å klø. Men glad er han, ja det skal han ha. Veldig heldig.

Og sånne blide gutter fortjerer noe helt spesielt mariusaktig. Og siden han har Ylvis som gode forbilder, ble det "Foxmariusvest" på ham. 

Det er klart Brage gleder seg til hver en eneste bursdagsinvitasjon, for da kan han endelig få anledning til å bruke den flotte og spesielle vesten. Det hadde han da sikkert også gjort, hadde det ikke vært for bekymringen rundt det at det kan bli for varmt. Ja, siden vi nå bor her opp i varmeste nord. Der kan det fort skje...

Der er han litt lik pappaen sin. For det er jo en grunn til at denne jakka, ligger lagret i skuffen; "omgjøring til sofaputer".



Jakka strikka jeg for over 20 år siden på pinne 2,5. Ja, dette sier jeg bare for at det skal forstås hvor flink jeg var tidlig i livet og at han, mannen min var umåtelig heldig som traff meg.

Men jeg har jo alle mine i tankene, døgnet rundt. Derfor blir jeg bare glad når Royen min bruker denne istedet for alle de varme strikkagenserne den flinke kona har strikket.



Da slipper han den der overopphetingsproblematikken, som fort kan skje her nord... Han har også fortalt meg at Rosenborg er best. De har noe med seg som heter 4-3-3, det er det som funker. Det vet jo alle. Jeg elsker denne mannen. Han forteller meg ogå ofte at han er heldig som har meg. Klart det. Jeg er jo en flink superstrikker.

 

#hjemmelaget #hjemmestrikket #flinkpike #heldig #Strikk #familie #strikkemamma #familie

Hvis Michel kunne skrive dagbok...

  • 03.07.2015 kl. 21:28

 

 


...ville ho kanskje ha skrevet...noe sånt; 

"... god armkrok i natt ......vandret på tre bein ut å tissa masse på kladden...ekstra god frokost.......Sov heile veien i bilen....snille dyredoktora. . . Vondt med stikk i låret....huske ikke mer.... våknet i bilen...... Hyl og skrik...bæsj og tiss...medisina. Sovna. Hjem...sove....sove....hyl...medisina....sove....sove... hyl...medisina...spise...spise.....sove....drikke...sove.. gråte...gråte.... (matmor skjønner ingenting) gråte enda mer.....Ahhh tisse maaaasssse på matmor... sove "

 

 

Så hadde ho sikkert tenkt. "Ho går visst aldri på do ho der matmora mi... " Pst...akkurat der har ho kanskje rett. 

Hvis matmor hadde skrevet dagbok hadde ho sikkert skrevet noe sånt; "Dritdag. . Vondt å holde på noen man både har tapt hjerte til og som har det vondt..... stort håp for rask bedring....  tisser en annen dag".

Og så holder hun strikkepinnene gående mens ho beundrer en liten fredfult, dopet Michel. 

 



 Hvis Lavendel kunne skrive dagbok hadde hun helt sikkert skrevet dette; "Nå må Michel slutte å sove før jeg døøøør av kjedsomhet". 

 



#benbrudd #smerter #sykhund #hundekos #valpekos #russisktoyterrier

Klutedialog

  • 03.07.2015 kl. 16:58

 



 

 

Dialog, tatt fra en scene for kort tid siden.

 

Nordnorsk kvinne med litt lite søvn bak seg; " Koffør ligg det en rosa klut i oppvaskkommen??? "

Trøndermann som har levd ned nordnorsk kvinne med litt lite søvn bak seg i over 20 år; "Ka du meeeeneeeee?"

Nordnorsk kvinne med litt for lite søvn bak seg; "(oppgitt) Du veit åsså at på kjøkkene bruka vi bærre de kvite klutan!!"

Trøndermann som har levd med nordnorsk kvinne med litt lite søvn bak seg i over 20 år:  "Mæn dær e itj fleeeereeee kviiite kluuuta i skofffa."

Nordnorsk kvinne med litt for lite søvn bak seg; "Slutt å tøv. Vi har ju masse kvite kluta!!" 

Trøndermann som har levd med nordnorsk kvinne med litt lite søvn bak seg i over 20 år; "Kanskje dæm e i sjittnklærneeee. Vi mååååå vel sætt på no vask, sjø".

Nordnorsk kvinne med litt lite søvn bak sæg; "Sjettnklea og sjettnklea. Æg syns nukje vi gjør anna enn å vask klea i dettan huse..!! E sjitlei a sjettnklea".

Trøndermann som har levd med nordnorsk kvinne med litt for lite søvn bak seg i over 20 år; "Mæn dær e ju engen....kvi.... (ser ned i avisen)"

 

Dialog slutt.

 

Senere på dagen pusles det inne på vaskerommet hjemme hos oss. Da tenker jeg; det er da helt unødvendig av ham å rote der inne nå. Jeg har jo allerede fått beina på bordet og kommet i rette posisjon for å løse en aldri så liten klutefloke


#kjøkkenklut #klutealong #klutedilla #hjemmelaga #håndarbeid #strikkaklut #strikk  

Men hvilken IDIOT har funnet på dette da!

  • 02.07.2015 kl. 12:16

 

Ja, da tenker jeg ikke på den IDIOTEN som har hengt opp et strikketøy i et tre på en regnværsdag.

Da tenker jeg på den IDIOTEN som har lagt opp 600 masker med lille lerke på rundpinne 3, og trodd at det kunne bli noe brukelig.

Og den IDIOTEN som trodde at lengde på 80 cm var nok, sånn jeg så meg tvunget til en ekstratur til utlandet (Sortlland) for å få tak i 120 cm pinne.

Jeg lurer videre på hvem den IDIOTEN er som har bestemt  at jeg skal bli ferdig med denne til å bruke den om 3 uker.

Og får jeg vite hvem denne IDIOTEN er som har funnet ut hvordan man kan bruke 4 nøster på 10 cm og tro at 14 nøster er nok til å dekke det mest nødvendige på denne kroppen, hadde jeg fortalt henne at dette rett og slett er ren IDIOTI.

 



Ryktet sier at denne IDIOTEN var observert i går kveld, i min egen stue, og er en person som tar i bruk enkle løsninger. For en IDIOT.



 

 

#håndarbeid #lillelerke #strikk #strikkakjole #idioti

Tone

Mamma, kone, sykepleier og strikkeslave. Her er hverdagen min i garnets floker, -på godt og vondt.

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no