En nokså forvirrende dag.

  • 29.02.2016 kl. 20:32

I dag er en sånn dag med masse forvirring. Ja, jeg var helt uttafør allerede i morges. Det er nå ikke annet å vente, når man har vært på skitur hele natta. Ja, det var ikke bare en skitur, det var PÅSKEVANDRING med salmesang. Og selv om jeg hater skiturer, så var ikke det med ski det mest slitsomme. Det var heller å organisere og motivere hele skolen til min sønn Brage, til å være med på denne skituren. Nei, ikke hele skolen nei, lærerne fikk fri selvfølgelig. Det var bare ungene som måtte bli med på den skituren, og bidra med underholdning og håndarbeidsprodukter som skulle selges, -til alle sykehjemspasientene, jeg også fikk med på den skituren. Ja, uansett alder og diagnoser, fikk jeg ALLE på sykehjemmet her i Bø også med på den turen, bortsett fra personalet da, de fikk selvfølgelig fri. Det var bare pasientene som måtte opp og ut på ski -helt til Skårvågen, på PÅSKEVANDRING. I Skårvågen var det altså PÅSKEMESSE, i god tradisjonell,... ehhh... katolsk stil, med salg av håndarbeidsprodukter, til inntekt for flyktningene. Og når jeg tenker meg om, var det vel heller ikke selve den turen og organiseringa av den jeg slet mest med i natt. Nei, det var å bli ferdig med alt det håndarbeidet som skulle selges på den påskemessa, som var verst. Jeg heklet og jeg strikket, mens jeg kjeftet og organiserte og fikk folk opp og med på ski. Ja, jeg lagde til og med en og annen julemus, i hui og hast, selv om det egentlig passer seg dårlig med juleprodukter, sånn på en påskemesse, mener jeg.



Så da jeg våknet i morges, var jeg engentlig glad for at klokka ringte og at jeg ble befridd fra hele greia. Utrolig krevende med sånne drømmer.

Men jeg skal innrømme at jeg sov litt lenge i dag. Ja, for jeg har jo vært en uke på feriereise og så var det rett på helgejobbing. Så når endelig hverdagen kom og man kunne slappe litt av etter helg og ferie, da er det godt å sove litt utpå. 

Men i morges, så snart jeg er blitt realitetsorientert av meg selv om at en drøm, bare er en drøm, og jeg er ikke totaltraumatisert heller, av den natta, -kommer jeg på hvilken dag det er i dag.

Det er en sånn dag, der jeg skal reise i mange timer, for å sitte på et sykehusventerom en stund, for å få ta et CT-bilde som bare tar noen få minutter. Og når jeg tenker på det, så tenker jeg ikke først og fremst på hva det CT-bilde vil vise, eller på hva jeg skal ta opp av fryseren til middagsmat når vi kommer hjem, eller på hvilke klær jeg skal finne fram til turen. Nei, ingen av de delene tenker jeg på denne formiddagen. Jeg tenker; "HVA I ALL VERDEN SKAL JEG STRIKKE PÅ HELE DEN LANGE TUREN".

Jeg holder jo på med den genseren i hverdagsalpakka.



Og jeg er nesten ferdig med det siste ermet. (HA! Der klarte jeg å få det helt riktig, tror jeg. BØYNING i rette kjønn. ET ERME, ERMET!!! Jubelbrustakk ). Dilemmaet er at ermet blir ferdig lenge før jeg er kommet til sykehuset, og da starter jo et mønster i flere farger. Jeg kan ikke strikke mønster i flere farger, når jeg kjører bil. Ja, selv om jeg ikke sitter bak rattet, klarer jeg rett og slett ikke det. Jeg blir så bilsyk av å se på strikketøyet når jeg strikker i bil. Og såpass vet jeg om sykehusopphold, det er ikke lurt å være syk når man skal dit. Nei, man skal ha overskudd og føle seg i ganske god form for å gå inn de dørene. Så strikke særlig lenge på den hverdagsgenseren, det kan jeg ikke i dag iallefall.

Men problemet er  jo ikke særlig stort da, ikke noe å lage så mye pes rundt. Det er egentlig bare å ta med noe restegarn, Noen nøster av det babyalpaca-silk-garmet, jeg har en mengde av. Jeg har hørt at det blir etterspurt luer på noen sykehus, pga det med bivirkninger av Cellegift og håravfall og sånt. Da er jo dette myke garnet perfekt til et sånt formål.

Da oppdager jeg at BYPINNEN, ja den der ekslusive kubepinnen som jeg kjøpte i storbyen, den sitter på hverdagsgenseren.


 

Og har man først kjent på opplevelsen med sånt eksklusivitet, så går man ikke tilbake til sånt man brukte før i tiden, da mener jeg tiden før ferien vår i forrige uke. Nei, det ville jo vært et tilbakesteg, så her må det strikkes ferdig, det ermet altså, så man får pinnen frigjort til luestrikk. Det er bare å pakke mest mulig med i den STORE baggen og håpe det ordner seg rundt neste sving. Iallefall i en av alle de svingene vi skal rundt før vi er på Sykehuset.

 



Ja, det går egentlig såpass fort i mine indre personlige svinger også i dag, så på et sykehustoalett, en god stund senere, oppdager jeg at ikke alt er kommet på kroppen rett vei denne morgenen. Men gode Gud, jeg har da klær på, så sånne bagateller får en heller leve med.

Jeg oppdager også at jeg slett ikke har fått frigjort den pinnen heller. Det gikk ikke så fort som jeg trodde. Men om det har med ERMET eller ARMENE å gjøre, skal være usagt. Det kan ha noe med hode å gjøre også, at jeg har en tendens til å feilberegne tiden det tar å strikke et erme med to armer (Bingo igjen).

Da var det jo kjempebra at vi måtte på NAF en tur.... ja, at den oljelampa begynte å lyse, og vi måtte vente der på et oljeskift en GOD stund. Sånn at jeg fikk frigjort den eksklusive kubepinnen og fikk starta på et luestrikk.
 



Godt hjemme igjen, konstanterer jeg at jeg har egentlig alt for mye å ta meg til. Ja, i tillegg til å lage middag, rydde hus og hjelpe til med lekser og alt sånt som også kan kreves av en håndarbeidsdame. For om jeg tidligere på dagen lurte på hva jeg skulle gjøre av håndarbeid på den lange turen, ja, da er ikke dilemmaet blitt noe mindre nå. For mønsteret skal på, og det MÅ jeg bare få sett den dagen som heter i dag. Iallefall litt av det, en start. Samtidig så er det klart at den lua må bli ferdig, for den der eksklusive kubepinnen, sitter jo der nå....

Jeg er ikke bedre enn at jeg blir litt forvirret av sånt.



Men i natt skal jeg iallefall ikke på påskevandring. Der går grensen.

 

#Håndarbeid #bilstrikk #gal #forvirret #Strikk #Dinglemus #Dilemmaer

Jeg strikker på en arm.

  • 28.02.2016 kl. 21:57

Jeg pleier det, å strikke armer. Det er iallefall det jeg pleier å skrive. Ja, at jeg strikker på armer, altså. Det har dere sikkert kunne lese til det kjedsommeligeher på bloggen min. Jeg kan foreksempel skrive; "Nå er jeg i gang med å strikke armer, men det går betydelig saktere...."... Sånn kan jeg holde på, å lure folk helt opp i stry. For skal jeg fortelle en hemmelighet, -så kan jeg ennå ikke strikke armer, nei, det skal da være måte på strikkeferdigheter. Iallefall er jeg ikke særlig dreven på det ennå, det å strikke armer, altså.



Som regel er det ermer jeg strikker på, når jeg påstår at jeg strikker på de armene. Ja, som nå, -det er altså bare ERMER.

 



Eller, NEI, DER GJORDE JEG DET IGJEN!!... Jeg lurte dere. Sorry, altså. Man kan da ikke strikke på ERMER. Man strikker jo alltid bare en om gangen, for man har jo ikke mer enn to ARMER. Og med to armer, kan man bare strikke ET erm. Så for å rette opp alt det jeg har sagt tidligere, så strikkes det her, ET ERME. Ja, jeg håper ikke det virket forvirrende, for akkurat nå mener jeg bare å være avklarende.

Men så feil er det heller ikke, for to ermer skal en genser ha, og det ene er underveis, festet til den sjøgrønne bolen, mens den andre er OGSÅ underveis. Ja, da menere jeg ERMEN og ikke ARMEN.

 



Heldigvis fikk jeg en hyggelig tekstmelding som mente det var litt bestialsk at jeg strikker armer. Det er klart at når jeg først tenker meg om og innser at gensrer har ermer og mennesker har armer, så skjønner jeg mer av problemstillingen. Ja, det skulle litt mer til enn at jeg tenkte meg om, jeg måtte lære det, -i en alder som nærmer seg femti.... Men bestialstk... Nei, det hadde jo vært kjempekult. Tenk å kunne det, at man virkelig klarte å strikke armer.

Det var da også litt kult å få den meldingen fra akkurat den læreren som forsøkte å undervise meg norskfaget i min ungdomstid. Jeg tenkte jo selvfølgelig å tøffe meg litt, som jeg også hadde en tendens til å gjøre i min ungdomstid, så jeg sa klart å tydelig ifra; "Æg klare nok å strekk arma åsså, bærre æg øva nok, det gjeld å ha trua!!" .... Ja, det var riktig så ordrett det, NESTEN rett etter ordboka.... Og læreren som er av den hyggelige sorten, sa at det ville ikke forundre.....

... og AKKURAT DET, forundra meg litt. For tenk at selv min tidligere lærer mener at det skal kunne gå an å strikke ARMER. Ja, da kan det jo ikke være helt umulig.

Men bare sånn for å avklare all forvirring, og i fall det er noen som lurer, -foreløbig strikker jeg bare på ET ERME. De der ARMENE de får jeg ta ved en annen anledning.

 

#Norsklærer #Ermer #Armer #Strikkegenser #Håndarbeid

 

 

En nervepirrende hotellnatt

  • 26.02.2016 kl. 20:52

Det ble en nervepirrende hotellnatt i natt. Ja, den siste natten på ferien vår. Og vet dere hva denne jenta gjorde da? Ja, ho sov. Frida sov gjnnom hele dramaet. Men det skjerfet, som forårsaket en god del hjertebank og spenning, ja, det fikk ho, selv om det ikke helt gikk i de samme nyansene som hårfargen hennes. Men sov da det ble til, ja, det gjorde ho.

 



For allerede tidlig på kvelden, mens skerfet ble strikka på, skled ho inn i drømmeland. Mens jeg strikka dobbel perlestrikk og sydde sammen til et tubeskjerf, drømte jenta de fredeligste drømmer.

Det var bare det, at når skjefet var ferdig, satt jeg igjen med et helt nøste Cloud. Og i natt tenkte jeg, hva i all verden skal man gjøre med et nøste Cloud? Flyet hjem til nord, går før noen strikkebutikker i Oslo tenker på å åpne på morgenen, og her sitter jeg under en dyne på et hotellrom, med bare et nøste Cloud. Hjemme har jeg aldri sett eller hørt noe om det garnet, så det er lite håp om å få kjøpt noe mer av samme sorten. Ja, sånn for å komplettere og lage noe vettugt av det, mener jeg.

 

Et nøste er for lite til noe som helst,.....bortsett fra ....muligens.....ja, å kanskje hekle noe på det skjerfet som jeg allerede har sagt meg ferdig med. Det er bare å slukke lyset og gjøre klar for nattero. Leselampa gir mer enn nok lys til å få laget noen vifter på det skjerfet.

Da var det enda godt at jeg allerede hadde investert i en gullskimrende heklekrok samtidig med det Cloudgarnet, sånn i tilfellet det skjerfet skulle bli et heklasjerf istedet for et strikkaskjerf. Men nå skal jeg jo bare se hvordan det blir med noe heklerier på det skjerfet som egentlig er ferdig, før jeg legger meg og finner søvnen, jeg også.

Bare noen få vifter, for å se at det funker. 7 staver i vifte, det blir vel bra?

Men midt under den leselampa, starter altså hjertebanken. Ja, jeg vet ikke hvordan det er med dere, men sånt noe er nok til å starte drama i denne kroppen her. Ja, jeg ser jo etter bare noen få vifter, at det går noe uhorvelig mye garn til den saken, og ET nøste er nå engang bare ET nøste.....

Nå kan jeg iallefall ikke legge meg ned til å sove. Nei, man kan da ikke sove med en slik spenning i kroppen. Det går ikke. Iallefall ikke for denne dama her. For etter hvert som vifter blir til langs med kanten på det lilla tubeskjerfet, minka det faretruende fort på garnmengden.

Og Frida sover i sin fredeligste søvn

Tiden går, og nervene er i spenn. Det blir jo bare tull om jeg skal få for lite Cloud nå, etter alle de nattetimene, som jeg ikke greide å sove, fordi jeg måtte finne ut av om det ble nok garn til å komme rundt.

Før den siste distansen, må jeg legge det fra meg og trekke pusten dypt et par ganger. Det ser ille ut, -faretruende knapt ut, -med garn.

Og Frida er langt inne i drømmeland.


 

Men når siste maska er hekla, er det ennå noen centimeter garn igjen, og jeg reiser meg og kaster den siste trådstumpen i søpla. JESS, det gikk.... AKKURAT, med noen få centimeter.. Og alt inni denne kroppen roer seg også.
 

Men hva er klokka blitt??? Hvorfor i all verden sitter jeg og hekler på et strikkaskjerf til langt utpå morgenen, bare for å se om garnmengden holder? Jeg har uansett ingen mulighet for å anskaffe mer, før flyet letter??? !! Hva tenker jeg på?

Tenåringen min, den mest fornuftige av oss denne natten, sover sin fredeligste søvn.

Men når det først bare er noen timer til den vekkeklokka ringer, og vi må opp, kan jeg jo likegodt fikse på den drømmegenseren. Bare tull å legge seg til ro nå. Kommer bare til å bli så tungt å våkne når den klokka ringer likevel.

Og litt oppmuntret av at det gikk så godt med det skjerfet, rekker jeg opp hele ermet til drømmegenseren for å strikke en ny. Ikke vet jeg helt hvorfor jeg fant ut at orange, ikke passet seg til den genseren denne natten. Men ny erm ble startet opp, og jammen ble det ikke et godt stykke, før klokka ringte, - og trett, nei det var jeg ikke i det hele tatt.



Trett, NEIDA. Det ble jeg ikke før jeg kom på flytoget, -og i flyet, - og i flybussen, -og på sofaen hjemme i stua vår.

Men skjefet, som laget all den spenninga i natt, det er iallefall tatt i bruk. Ja, av ei som er betydelig mer opplagt i dag enn det mora er.



#tubeskjerf #hjemmelaget #garn #cloud #håndarbeid #strikk

NEI, dette var altså ikke en del av avtalen!!

  • 25.02.2016 kl. 20:55

Hva! Lilla garn midt i en lovnad med nulltoletanse for nye garninnkjøp. Nei, det var slettes ikke avtalen. Hva skjer? Lærer jeg aldri??

 

 

Hvorfor i all verdens navn og rike går jeg til innkjøp av noe sånt og setter i gang med lilla skjerfstrikking, midt i ferien. Jeg har jo forbudstid,

- og mer enn nok med drømmegenseren. 



Jeg må være særs god på overtaling, siden jeg klarte å få meg selv på trua om at lilla garn var påkrevd. Ja, jeg sa til meg selv at at det kom til å bli helt nødvendig med et lilla skjerf. Jeg mente det også. Det var ikke noe tull. Jeg var ikke sein om å la meg overtale, nei, jeg tok pointet med en gang.

Joda, jeg tror egentlig at jeg er ganska så god på det med overtalelse. Det fikk datra mi, ho Frida merke denne ferien. For det var heller ikke avtalt at ho skulle til frisør i dag.  Nei, det var det ikke. Det var ingen som hadde tenkt før denne ferieturen vår, at ho skulle bruke halve torsdagen i frisørstolen og bleke ned hele det lange mørke håret, for så å sette inn farge. Ikke før mora syntes det var en knakende god ide.

 





Ja, jeg kan virkelig det der med overtalelsesteknikk. Ja, MOTIVERING kan det også kalles. Og glad er jeg for at jeg har den egenskapen, og at jenta er lett motiverbar. 

For ho ble utrolig flott med lilla hår. 

 





Og når jeg er så god på motiveringsarbeid, skulle det bare mangle at jeg ikke også skulle klare å overtale meg selv. Ja, klart jeg må ha garn og pinner. Lilla hår krever lilla skjerf. 

Så cloud og nye pinner måtte anskaffes, midt i forbudstiden. Men må man, så må man. Værre er det ikke. 


 

#motivering #overtalelse #strikk #håndarbeid #hjemmelaget #strikkeskjerf.

Det kan jeg skylde konduktøren for, TUSEN TAKK!!

  • 23.02.2016 kl. 10:26

I går gikk turen med tog fra Moelv til Oslo. Der møtte vi på en kjempehyggelig konduktør. Siden det stod Drammen på det skiltet i togtaket, ble jeg en smule usikker på om det var rett tog vi hadde gått på. Ja, nå er det sånn at jeg har bodd noen år ved Tyrifjorden, så jeg er ikke helt udugelig i geografien her nede. Jeg ble bare en smule bekymret for at toget gikk nord for Tyrifjorden, rundt Mjøndalen til Drammen, og stoppet der. Så når man blir usikker, så henvender man seg jo til konduktører, gjør man ikke? Litt dumt å havne i Drammen når man skal til Oslo.

Så jeg spurte da.... om vi hadde gått på feil tog. Han var så grei, han konduktøren, at han svara meg ikke i det hele tatt. Nei, han var nok litt usikker selv, så han spurte meg; "Hvor er Drammen da?" Jeg ble litt satt ut på grunn av han der superkonduktøren, så jeg sa; "Vet ikke ".... Ja, det er jo dumt å villede en som jobber i bransjen, det skal jeg ikke ha på meg... " Da svarte han, ganske så ordrett: "Ja, det var ikke alle som stod i det faget på skolen", ...og så klippet han i billetten min, -og så klippet han i billetten til datra mi, som var helt svart i blikket. Det var en hjelpsom konduktør det, som kunne fortelle meg hvor elendig jeg var i geografi foran en hel kupe med passasjerer. 

Nå var det sånn at jeg hadde tenkt å sove på det toget, ja, hadde rett og slett planlagt å ta middagskvilen min der. Men sånn gikk det ikke. Det kan jeg takke han konduktøren for. Jeg er så glad for at jeg alltid har et strikketøy tilgjengelig, for jeg bare MÅTTE la pinnene gå. Ja, jeg hadde så mye MØKK innabords, som satte FART i meg, at pinnene gikk som noen trommestikker, i en ræserfart, .... i to timer. Så da vi kom frem til Oslo, var hele bolen til den drømmegenseren ferdig, -og det kan jeg takke han hjelpsomme konduktøren for. TUSEN TAKK. 

 



 

Heldigvis fikk jeg overtalt datra til å hive oss rett i shoppinga, med en gang vi kom til Oslo. Ja, ikke det at ho var så tung å be. Men jeg hadde mine baktanker. Ja, bak i hodet, foregikk det et voldsomt stort vurderingsarbeid. Jeg hadde nemlig glemt å ta med fempinner til ermene. Jeg vet det er dårlig planlegging og utilgivelig for en strikkedame å ikke tenke lengre, men da er det godt at det finnes butikker som selger sånt noe i Oslo også. Og heldigvis kom vi forbi en sånn en, ehhh TILFELDIGVIS, midt i shoppinga. Jeg stakk inn, -skulle bare ha noen pinner.... Ja, for sånne dyrebare lovnader om å ikke kjøpe mer garn før alt det andre er ferdig, sånne lovnader det slenger jeg tidt og ofte rundt meg. Og hver gang er jeg overbevist om at jeg skal klare å holde dem. Desverre ble jeg ferska med bildebevis denne gangen.





Men da jeg ble gjort oppmerksom på at jeg ikke så pinner, men på garn, av en vennligsinnet datter, så rettet jeg opp fadesen med en gang og kjøpte det som trengtes. 



 

 

Og på et hotellrom sent i går kveld, begynte ermen å ta form. Men det gikk betydelig tregere enn på det toget. Det kan jo være at jeg var noe trett fordi jeg hadde skippa den middagskvilen.




Det var synd i grunnen, at vi ikke tok med han hjelpsomme konduktøren hit på hotellrommet, sånn at det kunne bli litt fart på den strikkinga mi igjen. Fort gjort da, at erma hadde vært ferdig nå på morgenen. Ja, og så kunne jeg fått takka ham, at han gira meg sånn opp til all den strikkinga på toget. TUSEN TAKK

 

#konduktører #strikking #strikkegenser #garn #strikkepinner 

Det har skjedd et MIRAKEL

  • 21.02.2016 kl. 16:11

Jammen meg har det ikke skjedd et mirakel. Den perfekte jakken som jeg skrev om her, er plutselig blitt passelig til den ikke fult så perfekte kroppen. Den i babyalpaca silk. For et MIRAKEL!!!! Den går helt igjen og enda er det litt plass der midt foran, før det strammer.

Jeg er i grunnen ganske god på sånne mirakler. Men det kan være stevsomt også. For å trekke pusten helt inn og holde den der, samtidig som man strammer opp alt som er å stramme, kan bli fryktelig strevsomt i lengden. Vanskelig å være sosial da, for pratinga går ikke helt uanstrengt, kan man si. Nei, slitsomt er det rett og slett, på flere måter, sånne mirakler. 

 




Men prøving må til, -for på skal den etter at knappene er satt i. Skulle bare mangle. Det ble sånne brune denne gangen. 

 



Men jeg har en sånn følelse at det bare er å gi opp å bruke den jakka med det første. For her vi er i Biri, foregår det mye på kjøkkenet, nesten hele tiden. Ja, vi tok turen innom min far og samboeren. Her blir vi et par dager, og her står det ikke på matstellet, kan man si. Nei der er det tett mellom serveringene. Så etter hvert skal det en del til for å klare å holde magen tilstrekkelig inne bare med å holde pustn og stramme opp, -ja, med det en har å stramme opp med da. 

Jeg sniker jo en del på kjøkkenet innimellom. Bare for å sjekke forholdene....

 



 

Før jeg sniker meg tilbake til sofaen og sløver helt, -sammen med det Drømmegenseren. En hel del flere masker er lagt opp på pinnen denne gangen. 280 akkurat, i Hverdagsalpakka fra Du store alpakka. Og det må nesten til, vil jeg tro....

 



 

For fremover nytter ikke å bare holde pusten, - ikke her i huset iallefall. For her skal det prates og nytes. Her er det andre ting som teller, enn flate mager i perfekte jakker. 

 



 

#ferie #håndarbeid #alpakka #strikkejakke #mat #familie

Fra BESTEMORSYKEN til DOLLEDAMENYKKER

  • 19.02.2016 kl. 22:36

Nå er kuvøsa klar for fryseren. Den ble ferdig i kveld. Nå skal den kjøles ned før den drar videre til varmere strøk. Genser, tubesokker, lue og teppe.



Det tok sin tid, og jeg ble jo bare sykere og sykere av hele greia. Det ble egentlig ganske så heftig å være sånn bestemorsyk. Så det er godt det er over, og jeg kan legge hele saken på is.

Fikk heldigvis en pause fra hele greia i dag da jeg dro til Sortland. Hadde en avtale med ei på Tip Top. Ja, det er altså en en frisørsalong der borte som heter det. Jeg tror ikke de har tatt det navnet, altså Tip Top, fordi alle som drar dit må føle seg helt tipp topp. Nei, da hadde de ikke sluppet inn meg, for å si det sånn. For jeg følte meg mye mer som en grå mus enn en tipptopper, før jeg dro innover. Se bare her, virkelig en grå mus.

 



Men denne musebestemora fikk komme inn på Tip top. Og da jeg var der, trylla Frisør Veronica frem Dolledama i meg. Ja, da jeg dro derfra var jeg ganske så overbevist om at jeg var blitt DEN Drømmedama, og var klar for ALT.

 


 

Først og fremst var jeg klar for en megafortjeneste. Ja, Drømmedamer, de fortjener jo noe helt spesielt. Jeg mener, har man først dollenykker, så har man det. Da var det innmari kjekt at frisør Veronica hadde vist meg akkurat det rette ukebladet i fargepausen, sånn at jeg fikk se Drømmegenseren.

 



Så allerede der på Sortland i dag, ble jeg enig med Dolledame meg, at denne genseren skulle på pinnen fortere enn svint. Ja, jeg spurte meg selv pent altså, for det må man med Dolledamer. Sånne skal behandles med verdighet, det er viktig.  Jeg spurte; "Synes ikke du også Dolledame, at denne genseren er perfekt å lage nå?" . Det var meg selv Dolledame helt enig i, og det var nesten som om vi omfavnet av pur glede.

Det fine med det hele, er at jeg allerede hadde en mengde alpacagarn hjemme, der i restegarnlageret, som godt kan brukes til en slik genser. Fire forskjellige farger, som bare venter på et mønster. Mønsteret av Drømmegenseren.

 



Det er jo perfekt, tenkte jeg med meg selv. Ja, det gjorde jo at jeg ikke trengte å handle noe garn på Sortland i dag. INGENTING!!!.

 

Det gjorde jeg jo selvfølgelig heller ikke.....

Eller, - det gjorde jeg NESTEN ikke.

Jeg handla jo bare et bittelite nøste.

 



Ja, det var bare på 150 g. Det er jo NESTEN ingenting.

-iallefall ikke for ei DOLLEDAME.

 

#dolledame #strikk #frisørtime #strikkforlivet #drømmegenseren.

NEI, det her blir jeg jo bare syk av.

  • 18.02.2016 kl. 21:47

I dag har jeg stikket veldig mye. Jeg strikker på kuvøsa, altså de greiene som tilsammen kalles for kuvøse når man gir det til STRIKK FOR LIVET. Det gjør man når man strikker til de barna i Tanzania som er for tidlig fødte. Har strikket og strikket for å få den ferdig, slik at jeg kan ta den med til Oslo og levere den der. Og til Oslo, det reiser jeg jo allerede tidlig lørdag morgen. Så det er bare å stå på. Å bli syk, er det siste jeg trenger.

 



 

Men jeg skulle aldri ha holdt på med det her nå, for jeg blir bare så dårlig, ja, ganske så syk av det. Og det er ikke tiden for å bli syk nå, slettes ikke.

Store deler av dagen har gått med til å få få ferdig teppet. Ja, på tross av sykdommen ble det til at jeg bare strikket jeg og strikket. Tok ikke hensyn til symptomene, men bare kjørte på.

 



For jeg kjente det jo egentlig allerede før jeg var kommet halvveis med det. Fikk skikkelig murring i brystet og sug i magen. Ble svett også, og litt surken. MEN DET ER IKKE TIDEN FOR Å BLI SÅNN SYK NÅ.

Skulle aldri ha startet med den kuvøsen.



Og da jeg var ferdig med det teppet i kveld, begynte jeg med den bittelille genseren, den i deilig merinoull, for babyer. Da gikk jeg ned for telling, ja, jeg ble VIRKELIG SYK, HELT UTSLÅTT.  

Nawwww, se den bitte-bittelille genseren.

Michel skjønte hvor det bar hen, og ble skikkelig bekymret. Ho forstod hvordan jeg følte meg, og ante uråd. Og såpass vet ho også, at DET ER IKKE TIDEN FOR Å BLI SÅNN SYK NÅ.

 



For uansett hvordan man snur og vender på det, og tenker og tror. Er det enda mange år til at jeg kan bli sånn her syk, ja sånn BESTEMORSYK.

 

#Bestemorsyk #Strikkforlivet #meinoull #babyklær.

 

Når den veska er ferdig, er det KUN husarbeid som gjelder.

  • 17.02.2016 kl. 15:23

I dag ble veska ferdig. 



Den veska jeg begynte på i går, og som egentlig  også stort sett ble ferdig i går. Fikk brukt litt restegarn, som jeg heklet inn i en kant, på slutten. Det var noe garn som jeg ikke aner hva heter, jeg bare satsa på at det lot seg tove.

 

Og så må det selvfølgelig en knapp til.
 



Mens jeg satt med den veska i går kveld, sa jeg til meg selv; "I morgen er det kun husarbeid som gjelder". Det var jeg bare nødt til å si til meg selv, siden jeg lå litt etter på den fronten. Og da mannen min litt senere spurte meg hvilke planer jeg hadde for morgendagen, var jeg glad at jeg allerede hadde fortalt meg dette. Sånn at jeg kunne svare sant på det spørsmålet, ja, at det kun ble husarbeid.

Og når vi i går snakket om i morgen, var det altså det som skulle skje den dagen som i dag kalles i dag. Så jeg var klar, ja, allerede tidlig i morges, var jeg klar til en dag, med alt det husarbeidet som bare måtte til.

Vesken lå utovet på spisebordet, og den trengte jo selvfølgelig en vask.

 



Og som en god og flittig husmor, heiv jeg den i vaskemaskinen og satte på. Ja, klesvask, er jo også husarbeid, det skal ingen komme å si meg imot.

Da det var gjort, oppdaget jeg en masse rot som lå på spisebordet. Ennå lå det flere nøster garn, som helt klart trengte å bli tatt hånd om.

 



Kom ikke å si at alt det garnet ikke lagde en mengde rot. Ja, det lagde NESTEN like mye rot som de brettaklærne som lå i sofaen.

 



Så hvorfor ikke bare begynne med det garnet, og få det rydda bort. Jeg er jo så fryktelig god på å rydde garn, jeg er veldig, vedlig nøye i grunnen når jeg rydder garn. Jeg pleier av og til, som nå i dag, å hekle det inn i skjerf. Ja, så flink og nøye kan jeg være når jeg rydder.

 


 

Men tror dere ikke at da alt det garnet var rydda bort, -rydda inn i et hjeklaskjerft, så ble det behov for en klesvask til. Og jeg, jeg er jo den fødte husmor. Svinger meg og setter på maskinen i en fei.

 

 

Så flink har jeg vært å rydde i dag, at det faktisk ikke er noe vikinggarn igjen på stua.

 





Men hva er det jeg ser som flyter utover av rot på det lille runde bordet i kroken? Garn i flere farger, og et strikketøy.

 



Nei, sånn kan vi ikke ha det, det ser altså ikke pent ut. Og glad er jeg for at jeg allerede har fortalt til meg selv at denne dagen er husarbeids-dagen. Ja, sånn at jeg forstår at i dag er det bare det som gjelder. Men å rydde så tynt garn, det tar tid, ja, ganske lang tid. Men det er bare fordi jeg rydder så veldig, veldig nøye.

 



#Håndarbeid #strikk #hekling #hjemmelaget #rydding.

 

 

Jeg kan vel ikke reise til hovedstaden med en hjemmestrikka turkis håndveske

  • 16.02.2016 kl. 20:35

Det vil vel ikke ta seg ut. Nei, jeg kan jo ikke gjøre det. Reiser man nå en gang til hovedstaden, så må man ha stil. Man kan jo ikke komme til Oslo med en turkis hjemmestrikka væske med garn fra Spar. Det vil bare være flaut. Jeg mener, hva vil byfolket tenke om meg da, -om jeg tok med den veska her.

 

 

Ja, sånn sitter jeg og tenker i en kommunebil i dag, mens den kjører fra hus til hus, fra en pasient til en annen. Jeg ser på veska i setet ved siden av, og tenker; "Nei, hjemmastrikka turkise håndvesker duger ikke i hovedstaden. Oslofolk har stil, og skal man først reise dit, så må en kanskje holde en viss standard selv også."

 



Da det nærmer seg matpause, åpner jeg den hjemmestrikka håndveska, sånn bare for å konstantere at jeg ikke har matpakke med i dag heller. Men hva er det jeg ser?? Et helt eple ligger der, blant nødhåndarbeid og annet rot. Et helt spiselig eple har sneket seg med i den turkise hjemmestrikka veska i garn fra Spar. Er det mulig at jeg virkelig ikke trenger den turen inn på butikken i dag? Trenger jeg ikke ta turen innom kassa på Spar i denne matpausen her?

Jo, selvfølgelig, må jeg inn. Man skal jo både ha vått og tørt, i en matpause i det offentlige også. Så jeg puster lettet ut og hiver bilen på parkeringsplassen. Selvfølgelig må jeg på Spar. For en lettelse, -drikke må jo alle ha. Det forstår enhver av oss... også de med jobb i den offentlige sektor.

 

Og siden jeg likevel nå ble nødt til å stikke innom den butikken som heter Spar, så er det jo greit, at det akkurat der, finnes en løsning, på det veskeproblemet mitt. For jeg tenker jo bare mer og mer, på at jeg kan jo ikke reise til hovedstaden og skjemme meg bort med hjemmestrikka, turkis håndveske, strikka med garn fra den lokale Sparbutikken her.

Så jeg fyller opp kurven, og puster lettet ut. Nei, jeg skal da ikke reise til Oslo med en hjemmestrikka turkis håndveske

 



For nå har de fått påfyll på Spar, av et fantastisk knall rosagarn. Det er bare å få på pinnene, og hive seg rundt. Ja, skal den bli ferdig før turen til Oslo tar til.

 



#rosa #veske #hjemmestrikketveske #håndveske #hjemmelaget

Nei, man forhandler altså ikke om strikketøy, det er uhørt.

  • 15.02.2016 kl. 17:52

Jeg og min eldste datter skal reise bort sammen. Vi reiser på lørdag og blir borte en ukes tid. Ho er snart 18 og har bodd hjemmefra på hybel i halvannet år nå. Det føles nesten som om jeg aldri ser henne. Men nå reiser vi på tur sammen Det skal bli godt. Bare avslapping og kos. Vi skal bo noen dager hos familie og noen dager på hotell. Ja, bare kos og avslapping, -og strikking da.

 



Min datter er helt besatt etter å gjøre lekser. Det skal hun ha, "flink-pike"-syndromet er vanskelig å riste av henne, selv om jeg har forsøkt i mange år. Mens andre mødre betalte for antall seksere som ble utdelt på ungdomsskolen, lovte jeg ut 100 kroner for hver en toer hun våget å få. Det ble ingen sånne toer-hundrelapper på henne.

Derfor var jeg nokså klar på det i går. Da sa jeg til henne: "Du får ikke lov å ha med deg en eneste leksebok til Oslo. Jeg vil ikke se en eneste matte- eller kjemibok der". Og det sa jeg virkelig nokså BESTEMT og TYDELIG til henne. Jeg syntes det var godt å få det sagt og regnet med at det ikke var noe mer å diskutere. Men ho skulle til å protestere, ho åpna så vidt munnen, så jeg tilføyde raskt .... "neineinei, skal jeg betale turen, skal ALLE skolebøkene være hjemme". Sånn blir det bare. Det forble stilt.

 

Ja, jeg håpet i alle fall at det skulle forbli stille, at alt bare ble vedtatt og godtatt sånn helt uten videre. Men der tok jeg feil. For jeg hadde en sånn der svigersøster sittende ved siden av meg. Jo, som regel er det veldig fint å ha svigersøstre sittende ved siden av seg. Men denne svigersøstra mi er veldig klok, det kan hende at det har noe å gjøre med at hun er pedagogoisk sjef og sitter på skolekontoret i kommunen. Men det kan være noe hun bare er, fordi hun er den hun er. Vi kan jo kalle henne Liv-Karin for anledningen. Og ho lot det ikke være stille, ikke så veldig i alle fall.

Ho så rett på datra mi og sa: "Du vet at sånt kan forhandles om, du har sterke kort på hånden å forhandle med". Hjelp. JA, HO SA DET. Og det var da jeg kjente en inderlig trang til å sende henne svigersøsterblikket... ja, det der, "nå må du ikke si så mye klokt til datra mi, -blikk" Ja, det blikket som datra mi ikke skal oppfatte, men som svigersøstre skal forstå alt av. Jeg kan prøve å demonstrere det blikket her.

 

 

Men det ble litt vanskelig å sende det blikket, siden ho satt rett ved siden av.... Jeg kunne jo ha gitt henne et lite sidedytt, men det kom jeg ikke på i farta, for jeg hadde fult opp med å sende min datter et; "Nå må du ikke oppfatte hva hun egentlig mente-blikk" Ja, et sånt blikk er helt annerledes og mye mer uskyldig. Jeg kan prøve å demonstrere det her.

 



For man forhandler altså IKKE om strikketøy. Nei, der går grensen, bøkene kan ho klare seg uten, strikketøyet må jeg ha, ja, det her noe HELT annet

 

Men det datter-blikket, det virket. For ho sa bare; "Får ikke jeg ha bøkene med, får du ikke ha PC med, sånn at du får blogget" Phu.... blogge nei, det kan jeg klare meg uten. Og vi ler alle sammen .... og jeg puster lettet ut.

 

 

Det trodde jeg i alle fall, at nå var diskusjonen over, men det er en gang iblant sånn at svigersøstre absolutt skal UTDYPE så grådig. Og ho som vi for anledningen kan kalle for Liv-Karin, ho kan det der med å utdype også, ganske godt.... Så det ble presisert at muligens var strikketøyet et bedre forhandlingskort.

Jeg skjelver i klærne og kikker på datra..... og glemmer helt og gi ho ved siden av den der svigersøsterdytten i siden. Men heldigvis har jeg en svært forståelsesfull datter. Ho har forstått at strikketøy, det forhandler man ikke om. Nei, der går grensen, ho bare ser på meg og skjønner med det samme, at det finnes en grense for alt. Også for mammaer, -så ho forblir stille. Der går grensa for denne dama. Nei, man forhandler ikke om strikketøy. Det er uhørt.

 

#forhandlinger #strikkedame #strikkeavhengighet #håndarbeid #datter #svigersøster

 

Jeg strikker jo bare en kuvøse.

  • 14.02.2016 kl. 17:36

Den er forholdsvis grei, det at jeg strikker en kuvøse.

 

Infant incubator
Licensed from: AlexanderMorozov / yayimages.com





Nei, den ser ikke akkurat sånn ut. Men jeg strikker en kuvøse. De fleste skjønner det. Selv om jeg selv hadde litt vondt for å forstå.

 

Jeg har fått så mange gode råd for å løse det garnproblemet mitt. Ja, ikke sånne råd om hva jeg skal gjøre for å bli kurert garnahengigheten, men hvordan jeg skal bli kvitt problemet med at det flyter over av garn her.

 



Flere foreslo at jeg skulle strikke luer til for tidlig fødte barn. Og det kunne jeg jo godt ha gjort. Hadde det ikke vært for at jeg observerer at mange gjør det, og jeg var litt bekymret for at det ble produsert flere luer, enn det fantes små hoder som trengte dem. Men det kan godt hende at jeg tar feil der også.

Men så oppdaget jeg at det var noen som hadde strikket en kuvøse til Tanzania.... Da slo det meg, det har jeg lyst til, -har ikke sett mange strikka-kuvøser, og det høres kjempekult ut.

 

Ja, selv om jeg i perioder har litt tungt for det, så forstår jeg også at det er vanskelig å strikke sånne firkantige  babyhus i glass. Men jeg tenkte nok at en slags garnhus var det sikkert snakk om.

 

Etter litt leiting, fant jeg endelig denne linken. Og jeg kjente at det kilte i omsorgsgenet, -dette ville jeg virkelig gjøre. Strikke for livet, og jeg ville strikke en kuvøse. Det er det visst veldig mange før meg som allerede har gjort, ifølge denne siden.

 



Men jeg leter og leter etter den oppskrifta og bilder av de der strikkakuvøsene. Ja, jeg har som sagt forstått at jeg ikke kan strikke et lite glasshus, men en strikkekuvøse, ja, det må vel være et sånt hus av garn.

Jeg har vært på en nyfødtavdeling. Ja, i noen måneder for over 20 år siden var jeg i praksis på en spesialavdeling for nyfødte syke og for tidlig fødte. I den tiden lagde vi nyfødtreir. Vi pakket rundt de små, sånn at de skulle kjenne seg trygge og komfortable, -som om de lå i et reir. Jeg tenkte at disse kuvøsene, sikkert var sånn reiraktig. Men det er tross alt ganske så mange år siden, så jeg hadde på følelsen at det er ikke det som gjelder nå i mer moderne tid.

MEN TROR DERE JEG FINNER NOE?? Nei, det er fryktelig mye snakk om kuvøser og jeg laster ned en link med oppskrifter. .. og det jeg finner jeg på denne filen, ja, siden det er en gratisfil, drister jeg meg til å gjengi det her.

 

 

Ja, det  står vitterlig at jeg kan strikke en kuvøse, og  hvor mye garn som skal til, men hva tror du jeg finner etter det? Oppskrifter på teppe og genser og lue og sokker..... Det var da voldsomt så dårlig jeg er til å finne kuvøseoppskrifter på dette nettet, så jeg gir opp og legger ut en aldri så liten kommentar på ei velkjent strikkeside på facebook. Ja, der la jeg egget, VIRKELIG, der dreit jeg meg litt ut ja..


Og det er såpass flaut at jeg har bestemt meg for å holde helt tett om det. JEG SKAL IKKE FORTELLE DET TIL EI SJEL, -ingen. For det er jo DETTE som er kuvøsa!!! Da jeg forstod at teppet, genseren, lua og sokkene, til sammen er KUVØSEN, så tenkte jeg DET ER JO GENIALT, alt dette til sammen holder babyen varm og komfortabel, som ei kuvøse. Men det skal visst ikke være så lett å forstå for en middelaldrene sykepleier som pakket tepper rundt nyfødte for over 20 år siden. Så akkurat det, ja, det må jeg jo bare holde tett om.

 

Men jeg setter i gang, i 100 % babymerinoull, for kuvøse skal det bli. Og jeg begynner med teppet.

 


Og gjett om det har vært en effektivt løsning på garnproblemet mitt. Ja, det må jeg si. Så effektivt var det på restegarnlageret, at jeg ble nødt til å oppsøke en garnbutikk for å skaffe litt mer. Litt mer Baby merino ull må til når man skal strikke en hel kuvøse.

 



 

 

#Strikkforlivet. #Prematurstrikk #garnlager #restegarn #strikk #babystrikk  

Hvem tar vel på seg et helt GRUSOMT strikkeoppdrag?

  • 13.02.2016 kl. 14:18

Ja, hvem gjør vel sånt noe tøv? Hvem setter seg vel ned for å strikke verdens styggeste skjerf, bare for at en blir spurt om det... 

 

 

Og i tillegg skal det være laaaangt. Ja, snurres mange ganger rundt og rundt og rundt. Ja, og helst en gang til -rundt om.

Sånt gjør ikke jeg, nei. 

Ingen begynner vel med sånt noe to dager før det skal brukes? Bare for at noen spør om det? Nei, det er jo ikke noe lurt. To dager før det skjer. To dager før kampstart.

Ingen er så dum. Ikke jeg i alle fall. 

 



Så det er vel ikke denne dama som strikker på verdens styggeste skjerf, nesten hele den natten. Ja, den natten ho igjen tenker; "jeg kan jo sove i morgen.....", og tar helt feil, enda en gang. 

Nehei, ikke jeg, nei. 

Bare fordi det er samme gjengen spør igjen? Ja den gjengen, som i fjor på denne tiden etterspurte et hekleoppdrag, et hasteoppdrag i stor skala og som kan leses om her. 

 

 

De gærne kollegaene som som lager bråk og opptøyer og skaper seg igjen og igjen og igjen.... Denne gangen som minions-pøbler.

 



 

Ja, hvem er en sånn idiot som strikker ferdig neste natt... og fester tråder .....  og tenker; "jeg kan jo sove i morgen", og tar helt feil, nok en gang. 200 tråder sånn cirka.  

Det er jo bare for dumt, sånt gjør ikke fornuftige damer. 

Bare for at sjefen vår fortjener et langt, GRUSOMT sjerf som kan snurres rundt og rundt og rundt. Og helst rundt igjen.

 



Sånn at hun for en gangs skyld skal få lov å sjefe litt... som "GRUSOMME MEG" på kanonballturneringa. Den som gikk av stabelen i går kveld.



Sjefe over alle de der uregjerlige minions-pleierne som surrer og svimer og lager masse bråk... igjen. Se Så GRUSOMT hun sjefer.

 


Ja, å gjøre sånt noe er bare dumt. Og dum, nei det er iallefall ikke jeg... nei!

 

 

 

 

#Grusommemeg #hjemmesykepleien #strikking #nattestrikk  #turnering

Utrolige ting kan skje mens man venter

  • 12.02.2016 kl. 17:05

Der har han fått på seg #strikkeskjerfet. ENDELIG. Nå kan han trygt dra hjemmefra når som helst uten å gjøre skam på verken Minion-Bob eller noen andre. 



Skjerfet ble ferdigstrikket i dag, midt mellom Nordlandssykehuset i Vesterålen og heimen vår i Bø. Ja, det fikk noen omganger på et venterom også.

 



Det blir egentlig ganske mye bilstrikk og venteromsstrikk på meg. Ja, for det har seg sånn at en lege plutselig fant ut for noen år siden at denne dama ikke bare var en sutrete, frustrert og sliten småbarnsmamma, men faktisk hadde en kronisk, arvelig bindevevssykdom. Ja, DA begynte plutselig en masse undersøkelser, Det var ikke måte på. De skulle putte kameraer i både nevnelige og unevnelige kroppsåpninger, til stadighet ble jeg tromlet i CTog strålet på røntgen, og ultralyder av all verdens klaffer som kanskje kunne befinne seg i kroppen min, ble utført. Ja, DA startet det. Og når jeg egentlig trodde jeg var ferdig med alle de undersøkelsene, ja, så begynte KONTROLLENE. Det er en evig runddans fortsatt. Phu, ja det er nesten til å bli sutrete, frustrert og sliten av.

 

CAT Scan Machine
Licensed from: alexei171 / yayimages.com


Men det er jeg ikke. Selv om det blir mye reising og mye venting, så har jeg fått en utrolig gave, og det er gleden av strikketøy hvor som helst. Jeg strikker på flyplasser, i fly, i bil (hvis jeg da ikke sitter bak rattet i fart) og ikke minst på VENTEROM. Så jeg ser på det som verdifull tid det også, ikke bortkastet i alle fall. Det er de der undersøkelsene jeg gjerne kunne vært foruten.

Og kom ikke å fortell meg at det ikke er flere som har oppdaget verdien av å strikke mens man venter. Nei, det er ofte det, at jeg støter på andre venteromsstrikkere. Det syns jeg er kjempefint. For det er så lett å bli kjent med andre mennesker når de også strikker. Og jeg som kanskje er litt overkant interessert i å bli kjent med nye mennesker, får en fantastisk mulighet til å ta kontakt.

Ja, for det er jo ikke så lett å bli kjent med andre på et venterom der det ikke er noen med et håndarbeid i fingrene. Nei, hva i all verden skal man si? En kan liksom ikke si; "Skal de putte et sånt kamera opp i rompa di også, Ja, har du fått tømt tarmen skikkelig da?" Nei, man kan jo ikke si sånt uten videre. Ikke uten at det ble ganske kleint.

Da er det betydelig lettere å komme i kontakt med noen som holder i et håndarbeid. Det er bare å si noe sånt som; "Å, for et fint garn du strikker i, er det fra Sandnes?" og plutselig prater en kjenning og det føles som om man kan fortelle hverandre det meste. Ja, det kan lett bli til at man får vite om tarmen er tømt og sånn også, men det blir liksom på en litt hyggeligere måte.

Så da jeg var ferdig på venterommet i dag og alt det der man gjerne må gjennom når man har sittet på venterom en stund, ble det avslutning på skjerfet. Plutselig bare lå det ferdig avfelt i fanget, i en sliten opel midt mellom Nordlandssykehuset og hjemmet.

 



Og ennå var det langt igjen.... Men hva gjør vel det? For jeg har nemlig en kjempegod håndveske, ja, dere husker den trøbbelveska,- i akkurat passe størrelse. Den er super til å romme reserveløsninger.

 



Og snart, ja, det tok ikke lange tiden, - snart var jeg i gang med et nytt bilstrikk.

 



 #venterom #undersøkelser #strikk #håndarbeid #kontakt

NEI, JEG ROTER IKKE, JEG RYDDER!!!

  • 11.02.2016 kl. 10:19

I går rydda jeg. NEI, JEG ROTA IKKE, jeg rydda. Ja, for det du ser her, har ingenting med roting å gjøre. Nei, her foregår det rydding. Det kan alle se. Og det er ikke til å spøke med. For å rydde i garn, er en svært utfordrende og krevende oppgave. Da skal du ha godt hodet, og tunga skal være på rett plass.

 

 

Har egentlig planlagt den ryddinga i flere dager, og årsaken lå her...

 


...i det garnet som mannen min henta på kiosken. Ja, ikke spør, på KIOSKEN, der stod det i en pose, og var visst myntet på meg. Men jeg fikk det kjempebillig, altså, og det er et nydelig alpacagarn, det bare mangler sånn lapp rundt midjen.

Uansett, det viste seg at det ble helt umulig å få det presset inn i en av garnskuffene. Ja, STOPP er STOPP, og på bordet sammen med det ferdiglagte puslespillet, nei der kan det jo ikke ligge i all evighet.

Så det var nesten påkrevd, -den ryddinga, altså.

 

DET ER BARE DET AT JEG ER SÅ VELDIG DÅRLIG PÅ Å RYDDE I GARN. Det er ikke fordi jeg er spesielt lat eller at jeg ikke rydder så mye ellers. Nei, jeg er egentlig ganske god på det å sortere og kategorisere. Det er bare det at når akkurat det skal gjøres med garn, ja, så blir det helt KAOTISK i hodet mitt. For etter over 30 år i garnforbrukerbransjen, så må jeg bare si,  DET ER UMULIG Å FÅ ET SYSTEM Å SORTERE RESTEGARN ETTER.

I kjøkkenskuffa, der er det lett. Ostehøvler ligger inn under kategorien ostehøvler. Kakespader ligger inn under kategorien kakespader. Det der det kan jeg også klare.

 


Ja, nå kan det se ut som om vi spiser veldig mye kaker. Men det gjør vi altså ikke, vi har bare veldig mange kakespader.

Men å rydde i kjøkkenskuffa er altså lett. Slikkepotter sorteres inn under kategori slikkepotter.

 



Men når det gjelder restegarn. Ja, da blir de der kategoriene helt kaotisk for meg.

For hvilke kategorier sorterer man garn inn under? Kvalitet? Farge? Bruk? Og innenfor kvalitet foreksempel, kan det jo underkategoriseres i både bruk og farge, men inn under farge, kan det jo egentlig også underkategoriseres både i kvalitet og bruk, og mange andre kategorier. JA, VÆRSÅGOD, BLI SPRØ!!

 

Men jeg starta fint med å sortere tynt bomullsgarn, for seg. Ja, det blir jo kategori Tynt bomullsgarn. Den er grei. Og tynt bomullsgarn, er jo som oftest babygarn da. JA, DER KOM DEN!! Ok, jeg forandrer på det da, -til kategori Babygarn.  Så sorterer jeg inn alt babygarn jeg kan se, og plutselig er mesteparten av det som i utgangspunktet var tynt bomullsgarn, blitt til tynt ullgarn, med innslag av bomull. Og nesten halvparten av alt garnet mitt går inn under den kategorien.... SÅNN KAN JEG JO IKKE HA DET!!! Å hive halvparten av garnet inn under EN kategori, er IKKE rydding. NEI, det er ikke rydding, det er bare TULL.

Så jeg må lage nye kategorier, helt klart!!  Det blir kategorien Barnebarngarn hvis det blir en jente.

 



Og den var jeg ganske forøyd med. Men da må man ha en kategori for det andre kjønnet også. Barnebarngarn hvis det blir en gutt.

 



Og jeg er forholdsvis godt fornøyd med den også, til jeg kommer på at det meste i denne kategorien, er det garnet jeg brukte i den kjolen jeg strikket til meg selv i sommer!!!! Jommen sa man guttebarnebarn!

 



Jeg svelger unna, og bestemmer meg, - for å ikke ombestemme meg.

Og er det guttefarger, og jentefarger, så er det også, sånne farger som må inn under kategorien Barnebarngarn hvis man er usikker på om det blir gutt eller jente.


Da må jeg være fornøyd, da, for jeg har en følelse av at disse kategoriene blir liggende urørt i ganske mange år ennå.... Hvis jeg ikke forandrer på det da, og sorterer inn under kategori Babygarn hvis man er usikker på om det blir gutt eller jente. Da kan jeg jo bruke det til hvilken som helst baby, om man er usikker på om det blir gutt eller jente, da..

 

Og utover dagen blir mange flotte kategorier laget.  Her e for eksempel Tror det er Sisu, men ikke helt sikker-kategorien.

 



Nesten helt sikker på at det er Nepal, men kan brukes til puter om jeg kjøper en ny fin bunnfarge-kategorien.



Her er kategorien Pusigarn, -stort sett.



Og da jeg var på mitt mest utbrende, sent i prosessen, ble det bare kategori Rødt.

 


Og enda ble det mange, mange andre kategorier, og sprøere og sprøere ble jeg.

Men å kaste, ja, det er jeg ikke særlig god på, i alle fall ikke når det gjelder garn, da. Men på slutten ble det påkrevd. Noe måtte bare i søpla.

 



Og godt var det, ellers så hadde det jo aldri blitt plass til alt det det skulle bli plass til....

 

Det rare er bare, at da jeg våknet i morges, så lå det noe fint alpacagarn på bordet, sammen med det ferdiglagte puslespillet.... Og uansett hvor mye jeg forsøkte, så var det plent umulig å få det presset inn i de fint kategoriserte garnskuffene....


#restegarn #garn #garnopprydding #rydding #kategorisering

 

 

Nei, sånn kan du altså ikke gå kledd ute blant folk, kjære!!

  • 10.02.2016 kl. 12:48

Vet dere hva som skjedde her forrige dagen? Nei, hvordan kan dere vel egentlig vite det? Har ikke fortalt ei sjel om det, -ennå. 

Det var en sånn dag som kom etter en sånn natt der jeg hadde hatt omgangssyken. Ja, dere vet, en sånn natt der jeg bare måtte strikke omgang på omgang på omgang. Jeg var selvfølgelig ganske trett den dagen, så mannen min dro avgårde på et viktig kurs, sånn før jeg helt hadde våknet. Men det skal jeg si, da han kom hjem senere på dagen, ja da var jeg våken. Jeg ble i alle fall lys våken da jeg fikk se ham. Han hadde vært ute blant kolllegaer og andre seriøse fagfolk, og se hva han hadde tatt på seg!! Ut, på kurs i regi av Aleris, seriøst,-kjære!?? GÅR DET AN?



Ja, dere ser det, dere også, ikke sant? Tenk å gå sånn kledd ute blant folk. UTROLIG!! Jeg ble så overrumplet av det jeg så at jeg ble nødt til å sende ham blikket. Ja dere vet, det der "nå-er-jeg-veldig-misfornøyd-med-hvordan-du-går-kledd, -KJÆRE"-blikket . Et sånt blikk som sier alt, men som ingen andre enn kjæresten skal oppfatte. Jeg kan prøve å demonstrere det her.

 

Ser dere? Gjør dere? Ja, i så fall er det et ganske mislykket forsøk, for med et profesjonelt "Jeg-er-veldig-misfornøyd-med-hvordan-du-går-kledd,-KJÆRE" -blikk, så er det bare den utsatte som skal se og skjønne. Ja, forstå at; "Jeg-er-veldig-misfornøyd-med-hvordan-du går-kledd, KJÆRE". Og det er et viktig blikk å kunne. For det er jo veldig avgjørende at de rundt bare oppfatter; "Å, for et harmonisk og kjærlig ektepar, -ingen konflikter, overhode". Samtidig skal altså han "kjære" forstå den der misnøyen, slik at det blir rettelse av udåden. Ja, det blikket er en konekunst det, vet dere.

 

 

Og etter at jeg hadde sendt ham blikket både en og to, kanskje tre ganger, så måtte jeg bare si det til ham. "MEN DU KAN DA IKKE GÅ SÅNN KLEDD UTE BLANT FOLK. KJÆRE, VAKRE VENE, DET ER JO ET DRITKJEDELIG SKJERF!!!!!".

 



Ja, dere ser det dere også? IKKE SANT? Stakkars minion-Bob, tenk å sitte på toppen av et så kjedelig antrekk. Det passer seg da ikke i det hele tatt. Men han kjæresten min, han ble ikke så veldig snurt av at han hadde fått blikket, for han hadde tenkt tanken selv, men hadde gått gjennom alle skjerfa samme morgenen og funnet at ikke et av dem var en minion-Bob verdig. Og siden nå det en gang var frostgrader, så var det bare å ta et og håpe det beste.

I akkurat slike tilfeller, er det litt godt at det er ei i dette huset som har garderoben full av garn. Restegarn til nødsituasjoner. Og dette var nøden i sin grufulle tilstand. Jeg tok Bob med meg og sammen gikk vi gjennom aktuelt skjerf-materialet.



Like etter var jeg i gang med pinnene. Det måtte gå fort, for hvem vet når kjæresten skal ut igjen, blant folk, -seriøst!

 



Og godt er det, for, nei, sånn kan du altså ikke gå kledd ute blant folk, kjære.

 

 

 

 #Blikk #Seriøst #Minionlue #Strikkeskjerf

Jammen ble ikke den #strikkejakka HELT PERFEKT.

  • 09.02.2016 kl. 18:18

Ja, det kan man si. Den strikkejakka ble da HELT PERFEKT. Ja, det skal ikke stå på det, - at det er noe galt med den.


Skal bare noe knapper til nå, så kan den rett og slett brukes, ja, blant folk til og med.

 



Og selv om den ble til, helt tilfeldig, på grunn av noen nøster babyalpaca silk, noen lurte meg til å kjøpe, -så ble den HELT PERFEKT til slutt.

Ja, selv om den tok bort en hel del nattesøvn, gav meg omgangssyken og fikk meg til å krangle med meg selv flere ganger underveis, så ble resultatet HELT PERFEKT.

Den saboterte til og med de planlagte turene mine og jeg måtte bruke fryktelig mye tid på FESTING...

 



 ... men når resultatet er HELT PERFEKT, ja, hvem klager vel da.

 



Ja, ikke se på meg, jeg surmuler ikke i det hele tatt. Nei, det er jo kjempefint å ha en HELT PERFEKT strikkejakke. Se bare her så lykkelig jeg ser ut.

 



Smiler, selv om det er åpenbart at den strikkejakken som ble HELT PERFKET, krever at jeg jeg slanker meg minst tre kilo over skuldrene og nakken. Ja, jeg kan vel ikke bli mer fornøyd!!!! Det er jo ikke jakka sin feil, at ikke alt på meg er sånn HELT PERFEKT.

 


For når knappene kommer i, skal det en hel del til, for at den der strikkejakken som er så FULLSTENDIG PERFEKT, skal rekke rundt hele meg. Ja, det der som sitter midt foran og som har sneket seg på magen mens jeg så en annen vei.... . Men surmuler jeg, NEI, DET GJØR JEG ALDELES IKKE !!! JEG ER HELT FORBBANNET AVSLAPPET OG GODLYNT!!!

 

Jeg er jo så heldig å være eier av den jakka som ble så veldig PERFEKT, at jeg må bare smile og le. Helt avslappet og avbalansert, tar jeg noen DEILIGE situps. Ja, bare se så herlig jeg synes det er. Sånne situps  kan jo komme godt med, om jeg får lyst å bruke den jakken en gang også, har jeg hørt. Ja, den flotte og HELT PERFEKTE strikkejakka jeg er så heldig å være eier av.


#strikkejakke #situps #heltperfekt.

Noen har kødda med strikketøyet mitt.

  • 07.02.2016 kl. 12:10

Se hva som møtte meg da jeg kom hjem fra jobb i går. Ja, det er helt sykt ekkelt. Noen har kødda med strikketøyet mitt!!!


En sabotør av den virkelig fæle sorten. Det er nesten som jeg ikke kan tro, at noen har kødda med strikketøyet mitt. Er det for mye forlangt at det får ligge i fred, mens jeg bidrar med mitt i den offentlige sektor? Ikke sant, Michel, dette er for galt, at noen bare tar seg til rette og lager knuter på strikketøyet mitt?

 



Alt jeg ønsket var en koselig lørdagskveld, en kveld uten særlig forviklinger. En sånn kveld familien pleier å ha, med senkede skuldre og godterier på bordet. En kveld med godfølelse og håndarbeid.

 

.

 

Og se hva som skjer igjen og igjen. Det knyter seg for strikketøyet mitt. Jeg sliter og løser opp og forbanner han som har kødda i kveld.

 

 

Og akkurat når jeg har fått opp den ene vasen, så setter han inn en ny. På nytt og på nytt og på nytt igjen. Det eneste jeg vet er at pulsen stiger og irritasjonen slår til.... eh...på nytt og på nytt og på nytt igjen.

 

 

Og akkurat i det jeg tenker på å gi opp, og bare legge det bort og finne et nytt. Så ser jeg på det jeg har fått til, og tenker at det her, ja, det her skal jeg greie. Jeg skal stå han av, til tross for den sabotøren som kødder med strikketøyet mitt.

 




Jeg fatter mot og kjemper imot. For strikkedamer som meg, sindige eller ei, vet hva som må til når noen kødder med strikketøyet mitt.

 

 #kødd #strikketøy #knuter #hjemmelaget #håndarbeid.

Bare EN tilbakeomgang

  • 06.02.2016 kl. 00:21





I dag hadde jeg formiddagen helt for meg selv. Bare meg. Gradvis, ettersom det lysnet ute, gikk det opp for meg at dette kom til å bli en strålende vinterdag. Ja, en dag, helt perfekt til å komme seg ut på tur. Jeg bestemte meg raskt, og det var en sånn bestemmelse som var klinkende klar og vedtatt helt uten protester fra meg selv.

Jeg gikk ut på verandaen og virkelig nøt synet av et vakkert vinterlandskap og gledet meg til å komme meg ut på en god tur. Nå var det bare å finne frem varme turklær.

 



Men det er bare det, at når jeg skal inn fra veranaen, i gjennom stua, så må jeg på et tidspunkt, passere salongbordet. Det er der strikketøyet og garnet mitt ligger. Ja, alt det der som enkelte her hjemme gjerne beskriver som rot, noe som for meg er helt uforståelig. 

 



Jeg har fått et par armer inn på en pinne med bol, 423 masker på en pinne i størrelse 2,5. 423 masker som skal strikkes frem og tilbake. Jeg skal bare ta en bitteliten titt på arbeidet som er gjort. Bare et glimt, før jeg raser ut på denne turen som jeg HELT SIKKERT skal ut på.

Og når jeg ser, tenker jeg."Det hadde jo vært fint å bare ta en omgang, med noe mønsterfarge, bare for å se om det blir bra. En omgang går jo raskt." Så det gjorde jeg, men alle som ha strikket 423 masker på pinne 2,5 i mønster med to farger, vet at så fort gjort er det ikke. Men det er når pinnen er strikket ut, at jeg tenker; "Lurer på om jeg ikke bare skal ta EN tilbakeomgang, før jeg går ut, sånn at jeg får sett litt bedre hvordan dette mønstret tar seg ut". 

Og for alle som har forsøkt å strikke en tilbakeomgang, med 423 masker på pinne 2,5, vet at det ikke går særlig fort. Nei, for har en fremoveromgang gått sakte, så går en tilbakeomgang sakte på en enda saktere måte. Så det tar litt tid, det kan man trygt si. 

Men da jeg endelig kommer ut omgangen, ja, den tilbakeomgangen, så skal jeg se det hele forfra, og jeg skvetter godt til og utbryter; "Men det var da voldsomt så flott dette ble da, Tone, ja nå overrasker du meg". Og litt sjarmert av all den selvskryten, fant jeg ut, at før jeg går ut en tur, så tar jeg en rask fremoveromgang. Ja, for jeg vet jo at en sånn omgang tross alt er raskere enn en tilbakeomgang, selv om den nok er raskere på en sakte måte. 


Det så var litt dumt da, var at jeg fant på at jeg skulle koble på en blåfarge. Og det vet alle som har strikket 423 masker med tre farge, at det tar litt tid. Kanskje ikke så lang tid som en tilbakeomgang, men den er ikke særlig rask heller. Mer sånn sakterask på en spesielt sakte måte. 

 



Og da jeg endelig var kommet ut pinnen, sa jeg til meg selv.; "Nå er det tur, og det blir veldig flott". Og så reiste jeg meg, nei, det er ikke tull, jeg reiste meg og gikk ut i gangen og fant frem turklærne og tursko.

 

Men det hadde tatt litt tid med de fremoveromgangene og den bakoveromgangen, så jeg var sannelig blitt litt sulten. Men jeg har jo ikke tid til å spise noe nå, nei da rekker jeg jo ikke ut før sola går ned. "Det kan du skrive opp at det ikke blir tid til", sa jeg til meg selv. Men så tenkte jeg at  jeg kan jo fikse en kopp kaffe, bare en i full fart før jeg stikker på tur. Gud, så deilig det skal bli, tenkte jeg, -ja, den turen, altså, og gledet meg stort. 

 



Det er bare det at det er litt kjedelig å drikke kaffe uten å ha noe å gjøre, så jeg fant ut at jeg godt kunne ta en sånn tilbakeomgang, mens jeg drakk. Bare EN tilbakeomgang mens jeg likevel var opptatt med å drikke kaffe.

 



Så jeg startet på den tilbakeomgangen, og det vet alle som har strikket 423 masker med pinne 2,5 på en tilbakeomgang, at det går iallefall ikke fortere enn sist gang. Derfor tok det litt tid. Så kaffen ble faktisk helt glemt. 

Da jeg kom ut den tilbakeomgangen og skulle snu strikketøyet, kvapp jeg til noe så durabelig, for det ble da overraskende bra. Det var da helt umulig og ikke ta fatt på en runde til. Ja, for det vet alle som skvetter til når de har gjort det så bra, at det er helt mulig å ikke fortsette.

 


Så det blir faktisk noen fremoveromganger som går rimelig fort på en sakte måte, og noen bakoveromganger som går sakte på en betydelig saktere måte.

 



 Og solen forsvinner, uten at jeg helt merker det denne dagen.




Med ett kvepper jeg til igjen. Ja, det er ikke pga det er blitt så vakkert. For jeg har i grunnen vent meg til at jeg kan godt like det strikketøyet. Nei, jeg får øye på klokka, det er10 minutter til seinvakta mi starter.

Jeg hopper inn i arbeidsantrekket og kort tid etter sitter jeg i en kommunebil, mens det mørkner rundt meg,

 



........og tenker over hvor det ble av den turen, som jeg HELT SIKKERT skulle ut på i dag. På denne flotte vinterdagen.

 

#omgang #strikk #strikkehverdag #vinterdag.

 

Den fryktede omgangssyken

  • 03.02.2016 kl. 17:13



Jeg er dessverre blitt rammet av den fryktede omgangssyken. Jeg forstod det ikke egentlig før i natt. Jeg ble sittende oppe lenge etter at lysene var slukket i husene rundt oss. Totalt ute av stand til å finne senga, gikk det opp for meg, jeg var rammet av denne fryktsomme sykdommen -OMGANGSSYKEN. Jeg bare måtte, -strikke omgang på omgang på omgang.

 



Og som vanlig, når man innser at man er blitt rammet av en kronisk og alvorlig diagnose, er det Doktor Google som gjelder. Jeg så det helt nødvendig å finne ut mer. Det var bare å koble seg på nett. Og hva fant jeg?

 

Det meldes om en stor oppblomstring, både lokalt og nasjonalt, av tilstanden, som allerede har fått store samfunnsmessige konsekvenser, for ikke å snakke om alle de personlige lidelsene.

Det er foreksempel kommet klager fra flere pårørende, særlig ektemenn som ikke har sett det holdbart å være tvunget til å legge seg alene kveld etter kveld etter kveld. Flere av disse personene har gitt uttrykk for et sterkt behov for personlig støtte og hjelp i en svært vanskelig tid.

Helsesøstre over hele landet slår nå alarm. Unger, helt ned til tenårene, har fortalt om forvilelsen med å måtte stå opp til synet av garn og strikketøy flytende utover i sofa og på salongbord. Sånne belastninger kan være store å forholde seg til for barn som trenger trygge rammer og forutsigbarhet i hverdagen.

 



Ikke nok med det, fra arbeidsgivere, meldes det om ansatte med sløve blikk og som i økende grad må innta store mengder koffein, for i det hele tatt å fungere. 

Det kan se ut som at det største symptomtrykket, befinner seg på nattestid, men man kan også oppleve suget etter omgang, på omgang, -på omgang, på dagtid også. 

De lærde strides om årsaken til tilstanden og debatten går i sosiale medier. Enkelte professorer hevder at omgangssyken er en direkte følgessykdom av gleden ved å lese strikkebøker, mens andre igjen hevder at sykdommen er arvelig, nedarvet fra omgangssyke mødre.

Jeg forstår det dessverre slik at ingen legemidler er foreløpig tilgjengelig for tilstanden, men det varsles fra flere hold at der finnes enkelte lyspunkt for de rammede. Behandling er under utvikling og utprøving, men er kun testet av et fåtall av de som lider. Og siden dette var en rene blindtest, er det usikkert på om man virkelig har klart å se det totale bilde av tilstanden.

 

Likevel, her er noen av de rådene som ser ut til å ha effekt for å dempe symptomer, og dermed gjøre skadene og følgesstilstandene mindre uttalte.

1. Innta en enhet Cognac hvert 15. min inntil det går såpass i surr at man mister tråden. Her kan man godt bruke av den billige typen, da det kan gå med en hel del. Før inntaket starter, er det lurt å hente ut en dyne fra soverommet, fordi søvn har en tendens til å inntre kort etter at full effekt er oppnådd.

 



 2. Unngå å starte opp med håndarbeid i morsomme og inspirerende mønstre, som fort kan føre til en tvangsaktig drift til å se det vokse. Dette gjelder også for flotte farger og garn som er godt å strikke med.

 



3. Ta 2- 3 tabletter med avførende virkning, 8-10 timer før normal leggetid. Dette har ikke særlig effekt på behovet for å ta omgang på omgang, men det er likevel lite sannsynlig at man får muligheten. Dog har denne behandling ikke vist seg til å dra i en positiv retning for å unngå de sløve blikka på dagtid. 

 



Siden behandling foreløbig er på forskningsstadiet, ber kilder fra Folkehelsen om at de som ønsker å utprøve rådene, gjør det i nært samarbeid med fastlege, barnevern og helsestasjonen.

Men først og fremst, SØK HJELP.

 

 

#Omgangssyken #Strikkedilla #Håndarbeidsglede. #Håndarbeid

#DESIGNER eller #HERMEGÅS

  • 01.02.2016 kl. 22:13

Da er Harstadhelgen over, og vi er kommet hjem til ungene og hundene. 

En fin helg, i grunnen. Selv om vi ikke trengte noe som helst, -i det hele tatt, kom vi hjem med en ekstra damesokk. Det var jo det Nillegarnet, det som jeg ikke kunne unnvære, som var årsaken..

 



Det var foresten godt å komme hjem til ungene. Anna på 13 hadde noe viktig å fortelle meg, SUPERVIKTIG, var det visst. "Mamma, se hvor ryddig det er her når dere ikke er hjemme"

HVA!!??? Det er ikke mulig? Hvorfor sier ho det til meg? Det er jo jeg som lager kosestemningen. Tenner lys og greier.... 



Men sjekk den kalenderen!!!!  Den har jo ingenting på et salongbord å gjøre!! Nei, det er da pappaen som roter, det kan nå alle se, ikke kom til meg med den du!!

Hverdagen er i gang. Eldstejenta på 18, som har tatt vare på hus og heim mens vi var borte, har reist tilbake til hybellivet. Kjæresten min har pakka kofferten og dratt, han også. Ja han dro nå egentlig bare noen hundre meter ned i veien her, da, på jobb. Han får jeg hente hjem igjen på fredag. Da er vakta over. Enn så lenge er det en mamma, to unger og tre hunder som lager hverdag her hjemme. -OG JEG ROTER IKKE!!

Og nå sitter jeg her for å få ferdig den sokken som jeg ble nødt til å lage. Ja, ikke visste jeg hva jeg skulle bruke det garnet til. Det jeg kjøpte på Nille og som jeg trengte så sårt. Men la opp til en sokk, og det ble jo en riktig festlig sokk. Så i ren entusiasme, knipsa jeg saken og la den ut på #instagram.

 


Og vet dere hva jeg gjorde? Jo, jeg skrev #egendesign. Ja, jeg syntes virkelig det var på sin plass og minne på at ja, nå er jeg designer. DESIGNER!!! Og det føles ganske fint det, å være designer, - for min egen sokk. DET ER KLART AT DET MÅ FREMHEVES. #Egendesign.

Men vet dere hva? Det er BARE TULL, jeg er ingen designer. Jeg er bare kjempegod til å herme, ja, kall meg #hermegås.

 

For sokker i flere farger og sammensatte mønster, det ser vi mye av for dagen, ja, de er det bilder av for tiden, over alt i grunnen. Så jeg bare herma litt jeg, - snappa ideen. Ikke hadde jeg garnet som skulle brukes, heller ikke alle de pastellfargene. Men jeg hadde garnet fra Nille, så det var da greit nok å bruke.

 

Og så satte jeg i gang med å herme. Jeg er en skikkelig hermegås, se bare her.

 


Striper, med luser i annen farge, - rett oppå den der stripa jeg omtalte først, ...ja, den så jeg for flere dager siden, inne på Drops. Jeg lasta den ned i mine små hjernegrå. Og nå da jeg fikk bruk for den, var det bare å hente frem, og putte den inn i en sokk. Ja, det kalles herming.

 

Men nå når jeg ser det igjen, så ser jeg at jeg har henta enda mer fra den saken, ja. Sikksakkmønster og stjerner, jommen sa jeg designer!!

 

 

Og hælen, hallo. Joda, fin den. Den var fin den gangen jeg strkka den på Valentinsokken også. Ja, herma igjen. En riktig hermegås er jeg.

 



Men der er en bord, som  gjør seg ekstra godt på den sokken her. Og det er denne. Fantastisk fin i grunnen, - gjør seg godt på en sokk....



Og ikke vet jeg hva jeg har herma etter. For mønstret fant jeg inne på harddisken, som et bilde jeg hadde lasta opp til bruk i for herming. Nei, noe egendesign er det vel ikke snakk om.

 



Men så var det vrangborden, den som av og kan være litt vrang. Det fant jeg vel på?

 



Jeg? Fant på? Nei, det er vel og overdrive vel? For når man sitter på et hotellrom i i Harstad uten flere pinner enn fem, og gjerne vil ha fletter til sokken, hva gjør man da? Joda, får man ikke til ekte, så tyr man til falske. Og falske fletter, nei det har altså ikke jeg designet.

Men de  blomstene, ja, de blomstene. De har jeg vel trykt ut av eget bryst?

 


Ja, det kunne man nesten tro, men det er altså disse ... fra drops igjen,  ..med en aldri så liten bommert. Det skulle vært seks kronblad. Men en bommert er vel ikke egendesign, er det vel? Jeg er jo ingen designer.

 



De små, da, ja, de rosa, søte små. Kan de være litt designet av meg...?? Bare bittelitt???

 



Nei, der må jeg skuffe dere igjen, ... det er faktisk disse. Og det at det bare er en farge, er kun fordi, jeg gikk så inderlig lei. Men det er ikke egendesign, for jeg er ingen designer.

 



Men jeg tror det skal få stå, fortsatt en stund, der på instagram. For det føles så godt å kunne si #egendesign, selv om jeg egentlig er en god #hermegås.

 

Og nå skal det hermes igjen, ja, VIRKELIG HERMES. Det skal kopieres noe så voldsomt. For sist gang jeg sjekket hadde jeg altså to av det slaget som kalles føtter. Godt jeg er en ekspert-hermegås, da.

 

 



 

 

Tone

Mamma, kone, sykepleier og strikkeslave. Her er hverdagen min i garnets floker, -på godt og vondt.

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no