En noks forvirrende dag.

  • 29.02.2016 kl. 20:32

I dag er en snn dag med masse forvirring. Ja, jeg var helt uttafr allerede i morges. Det er n ikke annet vente, nr man har vrt p skitur hele natta. Ja, det var ikke bare en skitur, det var PSKEVANDRING med salmesang. Og selv om jeg hater skiturer, s var ikke det med ski det mest slitsomme. Det var heller organisere og motivere hele skolen til min snn Brage, til vre med p denne skituren. Nei, ikke hele skolen nei, lrerne fikk fri selvflgelig. Det var bare ungene som mtte bli med p den skituren, og bidra med underholdning og hndarbeidsprodukter som skulle selges, -til alle sykehjemspasientene, jeg ogs fikk med p den skituren. Ja, uansett alder og diagnoser, fikk jeg ALLE p sykehjemmet her i B ogs med p den turen, bortsett fra personalet da, de fikk selvflgelig fri. Det var bare pasientene som mtte opp og ut p ski -helt til Skrvgen, p PSKEVANDRING. I Skrvgen var det alts PSKEMESSE, i god tradisjonell,... ehhh... katolsk stil, med salg av hndarbeidsprodukter, til inntekt for flyktningene. Og nr jeg tenker meg om, var det vel heller ikke selve den turen og organiseringa av den jeg slet mest med i natt. Nei, det var bli ferdig med alt det hndarbeidet som skulle selges p den pskemessa, som var verst. Jeg heklet og jeg strikket, mens jeg kjeftet og organiserte og fikk folk opp og med p ski. Ja, jeg lagde til og med en og annen julemus, i hui og hast, selv om det egentlig passer seg drlig med juleprodukter, snn p en pskemesse, mener jeg.



S da jeg vknet i morges, var jeg engentlig glad for at klokka ringte og at jeg ble befridd fra hele greia. Utrolig krevende med snne drmmer.

Men jeg skal innrmme at jeg sov litt lenge i dag. Ja, for jeg har jo vrt en uke p feriereise og s var det rett p helgejobbing. S nr endelig hverdagen kom og man kunne slappe litt av etter helg og ferie, da er det godt sove litt utp. 

Men i morges, s snart jeg er blitt realitetsorientert av meg selv om at en drm, bare er en drm, og jeg er ikke totaltraumatisert heller, av den natta, -kommer jeg p hvilken dag det er i dag.

Det er en snn dag, der jeg skal reise i mange timer, for sitte p et sykehusventerom en stund, for f ta et CT-bilde som bare tar noen f minutter. Og nr jeg tenker p det, s tenker jeg ikke frst og fremst p hva det CT-bilde vil vise, eller p hva jeg skal ta opp av fryseren til middagsmat nr vi kommer hjem, eller p hvilke klr jeg skal finne fram til turen. Nei, ingen av de delene tenker jeg p denne formiddagen. Jeg tenker; "HVA I ALL VERDEN SKAL JEG STRIKKE P HELE DEN LANGE TUREN".

Jeg holder jo p med den genseren i hverdagsalpakka.



Og jeg er nesten ferdig med det siste ermet. (HA! Der klarte jeg f det helt riktig, tror jeg. BYNING i rette kjnn. ET ERME, ERMET!!! Jubelbrustakk ). Dilemmaet er at ermet blir ferdig lenge fr jeg er kommet til sykehuset, og da starter jo et mnster i flere farger. Jeg kan ikke strikke mnster i flere farger, nr jeg kjrer bil. Ja, selv om jeg ikke sitter bak rattet, klarer jeg rett og slett ikke det. Jeg blir s bilsyk av se p strikketyet nr jeg strikker i bil. Og spass vet jeg om sykehusopphold, det er ikke lurt vre syk nr man skal dit. Nei, man skal ha overskudd og fle seg i ganske god form for g inn de drene. S strikke srlig lenge p den hverdagsgenseren, det kan jeg ikke i dag iallefall.

Men problemet er  jo ikke srlig stort da, ikke noe lage s mye pes rundt. Det er egentlig bare ta med noe restegarn, Noen nster av det babyalpaca-silk-garmet, jeg har en mengde av. Jeg har hrt at det blir etterspurt luer p noen sykehus, pga det med bivirkninger av Cellegift og hravfall og snt. Da er jo dette myke garnet perfekt til et snt forml.

Da oppdager jeg at BYPINNEN, ja den der ekslusive kubepinnen som jeg kjpte i storbyen, den sitter p hverdagsgenseren.


 

Og har man frst kjent p opplevelsen med snt eksklusivitet, s gr man ikke tilbake til snt man brukte fr i tiden, da mener jeg tiden fr ferien vr i forrige uke. Nei, det ville jo vrt et tilbakesteg, s her m det strikkes ferdig, det ermet alts, s man fr pinnen frigjort til luestrikk. Det er bare pakke mest mulig med i den STORE baggen og hpe det ordner seg rundt neste sving. Iallefall i en av alle de svingene vi skal rundt fr vi er p Sykehuset.

 



Ja, det gr egentlig spass fort i mine indre personlige svinger ogs i dag, s p et sykehustoalett, en god stund senere, oppdager jeg at ikke alt er kommet p kroppen rett vei denne morgenen. Men gode Gud, jeg har da klr p, s snne bagateller fr en heller leve med.

Jeg oppdager ogs at jeg slett ikke har ftt frigjort den pinnen heller. Det gikk ikke s fort som jeg trodde. Men om det har med ERMET eller ARMENE gjre, skal vre usagt. Det kan ha noe med hode gjre ogs, at jeg har en tendens til feilberegne tiden det tar strikke et erme med to armer (Bingo igjen).

Da var det jo kjempebra at vi mtte p NAF en tur.... ja, at den oljelampa begynte lyse, og vi mtte vente der p et oljeskift en GOD stund. Snn at jeg fikk frigjort den eksklusive kubepinnen og fikk starta p et luestrikk.
 



Godt hjemme igjen, konstanterer jeg at jeg har egentlig alt for mye ta meg til. Ja, i tillegg til lage middag, rydde hus og hjelpe til med lekser og alt snt som ogs kan kreves av en hndarbeidsdame. For om jeg tidligere p dagen lurte p hva jeg skulle gjre av hndarbeid p den lange turen, ja, da er ikke dilemmaet blitt noe mindre n. For mnsteret skal p, og det M jeg bare f sett den dagen som heter i dag. Iallefall litt av det, en start. Samtidig s er det klart at den lua m bli ferdig, for den der eksklusive kubepinnen, sitter jo der n....

Jeg er ikke bedre enn at jeg blir litt forvirret av snt.



Men i natt skal jeg iallefall ikke p pskevandring. Der gr grensen.

 

#Hndarbeid #bilstrikk #gal #forvirret #Strikk #Dinglemus #Dilemmaer

Jeg strikker p en arm.

  • 28.02.2016 kl. 21:57

Jeg pleier det, strikke armer. Det er iallefall det jeg pleier skrive. Ja, at jeg strikker p armer, alts. Det har dere sikkert kunne lese til det kjedsommeligeher p bloggen min. Jeg kan foreksempel skrive; "N er jeg i gang med strikke armer, men det gr betydelig saktere...."... Snn kan jeg holde p, lure folk helt opp i stry. For skal jeg fortelle en hemmelighet, -s kan jeg enn ikke strikke armer, nei, det skal da vre mte p strikkeferdigheter. Iallefall er jeg ikke srlig dreven p det enn, det strikke armer, alts.



Som regel er det ermer jeg strikker p, nr jeg pstr at jeg strikker p de armene. Ja, som n, -det er alts bare ERMER.

 



Eller, NEI, DER GJORDE JEG DET IGJEN!!... Jeg lurte dere. Sorry, alts. Man kan da ikke strikke p ERMER. Man strikker jo alltid bare en om gangen, for man har jo ikke mer enn to ARMER. Og med to armer, kan man bare strikke ET erm. S for rette opp alt det jeg har sagt tidligere, s strikkes det her, ET ERME. Ja, jeg hper ikke det virket forvirrende, for akkurat n mener jeg bare  vre avklarende.

Men s feil er det heller ikke, for to ermer skal en genser ha, og det ene er underveis, festet til den sjgrnne bolen, mens den andre er OGS underveis. Ja, da menere jeg ERMEN og ikke ARMEN.

 



Heldigvis fikk jeg en hyggelig tekstmelding som mente det var litt bestialsk at jeg strikker armer. Det er klart at nr jeg frst tenker meg om og innser at gensrer har ermer og mennesker har armer, s skjnner jeg mer av problemstillingen. Ja, det skulle litt mer til enn at jeg tenkte meg om, jeg mtte lre det, -i en alder som nrmer seg femti.... Men bestialstk... Nei, det hadde jo vrt kjempekult. Tenk kunne det, at man virkelig klarte strikke armer.

Det var da ogs litt kult f den meldingen fra akkurat den lreren som forskte  undervise meg norskfaget i min ungdomstid. Jeg tenkte jo selvflgelig tffe meg litt, som jeg ogs hadde en tendens til gjre i min ungdomstid, s jeg sa klart tydelig ifra; "g klare nok strekk arma ss, brre g va nok, det gjeld ha trua!!" .... Ja, det var riktig s ordrett det, NESTEN rett etter ordboka.... Og lreren som er av den hyggelige sorten, sa at det ville ikke forundre.....

... og AKKURAT DET, forundra meg litt. For tenk at selv min tidligere lrer mener at det skal kunne g an strikke ARMER. Ja, da kan det jo ikke vre helt umulig.

Men bare snn for avklare all forvirring, og i fall det er noen som lurer, -forelbig strikker jeg bare p ET ERME. De der ARMENE de fr jeg ta ved en annen anledning.

 

#Norsklrer #Ermer #Armer #Strikkegenser #Hndarbeid

 

 

En nervepirrende hotellnatt

  • 26.02.2016 kl. 20:52

Det ble en nervepirrende hotellnatt i natt. Ja, den siste natten p ferien vr. Og vet dere hva denne jenta gjorde da? Ja, ho sov. Frida sov gjnnom hele dramaet. Men det skjerfet, som forrsaket en god del hjertebank og spenning, ja, det fikk ho, selv om det ikke helt gikk i de samme nyansene som hrfargen hennes. Men sov da det ble til, ja, det gjorde ho.

 



For allerede tidlig p kvelden, mens skerfet ble strikka p, skled ho inn i drmmeland. Mens jeg strikka dobbel perlestrikk og sydde sammen til et tubeskjerf, drmte jenta de fredeligste drmmer.

Det var bare det, at nr skjefet var ferdig, satt jeg igjen med et helt nste Cloud. Og i natt tenkte jeg, hva i all verden skal man gjre med et nste Cloud? Flyet hjem til nord, gr fr noen strikkebutikker i Oslo tenker p pne p morgenen, og her sitter jeg under en dyne p et hotellrom, med bare et nste Cloud. Hjemme har jeg aldri sett eller hrt noe om det garnet, s det er lite hp om f kjpt noe mer av samme sorten. Ja, snn for komplettere og lage noe vettugt av det, mener jeg.

 

Et nste er for lite til noe som helst,.....bortsett fra ....muligens.....ja, kanskje hekle noe p det skjerfet som jeg allerede har sagt meg ferdig med. Det er bare slukke lyset og gjre klar for nattero. Leselampa gir mer enn nok lys til f laget noen vifter p det skjerfet.

Da var det enda godt at jeg allerede hadde investert i en gullskimrende heklekrok samtidig med det Cloudgarnet, snn i tilfellet det skjerfet skulle bli et heklasjerf istedet for et strikkaskjerf. Men n skal jeg jo bare se hvordan det blir med noe heklerier p det skjerfet som egentlig er ferdig, fr jeg legger meg og finner svnen, jeg ogs.

Bare noen f vifter, for se at det funker. 7 staver i vifte, det blir vel bra?

Men midt under den leselampa, starter alts hjertebanken. Ja, jeg vet ikke hvordan det er med dere, men snt noe er nok til starte drama i denne kroppen her. Ja, jeg ser jo etter bare noen f vifter, at det gr noe uhorvelig mye garn til den saken, og ET nste er n engang bare ET nste.....

N kan jeg iallefall ikke legge meg ned til sove. Nei, man kan da ikke sove med en slik spenning i kroppen. Det gr ikke. Iallefall ikke for denne dama her. For etter hvert som vifter blir til langs med kanten p det lilla tubeskjerfet, minka det faretruende fort p garnmengden.

Og Frida sover i sin fredeligste svn

Tiden gr, og nervene er i spenn. Det blir jo bare tull om jeg skal f for lite Cloud n, etter alle de nattetimene, som jeg ikke greide sove, fordi jeg mtte finne ut av om det ble nok garn til komme rundt.

Fr den siste distansen, m jeg legge det fra meg og trekke pusten dypt et par ganger. Det ser ille ut, -faretruende knapt ut, -med garn.

Og Frida er langt inne i drmmeland.


 

Men nr siste maska er hekla, er det enn noen centimeter garn igjen, og jeg reiser meg og kaster den siste trdstumpen i spla. JESS, det gikk.... AKKURAT, med noen f centimeter.. Og alt inni denne kroppen roer seg ogs.
 

Men hva er klokka blitt??? Hvorfor i all verden sitter jeg og hekler p et strikkaskjerf til langt utp morgenen, bare for se om garnmengden holder? Jeg har uansett ingen mulighet for anskaffe mer, fr flyet letter??? !! Hva tenker jeg p?

Tenringen min, den mest fornuftige av oss denne natten, sover sin fredeligste svn.

Men nr det frst bare er noen timer til den vekkeklokka ringer, og vi m opp, kan jeg jo likegodt fikse p den drmmegenseren. Bare tull legge seg til ro n. Kommer bare til bli s tungt vkne nr den klokka ringer likevel.

Og litt oppmuntret av at det gikk s godt med det skjerfet, rekker jeg opp hele ermet til drmmegenseren for strikke en ny. Ikke vet jeg helt hvorfor jeg fant ut at orange, ikke passet seg til den genseren denne natten. Men ny erm ble startet opp, og jammen ble det ikke et godt stykke, fr klokka ringte, - og trett, nei det var jeg ikke i det hele tatt.



Trett, NEIDA. Det ble jeg ikke fr jeg kom p flytoget, -og i flyet, - og i flybussen, -og p sofaen hjemme i stua vr.

Men skjefet, som laget all den spenninga i natt, det er iallefall tatt i bruk. Ja, av ei som er betydelig mer opplagt i dag enn det mora er.



#tubeskjerf #hjemmelaget #garn #cloud #hndarbeid #strikk

NEI, dette var alts ikke en del av avtalen!!

  • 25.02.2016 kl. 20:55

Hva! Lilla garn midt i en lovnad med nulltoletanse for nye garninnkjp. Nei, det var slettes ikke avtalen. Hva skjer? Lrer jeg aldri??

 

 

Hvorfor i all verdens navn og rike gr jeg til innkjp av noe snt og setter i gang med lilla skjerfstrikking, midt i ferien. Jeg har jo forbudstid,

- og mer enn nok med drmmegenseren. 



Jeg m vre srs god p overtaling, siden jeg klarte f meg selv p trua om at lilla garn var pkrevd. Ja, jeg sa til meg selv at at det kom til bli helt ndvendig med et lilla skjerf. Jeg mente det ogs. Det var ikke noe tull. Jeg var ikke sein om la meg overtale, nei, jeg tok pointet med en gang.

Joda, jeg tror egentlig at jeg er ganska s god p det med overtalelse. Det fikk datra mi, ho Frida merke denne ferien. For det var heller ikke avtalt at ho skulle til frisr i dag.  Nei, det var det ikke. Det var ingen som hadde tenkt fr denne ferieturen vr, at ho skulle bruke halve torsdagen i frisrstolen og bleke ned hele det lange mrke hret, for s sette inn farge. Ikke fr mora syntes det var en knakende god ide.

 





Ja, jeg kan virkelig det der med overtalelsesteknikk. Ja, MOTIVERING kan det ogs kalles. Og glad er jeg for at jeg har den egenskapen, og at jenta er lett motiverbar. 

For ho ble utrolig flott med lilla hr. 

 





Og nr jeg er s god p motiveringsarbeid, skulle det bare mangle at jeg ikke ogs skulle klare overtale meg selv. Ja, klart jeg m ha garn og pinner. Lilla hr krever lilla skjerf. 

S cloud og nye pinner mtte anskaffes, midt i forbudstiden. Men m man, s m man. Vrre er det ikke. 


 

#motivering #overtalelse #strikk #hndarbeid #hjemmelaget #strikkeskjerf.

Det kan jeg skylde konduktren for, TUSEN TAKK!!

  • 23.02.2016 kl. 10:26

I gr gikk turen med tog fra Moelv til Oslo. Der mtte vi p en kjempehyggelig konduktr. Siden det stod Drammen p det skiltet i togtaket, ble jeg en smule usikker p om det var rett tog vi hadde gtt p. Ja, n er det snn at jeg har bodd noen r ved Tyrifjorden, s jeg er ikke helt udugelig i geografien her nede. Jeg ble bare en smule bekymret for at toget gikk nord for Tyrifjorden, rundt Mjndalen til Drammen, og stoppet der. S nr man blir usikker, s henvender man seg jo til konduktrer, gjr man ikke? Litt dumt havne i Drammen nr man skal til Oslo.

S jeg spurte da.... om vi hadde gtt p feil tog. Han var s grei, han konduktren, at han svara meg ikke i det hele tatt. Nei, han var nok litt usikker selv, s han spurte meg; "Hvor er Drammen da?" Jeg ble litt satt ut p grunn av han der superkonduktren, s jeg sa; "Vet ikke ".... Ja, det er jo dumt villede en som jobber i bransjen, det skal jeg ikke ha p meg... " Da svarte han, ganske s ordrett: "Ja, det var ikke alle som stod i det faget p skolen", ...og s klippet han i billetten min, -og s klippet han i billetten til datra mi, som var helt svart i blikket. Det var en hjelpsom konduktr det, som kunne fortelle meg hvor elendig jeg var i geografi foran en hel kupe med passasjerer. 

N var det snn at jeg hadde tenkt sove p det toget, ja, hadde rett og slett planlagt ta middagskvilen min der. Men snn gikk det ikke. Det kan jeg takke han konduktren for. Jeg er s glad for at jeg alltid har et strikkety tilgjengelig, for jeg bare MTTE la pinnene g. Ja, jeg hadde s mye MKK innabords, som satte FART i meg, at pinnene gikk som noen trommestikker, i en rserfart, .... i to timer. S da vi kom frem til Oslo, var hele bolen til den drmmegenseren ferdig, -og det kan jeg takke han hjelpsomme konduktren for. TUSEN TAKK. 

 



 

Heldigvis fikk jeg overtalt datra til hive oss rett i shoppinga, med en gang vi kom til Oslo. Ja, ikke det at ho var s tung be. Men jeg hadde mine baktanker. Ja, bak i hodet, foregikk det et voldsomt stort vurderingsarbeid. Jeg hadde nemlig glemt ta med fempinner til ermene. Jeg vet det er drlig planlegging og utilgivelig for en strikkedame ikke tenke lengre, men da er det godt at det finnes butikker som selger snt noe i Oslo ogs. Og heldigvis kom vi forbi en snn en, ehhh TILFELDIGVIS, midt i shoppinga. Jeg stakk inn, -skulle bare ha noen pinner.... Ja, for snne dyrebare lovnader om ikke kjpe mer garn fr alt det andre er ferdig, snne lovnader det slenger jeg tidt og ofte rundt meg. Og hver gang er jeg overbevist om at jeg skal klare holde dem. Desverre ble jeg ferska med bildebevis denne gangen.





Men da jeg ble gjort oppmerksom p at jeg ikke s pinner, men p garn, av en vennligsinnet datter, s rettet jeg opp fadesen med en gang og kjpte det som trengtes. 



 

 

Og p et hotellrom sent i gr kveld, begynte ermen ta form. Men det gikk betydelig tregere enn p det toget. Det kan jo vre at jeg var noe trett fordi jeg hadde skippa den middagskvilen.




Det var synd i grunnen, at vi ikke tok med han hjelpsomme konduktren hit p hotellrommet, snn at det kunne bli litt fart p den strikkinga mi igjen. Fort gjort da, at erma hadde vrt ferdig n p morgenen. Ja, og s kunne jeg ftt takka ham, at han gira meg snn opp til all den strikkinga p toget. TUSEN TAKK

 

#konduktrer #strikking #strikkegenser #garn #strikkepinner 

Det har skjedd et MIRAKEL

  • 21.02.2016 kl. 16:11

Jammen meg har det ikke skjedd et mirakel. Den perfekte jakken som jeg skrev om her, er plutselig blitt passelig til den ikke fult s perfekte kroppen. Den i babyalpaca silk. For et MIRAKEL!!!! Den gr helt igjen og enda er det litt plass der midt foran, fr det strammer.

Jeg er i grunnen ganske god p snne mirakler. Men det kan vre stevsomt ogs. For trekke pusten helt inn og holde den der, samtidig som man strammer opp alt som er  stramme, kan bli fryktelig strevsomt i lengden. Vanskelig vre sosial da, for pratinga gr ikke helt uanstrengt, kan man si. Nei, slitsomt er det rett og slett, p flere mter, snne mirakler. 

 




Men prving m til, -for p skal den etter at knappene er satt i. Skulle bare mangle. Det ble snne brune denne gangen. 

 



Men jeg har en snn flelse at det bare er gi opp bruke den jakka med det frste. For her vi er i Biri, foregr det mye p kjkkenet, nesten hele tiden. Ja, vi tok turen innom min far og samboeren. Her blir vi et par dager, og her str det ikke p matstellet, kan man si. Nei der er det tett mellom serveringene. S etter hvert skal det en del til for klare holde magen tilstrekkelig inne bare med holde pustn og stramme opp, -ja, med det en har stramme opp med da. 

Jeg sniker jo en del p kjkkenet innimellom. Bare for sjekke forholdene....

 



 

Fr jeg sniker meg tilbake til sofaen og slver helt, -sammen med det Drmmegenseren. En hel del flere masker er lagt opp p pinnen denne gangen. 280 akkurat, i Hverdagsalpakka fra Du store alpakka. Og det m nesten til, vil jeg tro....

 



 

For fremover nytter ikke bare holde pusten, - ikke her i huset iallefall. For her skal det prates og nytes. Her er det andre ting som teller, enn flate mager i perfekte jakker. 

 



 

#ferie #hndarbeid #alpakka #strikkejakke #mat #familie

Fra BESTEMORSYKEN til DOLLEDAMENYKKER

  • 19.02.2016 kl. 22:36

N er kuvsa klar for fryseren. Den ble ferdig i kveld. N skal den kjles ned fr den drar videre til varmere strk. Genser, tubesokker, lue og teppe.



Det tok sin tid, og jeg ble jo bare sykere og sykere av hele greia. Det ble egentlig ganske s heftig vre snn bestemorsyk. S det er godt det er over, og jeg kan legge hele saken p is.

Fikk heldigvis en pause fra hele greia i dag da jeg dro til Sortland. Hadde en avtale med ei p Tip Top. Ja, det er alts en en frisrsalong der borte som heter det. Jeg tror ikke de har tatt det navnet, alts Tip Top, fordi alle som drar dit m fle seg helt tipp topp. Nei, da hadde de ikke sluppet inn meg, for si det snn. For jeg flte meg mye mer som en gr mus enn en tipptopper, fr jeg dro innover. Se bare her, virkelig en gr mus.

 



Men denne musebestemora fikk komme inn p Tip top. Og da jeg var der, trylla Frisr Veronica frem Dolledama i meg. Ja, da jeg dro derfra var jeg ganske s overbevist om at jeg var blitt DEN Drmmedama, og var klar for ALT.

 


 

Frst og fremst var jeg klar for en megafortjeneste. Ja, Drmmedamer, de fortjener jo noe helt spesielt. Jeg mener, har man frst dollenykker, s har man det. Da var det innmari kjekt at frisr Veronica hadde vist meg akkurat det rette ukebladet i fargepausen, snn at jeg fikk se Drmmegenseren.

 



S allerede der p Sortland i dag, ble jeg enig med Dolledame meg, at denne genseren skulle p pinnen fortere enn svint. Ja, jeg spurte meg selv pent alts, for det m man med Dolledamer. Snne skal behandles med verdighet, det er viktig.  Jeg spurte; "Synes ikke du ogs Dolledame, at denne genseren er perfekt lage n?" . Det var meg selv Dolledame helt enig i, og det var nesten som om vi omfavnet av pur glede.

Det fine med det hele, er at jeg allerede hadde en mengde alpacagarn hjemme, der i restegarnlageret, som godt kan brukes til en slik genser. Fire forskjellige farger, som bare venter p et mnster. Mnsteret av Drmmegenseren.

 



Det er jo perfekt, tenkte jeg med meg selv. Ja, det gjorde jo at jeg ikke trengte handle noe garn p Sortland i dag. INGENTING!!!.

 

Det gjorde jeg jo selvflgelig heller ikke.....

Eller, - det gjorde jeg NESTEN ikke.

Jeg handla jo bare et bittelite nste.

 



Ja, det var bare p 150 g. Det er jo NESTEN ingenting.

-iallefall ikke for ei DOLLEDAME.

 

#dolledame #strikk #frisrtime #strikkforlivet #drmmegenseren.

NEI, det her blir jeg jo bare syk av.

  • 18.02.2016 kl. 21:47

I dag har jeg stikket veldig mye. Jeg strikker på kuvøsa, altså de greiene som tilsammen kalles for kuvøse når man gir det til STRIKK FOR LIVET. Det gjør man når man strikker til de barna i Tanzania som er for tidlig fødte. Har strikket og strikket for å få den ferdig, slik at jeg kan ta den med til Oslo og levere den der. Og til Oslo, det reiser jeg jo allerede tidlig lørdag morgen. Så det er bare å stå på. Å bli syk, er det siste jeg trenger.

 



 

Men jeg skulle aldri ha holdt på med det her nå, for jeg blir bare så dårlig, ja, ganske så syk av det. Og det er ikke tiden for å bli syk nå, slettes ikke.

Store deler av dagen har gått med til å få få ferdig teppet. Ja, på tross av sykdommen ble det til at jeg bare strikket jeg og strikket. Tok ikke hensyn til symptomene, men bare kjørte på.

 



For jeg kjente det jo egentlig allerede før jeg var kommet halvveis med det. Fikk skikkelig murring i brystet og sug i magen. Ble svett også, og litt surken. MEN DET ER IKKE TIDEN FOR Å BLI SÅNN SYK NÅ.

Skulle aldri ha startet med den kuvøsen.



Og da jeg var ferdig med det teppet i kveld, begynte jeg med den bittelille genseren, den i deilig merinoull, for babyer. Da gikk jeg ned for telling, ja, jeg ble VIRKELIG SYK, HELT UTSLÅTT.  

Nawwww, se den bitte-bittelille genseren.

Michel skjønte hvor det bar hen, og ble skikkelig bekymret. Ho forstod hvordan jeg følte meg, og ante uråd. Og såpass vet ho også, at DET ER IKKE TIDEN FOR Å BLI SÅNN SYK NÅ.

 



For uansett hvordan man snur og vender på det, og tenker og tror. Er det enda mange år til at jeg kan bli sånn her syk, ja sånn BESTEMORSYK.

 

#Bestemorsyk #Strikkforlivet #meinoull #babyklær.

 

Nr den veska er ferdig, er det KUN husarbeid som gjelder.

  • 17.02.2016 kl. 15:23

I dag ble veska ferdig. 



Den veska jeg begynte på i går, og som egentlig  også stort sett ble ferdig i går. Fikk brukt litt restegarn, som jeg heklet inn i en kant, på slutten. Det var noe garn som jeg ikke aner hva heter, jeg bare satsa på at det lot seg tove.

 

Og så må det selvfølgelig en knapp til.
 



Mens jeg satt med den veska i går kveld, sa jeg til meg selv; "I morgen er det kun husarbeid som gjelder". Det var jeg bare nødt til å si til meg selv, siden jeg lå litt etter på den fronten. Og da mannen min litt senere spurte meg hvilke planer jeg hadde for morgendagen, var jeg glad at jeg allerede hadde fortalt meg dette. Sånn at jeg kunne svare sant på det spørsmålet, ja, at det kun ble husarbeid.

Og når vi i går snakket om i morgen, var det altså det som skulle skje den dagen som i dag kalles i dag. Så jeg var klar, ja, allerede tidlig i morges, var jeg klar til en dag, med alt det husarbeidet som bare måtte til.

Vesken lå utovet på spisebordet, og den trengte jo selvfølgelig en vask.

 



Og som en god og flittig husmor, heiv jeg den i vaskemaskinen og satte på. Ja, klesvask, er jo også husarbeid, det skal ingen komme å si meg imot.

Da det var gjort, oppdaget jeg en masse rot som lå på spisebordet. Ennå lå det flere nøster garn, som helt klart trengte å bli tatt hånd om.

 



Kom ikke å si at alt det garnet ikke lagde en mengde rot. Ja, det lagde NESTEN like mye rot som de brettaklærne som lå i sofaen.

 



Så hvorfor ikke bare begynne med det garnet, og få det rydda bort. Jeg er jo så fryktelig god på å rydde garn, jeg er veldig, vedlig nøye i grunnen når jeg rydder garn. Jeg pleier av og til, som nå i dag, å hekle det inn i skjerf. Ja, så flink og nøye kan jeg være når jeg rydder.

 


 

Men tror dere ikke at da alt det garnet var rydda bort, -rydda inn i et hjeklaskjerft, så ble det behov for en klesvask til. Og jeg, jeg er jo den fødte husmor. Svinger meg og setter på maskinen i en fei.

 

 

Så flink har jeg vært å rydde i dag, at det faktisk ikke er noe vikinggarn igjen på stua.

 





Men hva er det jeg ser som flyter utover av rot på det lille runde bordet i kroken? Garn i flere farger, og et strikketøy.

 



Nei, sånn kan vi ikke ha det, det ser altså ikke pent ut. Og glad er jeg for at jeg allerede har fortalt til meg selv at denne dagen er husarbeids-dagen. Ja, sånn at jeg forstår at i dag er det bare det som gjelder. Men å rydde så tynt garn, det tar tid, ja, ganske lang tid. Men det er bare fordi jeg rydder så veldig, veldig nøye.

 



#Håndarbeid #strikk #hekling #hjemmelaget #rydding.

 

 

Jeg kan vel ikke reise til hovedstaden med en hjemmestrikka turkis hndveske

  • 16.02.2016 kl. 20:35

Det vil vel ikke ta seg ut. Nei, jeg kan jo ikke gjre det. Reiser man n en gang til hovedstaden, s m man ha stil. Man kan jo ikke komme til Oslomed en turkis hjemmestrikka vske med garn fra Spar. Det vil bare vre flaut. Jeg mener, hva vil byfolket tenke om meg da, -om jeg tok med den veska her.

Ja, snn sitter jeg og tenker i en kommunebil i dag, mens den kjrer fra hus til hus, fra en pasient til en annen. Jeg ser p veska i setet ved siden av, og tenker; "Nei, hjemmastrikka turkise hndvesker duger ikke i hovedstaden. Oslofolk har stil, og skal man frst reise dit, s m en kanskje holde en viss standard selv ogs."



Da det nrmer seg matpause, pner jeg den hjemmestrikka hndveska, snn bare for konstantere at jeg ikke har matpakke med i dag heller. Men hva er det jeg ser?? Et helt eple ligger der, blant ndhndarbeid og annet rot. Et heltspiselig eple har sneket seg med i den turkise hjemmestrikka veskai garn fra Spar. Er det mulig at jeg virkelig ikke trenger den turen inn pbutikken i dag? Trenger jeg ikke ta turen innom kassa p Spari denne matpausenher?

Jo, selvflgelig, m jeg inn. Man skal jo bde ha vtt og trt, i en matpause i det offentlige ogs. S jeg puster lettet ut og hiver bilen p parkeringsplassen. Selvflgelig m jeg p Spar. For en lettelse, -drikke m jo alle ha. Det forstr enhver av oss... ogs de med jobb i den offentlige sektor.

Og siden jeg likevel n ble ndt til stikke innom den butikken som heter Spar, s er det jo greit, at det akkurat der, finnes en lsning, p det veskeproblemet mitt. For jeg tenker jo bare mer og mer, p at jeg kan jo ikke reise til hovedstaden og skjemme meg bort med hjemmestrikka, turkis hndveske, strikka med garn fra den lokale Sparbutikken her.

S jeg fyller opp kurven, og puster lettet ut. Nei, jeg skal da ikke reise til Oslo med en hjemmestrikka turkis hndveske



For n har de ftt pfyll p Spar, av et fantastisk knall rosagarn. Det er bare f p pinnene, og hive seg rundt. Ja, skal den bli ferdig fr turen til Oslo tar til.



#rosa #veske #hjemmestrikketveske #hndveske #hjemmelaget

Nei, man forhandler alts ikke om strikkety, det er uhrt.

  • 15.02.2016 kl. 17:52

Jeg ogmin eldste datterskal reise bort sammen. Vi reiser p lrdag og blir borte en ukes tid. Ho er snart 18 og har bodd hjemmefra p hybel i halvannet r n. Det fles nesten som om jeg aldri ser henne. Men n reiser vi p tur sammenDet skal bli godt. Bare avslapping og kos. Vi skal bo noen dager hos familie og noen dager p hotell. Ja, bare kos og avslapping, -og strikking da.



Min datter er helt besatt etter gjre lekser. Det skal hun ha, "flink-pike"-syndromet er vanskelig riste av henne, selv om jeg har forskt i mange r. Mens andre mdre betalte for antall seksere som ble utdelt p ungdomsskolen, lovte jeg ut 100 kroner for hver en toer hunvget f. Det ble ingen snne toer-hundrelapperp henne.

Derfor var jeg noks klar p det i gr. Da sa jeg til henne: "Du fr ikke lov ha med deg en eneste leksebok til Oslo. Jeg vil ikke se en eneste matte- eller kjemibok der". Og det sa jeg virkelig noks BESTEMT ogTYDELIG til henne. Jeg syntes det var godt f det sagt og regnet med at det ikke var noe mer diskutere. Men ho skulle til protestere, ho pna s vidt munnen, s jeg tilfyde raskt .... "neineinei, skal jeg betale turen, skal ALLE skolebkene vre hjemme". Snn blir det bare.Det forble stilt.

Ja, jeg hpet i alle fall at det skulle forbli stille, at alt bare ble vedtatt og godtatt snn helt uten videre. Men der tok jeg feil. For jeg hadde en snn der svigersster sittende ved siden av meg. Jo, som regel er det veldig fint ha svigersstre sittende ved siden av seg. Men denne svigersstra mi er veldig klok, det kan hende at det har noe gjre med at hun er pedagogoisk sjef og sitter p skolekontoret i kommunen. Men det kan vre noe hun bare er, fordi hun er den hun er. Vi kan jo kalle henne Liv-Karin for anledningen.Og ho lot det ikke vre stille, ikke s veldig i alle fall.

Ho s rett p datra mi og sa: "Du vet at snt kan forhandles om, du har sterke kort p hnden forhandle med". Hjelp. JA, HO SA DET. Og det var da jeg kjente en inderlig trang til sende henne svigerssterblikket... ja, det der, "n m du ikke si s mye klokt til datra mi, -blikk" Ja, det blikket som datra mi ikke skal oppfatte, men som svigersstre skal forst alt av.Jeg kan prve demonstrere det blikket her.

Men det ble litt vanskelig sende det blikket, siden ho satt rett ved siden av.... Jeg kunne jo ha gitt henne et lite sidedytt, men det kom jeg ikke p i farta, for jeg hadde fult opp med sende min datter et; "N m du ikke oppfatte hva hun egentlig mente-blikk" Ja, et snt blikk er helt annerledes og mye mer uskyldig. Jeg kan prve demonstrere det her.



For man forhandler altsIKKE om strikkety. Nei, der gr grensen, bkene kan ho klare seg uten, strikketyetm jeg ha,ja, det her noe HELT annet

Men det datter-blikket, det virket. For ho sa bare; "Fr ikke jeg ha bkene med, fr du ikke ha PC med, snn at du fr blogget" Phu.... blogge nei, det kan jeg klare meg uten. Og vi ler alle sammen .... og jeg puster lettet ut.

Det trodde jeg i alle fall, at n var diskusjonen over, men det er en gang iblant snn at svigersstre absolutt skal UTDYPE s grdig. Og ho som vi for anledningen kan kalle for Liv-Karin, ho kan det der med utdype ogs, ganske godt.... S det ble presisert at muligens var strikketyet et bedre forhandlingskort.

Jeg skjelver i klrne og kikker p datra..... og glemmer helt og gi ho ved siden av den der svigerssterdytten i siden. Men heldigvis har jeg en svrt forstelsesfull datter. Ho harforsttt at strikkety, det forhandler man ikke om. Nei, der gr grensen, ho bareser p meg og skjnner med det samme,at det finnes en grense for alt. Ogs for mammaer, -s ho forblir stille.Der gr grensa for denne dama. Nei, man forhandler ikke om strikkety. Det er uhrt.

#forhandlinger #strikkedame #strikkeavhengighet #hndarbeid #datter #svigersster

Jeg strikker jo bare en kuvse.

  • 14.02.2016 kl. 17:36

Den er forholdsvis grei, det at jeg strikker en kuvse.

Infant incubator
Licensed from: AlexanderMorozov / yayimages.com





Nei, den ser ikke akkurat snn ut. Men jeg strikker en kuvse. De fleste skjnner det. Selv om jeg selv hadde litt vondt for forst.

Jeg har ftt s mange gode rd for lse det garnproblemet mitt. Ja, ikke snne rd om hva jeg skal gjre for bli kurert garnahengigheten, men hvordan jeg skal bli kvitt problemet med at det flyter over av garn her.



Flere foreslo at jeg skulle strikke luer til for tidlig fdte barn. Og det kunne jeg jo godt ha gjort. Hadde det ikke vrt for at jeg observerer at mange gjr det, og jeg var litt bekymret for at det ble produsert flere luer, enn det fantes sm hoder som trengte dem. Men det kan godt hende at jeg tar feil der ogs.

Men s oppdaget jeg at det var noen som hadde strikket en kuvse til Tanzania.... Da slodet meg, det har jeg lyst til, -har ikke sett mange strikka-kuvser, og det hres kjempekult ut.

Ja, selv om jeg i perioder har litt tungt for det, s forstr jeg ogs at det er vanskelig strikke snne firkantige babyhus i glass. Men jeg tenkte nok at en slagsgarnhus var det sikkert snakk om.

Etter litt leiting, fant jeg endelig denne linken. Og jeg kjente atdet kilte i omsorgsgenet, -dette ville jeg virkelig gjre. Strikke for livet, og jeg ville strikke enkuvse. Det er det visst veldig mange fr meg som allerede har gjort, iflge denne siden.



Menjeg leter og leter etter den oppskrifta og bilder av de der strikkakuvsene. Ja, jeg har som sagt forsttt at jeg ikke kan strikke et lite glasshus, men en strikkekuvse, ja, det m vel vre et snt hus av garn.

Jeg har vrt p en nyfdtavdeling. Ja, i noen mneder forover 20r siden var jeg i praksis p en spesialavdeling for nyfdte syke og for tidlig fdte. I den tiden lagdevi nyfdtreir. Vi pakket rundt de sm, snn at de skulle kjenne seg trygge og komfortable, -som om de l i et reir. Jeg tenkte at disse kuvsene, sikkert var snn reiraktig. Men det er tross alt ganske s mange r siden, s jeg hadde p flelsen at det er ikke det som gjelder n i mer moderne tid.

MEN TROR DERE JEG FINNER NOE?? Nei, det er fryktelig mye snakk om kuvser og jeg laster ned en link med oppskrifter. .. ogdet jegfinner jeg p denne filen, ja, siden det er en gratisfil, drister jeg meg til gjengi det her.



Ja, det str vitterlig at jeg kan strikke en kuvse, og hvor mye garn som skal til, men hva tror du jeg finner etter det? Oppskrifter p teppe og genser og lue og sokker..... Det var da voldsomt s drlig jeg er til finne kuvseoppskrifter p dette nettet, s jeg gir opp og legger ut en aldri s liten kommentar p ei velkjent strikkeside p facebook. Ja, der la jeg egget, VIRKELIG, der dreit jeg meg litt ut ja..


Og det er spass flaut at jeg har bestemt meg for holde helt tett om det. JEG SKAL IKKE FORTELLE DET TIL EI SJEL, -ingen. For det er joDETTEsom er kuvsa!!! Da jeg forstod at teppet, genseren, lua og sokkene, til sammen er KUVSEN, s tenkte jeg DET ER JO GENIALT, alt dette til sammen holder babyen varm og komfortabel, som ei kuvse.Men det skal visst ikke vre s lett forst for en middelaldrene sykepleier som pakket tepper rundt nyfdte for over 20 r siden. S akkurat det, ja, det m jeg jo bare holde tett om.

Men jeg setter i gang, i 100 % babymerinoull, for kuvse skal det bli. Og jeg begynner med teppet.


Og gjett om det har vrt en effektivt lsning p garnproblemet mitt. Ja, det m jeg si. S effektivt var det p restegarnlageret, at jeg ble ndt til oppske en garnbutikk for skaffe litt mer. Litt mer Baby merino ull m til nr man skal strikke en hel kuvse.



#Strikkforlivet. #Prematurstrikk #garnlager #restegarn #strikk #babystrikk

Hvem tar vel p seg et helt GRUSOMT strikkeoppdrag?

  • 13.02.2016 kl. 14:18

Ja, hvem gjr vel snt noe tv? Hvem setter seg vel ned for strikke verdens styggeste skjerf, bare for at en blir spurt om det...



Og i tillegg skal det vre laaaangt. Ja, snurres mange ganger rundt og rundt og rundt. Ja, og helst en gang til -rundt om.

Snt gjr ikke jeg, nei.

Ingen begynner vel med snt noeto dager frdet skal brukes? Bare for at noen spr om det? Nei, det er jo ikke noe lurt. To dager fr det skjer. To dager fr kampstart.

Ingen er s dum. Ikke jeg i alle fall.



S det er vel ikke denne dama som strikker p verdens styggeste skjerf, nesten hele den natten. Ja, den nattenho igjen tenker; "jeg kan jo sove i morgen.....", og tar helt feil,enda en gang.

Nehei, ikke jeg, nei.

Bare fordi det er samme gjengen spr igjen? Ja den gjengen, som i fjor p denne tiden etterspurte et hekleoppdrag, et hasteoppdrag i stor skala og som kan leses om her.



De grne kollegaene som som lager brk og opptyer og skaper seg igjen og igjen og igjen....Denne gangen som minions-pbler.



Ja, hvem er en snn idiotsom strikker ferdig neste natt... og fester trder ..... og tenker; "jeg kan jo sove i morgen", og tar helt feil, nok en gang. 200 trder snn cirka.

Det er jo bare for dumt, snt gjr ikke fornuftige damer.

Bare for at sjefen vr fortjener et langt, GRUSOMT sjerf som kan snurres rundt og rundt og rundt. Og helst rundt igjen.



Snn at hun for en gangs skyld skal f lov sjefe litt... som "GRUSOMME MEG" p kanonballturneringa. Den som gikk av stabelen i gr kveld.



Sjefe over alle de der uregjerlige minions-pleierne som surrer og svimer og lager masse brk... igjen.Se S GRUSOMT hun sjefer.


Ja, gjre snt noe er bare dumt. Og dum, nei det er iallefall ikke jeg...nei!



#Grusommemeg #hjemmesykepleien #strikking #nattestrikk #turnering

Utrolige ting kan skje mens man venter

  • 12.02.2016 kl. 17:05

Der har han ftt p seg #strikkeskjerfet. ENDELIG. N kan han trygt dra hjemmefra nr som helst uten gjre skam p verken Minion-Bob eller noen andre.



Skjerfet ble ferdigstrikket i dag, midt mellom Nordlandssykehuset i Vesterlen og heimen vr i B. Ja, det fikk noen omganger p et venterom ogs.



Det blir egentlig ganske mye bilstrikk og venteromsstrikk p meg. Ja, for det har seg snn at en lege plutselig fant ut for noen r siden at denne dama ikke bare var en sutrete, frustrert og sliten smbarnsmamma, men faktisk hadde en kronisk, arvelig bindevevssykdom. Ja,DA begynte plutselig en masse underskelser, Det var ikke mte p. De skulle putte kameraer i bde nevnelige og unevnelige kroppspninger, til stadighet ble jeg tromlet i CTog strlet p rntgen, og ultralyder av all verdens klaffer som kanskje kunne befinne seg i kroppen min, ble utfrt. Ja, DA startet det. Og nr jeg egentlig trodde jeg var ferdig med alle de underskelsene, ja,s begynte KONTROLLENE. Det er en evig runddans fortsatt. Phu, ja det er nesten til bli sutrete, frustrert og sliten av.

CAT Scan Machine
Licensed from: alexei171 / yayimages.com


Men det er jeg ikke. Selv om det blir mye reising og mye venting, s har jeg ftt en utrolig gave, og det er gleden av strikkety hvor som helst. Jeg strikker p flyplasser, i fly, i bil (hvis jeg da ikke sitter bak rattet i fart) og ikke minstp VENTEROM. S jeg ser p det som verdifull tid det ogs, ikke bortkastet i alle fall. Det er de der underskelsene jeg gjerne kunne vrt foruten.

Og kom ikke fortell meg at det ikke er flere som har oppdaget verdien av strikke mens man venter. Nei, det er ofte det, at jeg stter p andre venteromsstrikkere. Det syns jeg er kjempefint. For det er s lett bli kjent med andre mennesker nr de ogs strikker. Og jeg som kanskje er litt overkant interessert i bli kjent med nye mennesker, fr en fantastisk mulighet til ta kontakt.

Ja, for det er jo ikke s lett bli kjent med andre p et venterom der det ikke er noen med et hndarbeid i fingrene. Nei, hva i all verden skalman si?En kan liksom ikke si; "Skal de putte et snt kamera opp i rompa di ogs, Ja,har du ftt tmt tarmen skikkelig da?" Nei, man kan jo ikke si snt uten videre. Ikke uten at det ble ganske kleint.

Da er det betydelig lettere komme i kontakt med noen som holder i et hndarbeid. Det er bare si noe snt som; ", for et fint garn du strikker i, er det fra Sandnes?" og plutselig prater en kjenning og det fles som om man kan fortelle hverandre det meste. Ja, det kan lett bli til at man fr vite om tarmen er tmt og snn ogs, men det blir liksom p en litt hyggeligere mte.

S da jeg var ferdig p venterommet i dag og alt det der man gjerne m gjennom nr man har sittet p venterom en stund, ble det avslutning p skjerfet. Plutselig bare l det ferdig avfelt i fanget, i en sliten opel midt mellom Nordlandssykehuset og hjemmet.



Og ennvar det langt igjen.... Men hva gjr vel det? For jeg har nemlig en kjempegod hndveske, ja, dere husker den trbbelveska,- i akkurat passe strrelse. Den er super til romme reservelsninger.



Og snart, ja, det tok ikke lange tiden, - snart var jeg i gang med et nytt bilstrikk.



#venterom #underskelser #strikk #hndarbeid #kontakt

NEI, JEG ROTER IKKE, JEG RYDDER!!!

  • 11.02.2016 kl. 10:19

I gr rydda jeg. NEI, JEG ROTA IKKE, jeg rydda. Ja, for det du ser her, har ingenting med roting gjre. Nei, her foregr det rydding. Det kan alle se. Og det er ikke til spke med. For rydde i garn, er en svrt utfordrende og krevende oppgave. Da skal du ha godt hodet, og tunga skal vre p rett plass.

Har egentlig planlagt den ryddingai flere dager, og rsaken l her...


...i det garnet som mannen min henta p kiosken. Ja, ikke spr, p KIOSKEN, der stod det i en pose, og var visst myntet p meg. Men jeg fikk det kjempebillig, alts,og det er et nydelig alpacagarn, det bare mangler snn lapp rundt midjen.

Uansett, det viste seg at det ble helt umulig f det presset inn i en av garnskuffene. Ja, STOPP er STOPP, og p bordet sammen med det ferdiglagte puslespillet, nei der kan det jo ikke ligge i all evighet.

S det var nesten pkrevd, -den ryddinga, alts.

DET ER BARE DET AT JEG ER S VELDIG DRLIG P RYDDE I GARN. Det er ikke fordi jeg er spesielt lat eller at jeg ikke rydder s mye ellers. Nei, jeg er egentlig ganske god p det sortere og kategorisere. Det er bare det at nr akkurat det skal gjres med garn, ja, s blir det helt KAOTISK i hodet mitt. For etterover 30 ri garnforbrukerbransjen, s m jeg bare si, DET ER UMULIG F ET SYSTEM ŠSORTERE RESTEGARN ETTER.

I kjkkenskuffa, der er det lett. Ostehvler ligger inn under kategorien ostehvler. Kakespader ligger inn under kategorien kakespader. Det der det kan jeg ogs klare.


Ja, n kan det se ut som om vi spiser veldig mye kaker. Men det gjr vi alts ikke, vi har bare veldig mange kakespader.

Men rydde i kjkkenskuffa er alts lett. Slikkepotter sorteres inn under kategori slikkepotter.



Men nr det gjelder restegarn. Ja, da blir de der kategoriene helt kaotisk for meg.

For hvilke kategorier sorterer man garn inn under? Kvalitet? Farge? Bruk? Og innenfor kvalitet foreksempel, kan det jo underkategoriseres i bde bruk og farge, men inn under farge, kan det jo egentlig ogs underkategoriseres bde i kvalitet og bruk, og mange andre kategorier. JA, VRSGOD, BLI SPR!!

Men jeg starta fint med sortere tynt bomullsgarn, for seg. Ja, det blir jo kategori Tynt bomullsgarn. Den er grei. Og tynt bomullsgarn, er jo som oftest babygarn da. JA, DER KOM DEN!! Ok, jeg forandrer p det da, -til kategori Babygarn.S sorterer jeg inn alt babygarn jeg kan se, og plutselig er mesteparten av det som i utgangspunktet var tynt bomullsgarn, blitt til tynt ullgarn, med innslag av bomull. Og nesten halvparten av alt garnet mitt gr inn under den kategorien.... SNN KAN JEG JO IKKE HA DET!!! hive halvparten av garnet inn underEN kategori, er IKKE rydding. NEI, det er ikke rydding, det er bare TULL.

S jeg mlage nye kategorier, helt klart!! Det blir kategorien Barnebarngarn hvis det blir en jente.



Og den var jeg ganske foryd med. Men da m man ha en kategori for det andre kjnnet ogs. Barnebarngarn hvis det blir en gutt.



Og jeg er forholdsvis godt fornyd med den ogs, til jeg kommerp at det meste i denne kategorien, er det garnet jeg brukte i den kjolen jeg strikket til meg selv i sommer!!!! Jommen sa man guttebarnebarn!



Jeg svelger unna, og bestemmer meg, - for ikke ombestemme meg.

Og er det guttefarger, og jentefarger, s er det ogs, snne farger som m inn under kategorien Barnebarngarn hvis man er usikker p om det blir gutt eller jente.


Da m jeg vre fornyd, da, for jeg har en flelse av at disse kategoriene blir liggende urrt i ganske mange r enn.... Hvis jeg ikke forandrer p det da, og sorterer inn underkategori Babygarn hvis man er usikker p om det blir gutt eller jente. Da kan jeg jo bruke det til hvilken som helst baby, om man er usikker p om det blir gutt eller jente, da..

Og utover dagen blir mange flotte kategorier laget. Her e for eksempel Tror det er Sisu, men ikke helt sikker-kategorien.



Nesten helt sikker p at det er Nepal, men kan brukes til puter om jeg kjper en ny fin bunnfarge-kategorien.



Her er kategorien Pusigarn, -stort sett.



Og da jeg var p mitt mest utbrende, sent i prosessen, ble det bare kategori Rdt.


Og endable det mange, mange andre kategorier, og sprere og sprere ble jeg.

Men kaste, ja, det er jeg ikke srlig god p, i alle fall ikke nr det gjelder garn, da. Men p slutten ble det pkrevd. Noe mtte bare i spla.



Og godt var det, ellers s hadde det jo aldri blitt plass til alt det det skulle bli plass til....

Det rare er bare, at da jeg vknet i morges, s l det noe fint alpacagarn p bordet, sammen med det ferdiglagte puslespillet.... Og uansett hvor mye jeg forskte, s var det plent umulig f det presset inn i de fint kategoriserte garnskuffene....


#restegarn #garn #garnopprydding #rydding #kategorisering

Nei, snn kan du alts ikke g kledd ute blant folk, kjre!!

  • 10.02.2016 kl. 12:48

Vet dere hva som skjedde her forrige dagen? Nei, hvordan kan dere vel egentlig vite det? Har ikke fortalt ei sjel om det, -enn.

Det var en snn dag somkom etter en snn natt der jeg hadde hatt omgangssyken. Ja, dere vet, en snn natt der jeg bare mtte strikke omgang p omgang p omgang. Jeg var selvflgelig ganske trett den dagen, s mannen min dro avgrde p et viktig kurs, snn fr jeg helt hadde vknet. Men det skal jeg si, da han kom hjem senere p dagen, ja da var jeg vken. Jeg ble i alle fall lys vken da jeg fikk se ham. Han hadde vrt ute blant kolllegaer og andre serise fagfolk, og se hva han hadde tatt p seg!! Ut, p kurs i regi av Aleris, serist,-kjre!?? GR DET AN?



Ja, dere ser det, dere ogs, ikke sant? Tenk g snn kledd ute blant folk. UTROLIG!! Jeg ble s overrumplet av det jeg s at jeg ble ndt til sende ham blikket. Ja dere vet, det der "n-er-jeg-veldig-misfornyd-med-hvordan-du-gr-kledd, -KJRE"-blikket . Et snt blikk som sier alt, men som ingen andre enn kjresten skal oppfatte. Jeg kan prve demonstrere det her.



Ser dere? Gjr dere? Ja, i s fall er det et ganske mislykket forsk, for med et profesjonelt "Jeg-er-veldig-misfornyd-med-hvordan-du-gr-kledd,-KJRE" -blikk, s er det bare den utsatte som skal se og skjnne. Ja, forst at; "Jeg-er-veldig-misfornyd-med-hvordan-du gr-kledd, KJRE". Og det er et viktig blikk kunne. For det er jo veldig avgjrende at de rundt bare oppfatter; ", for et harmonisk og kjrlig ektepar, -ingen konflikter, overhode". Samtidig skal alts han "kjre" forst den der misnyen, slik at det blir rettelse av udden. Ja, det blikket er en konekunst det, vet dere.

Og etter at jeg hadde sendt ham blikket bde en og to, kanskje tre ganger, s mtte jeg bare si det til ham. "MEN DU KAN DA IKKE G SNN KLEDD UTE BLANT FOLK. KJRE, VAKRE VENE, DET ER JO ET DRITKJEDELIG SKJERF!!!!!".



Ja, dere ser det dere ogs? IKKE SANT? Stakkars minion-Bob, tenk sitte p toppen av et s kjedelig antrekk. Det passer seg da ikke i det hele tatt. Men han kjresten min, han ble ikke s veldig snurt av at han hadde ftt blikket, for han hadde tenkt tanken selv, men hadde gtt gjennom alle skjerfa samme morgenen og funnet at ikke et av dem var en minion-Bob verdig. Og siden n det en gang var frostgrader, s var det bare ta et og hpe det beste.

I akkurat slike tilfeller, er det litt godt at det er ei i dette huset som har garderoben full av garn. Restegarn til ndsituasjoner. Og dette var nden i sin grufulle tilstand. Jeg tok Bob med meg og sammen gikk vi gjennom aktuelt skjerf-materialet.



Like etter var jeg i gang med pinnene. Det mtte g fort, for hvem vet nr kjresten skal ut igjen, blant folk, -serist!



Og godt er det, for, nei, snn kan du alts ikke g kledd ute blant folk, kjre.

#Blikk #Serist #Minionlue #Strikkeskjerf

Jammen ble ikke den #strikkejakka HELT PERFEKT.

  • 09.02.2016 kl. 18:18

Ja, det kan man si. Den strikkejakka ble da HELT PERFEKT. Ja, det skal ikke st p det, - at deter noegalt med den.


Skal bare noe knapper til n, s kan den rett og slett brukes, ja, blant folk til og med.



Og selv om den ble til, helt tilfeldig, p grunn av noen nster babyalpaca silk, noen lurte meg til kjpe, -s ble den HELT PERFEKT til slutt.

Ja, selv om den tok bort en hel del nattesvn, gav meg omgangssyken og fikk meg til krangle med meg selv flere ganger underveis, s ble resultatet HELT PERFEKT.

Den saboterte til og med de planlagte turene mine ogjeg mtte brukefryktelig mye tid p FESTING...



... men nr resultatet er HELT PERFEKT, ja, hvem klager vel da.



Ja, ikke se p meg, jeg surmuler ikke i det hele tatt. Nei, det er jo kjempefint ha en HELT PERFEKT strikkejakke. Se bare her s lykkelig jeg ser ut.



Smiler, selv om det er penbart at den strikkejakken som ble HELT PERFKET,krever at jeg jeg slanker meg minst tre kilo over skuldrene og nakken. Ja, jeg kan vel ikke bli mer fornyd!!!! Det er jo ikke jakka sin feil, at ikke alt p meg er snn HELT PERFEKT.


For nr knappene kommer i, skal det en hel del til, for at den der strikkejakken som er s FULLSTENDIG PERFEKT, skal rekke rundt hele meg. Ja, det der som sitter midtforan og som har sneket seg p magen mens jeg s en annen vei.... . Men surmuler jeg, NEI, DET GJR JEG ALDELES IKKE !!! JEG ER HELT FORBBANNET AVSLAPPET OG GODLYNT!!!

Jeg er jo s heldig vre eier av den jakka som ble s veldig PERFEKT, at jeg m bare smile og le. Helt avslappet og avbalansert, tar jeg noenDEILIGE situps. Ja, bare se s herlig jeg synes det er. Snne situps kan jo komme godt med, om jeg fr lyst bruke den jakken en gang ogs, har jeg hrt. Ja, den flotte og HELT PERFEKTE strikkejakka jeg er s heldig vre eier av.


#strikkejakke #situps #heltperfekt.

Noen har kdda med strikketyet mitt.

  • 07.02.2016 kl. 12:10

Se hva som mtte meg da jeg kom hjem fra jobb i gr. Ja, det er helt sykt ekkelt. Noen har kdda med strikketyet mitt!!!


En sabotr av den virkelig fle sorten. Det er nesten som jeg ikke kan tro, at noen har kdda med strikketyet mitt. Er det for mye forlangt at det fr ligge i fred, mens jeg bidrar med mitt i den offentlige sektor?Ikke sant, Michel,dette er for galt, at noen bare tar seg til rette og lager knuter p strikketyet mitt?



Alt jeg nsket var en koselig lrdagskveld, en kveld uten srlig forviklinger. En snn kveldfamilien pleier ha, med senkede skuldre og godterier p bordet. En kveld med godflelse og hndarbeid.

.

Og se hva som skjer igjen og igjen. Det knyter seg for strikketyet mitt. Jeg sliter og lser opp og forbanner han som har kdda i kveld.

Og akkurat nr jeg har ftt opp den ene vasen, s setter han inn en ny. P nytt og p nytt og p nytt igjen. Det eneste jeg vet er at pulsen stiger og irritasjonen slr til.... eh...p nytt og p nytt og p nytt igjen.

Og akkurat i det jeg tenker p gi opp, og bare legge det bort og finne et nytt. S ser jeg p det jeg har ftt til, og tenker at det her, ja, det her skal jeg greie. Jeg skal st han av, til tross for den sabotren som kdder med strikketyet mitt.




Jeg fatter mot og kjemper imot. For strikkedamer som meg, sindige eller ei, vet hva som m til nr noen kdder med strikketyet mitt.



#kdd #strikkety #knuter #hjemmelaget #hndarbeid.

Bare EN tilbakeomgang

  • 06.02.2016 kl. 00:21





I dag hadde jeg formiddagen helt for meg selv. Bare meg. Gradvis, ettersom det lysnet ute, gikk det opp for meg at dette kom til bli en strlende vinterdag. Ja, en dag, helt perfekt til komme seg ut p tur. Jeg bestemte meg raskt, og det var en snn bestemmelse som var klinkende klar og vedtatt helt uten protester fra meg selv.

Jeg gikk ut p verandaen og virkelig nt synet av et vakkert vinterlandskapog gledet meg til komme meg ut p en god tur. N var det bare finne frem varme turklr.



Men det er bare det, at nr jeg skal inn fra veranaen, i gjennom stua, s m jeg p et tidspunkt, passere salongbordet. Det er der strikketyet og garnet mitt ligger. Ja, alt det der som enkelte her hjemme gjerne beskriver som rot, noe som for meg er helt uforstelig.



Jeg har ftt et par armer inn p en pinne med bol, 423 masker p en pinne i strrelse 2,5. 423 masker som skal strikkes frem og tilbake. Jeg skal bare ta en bitteliten titt p arbeidet som er gjort. Bare et glimt, fr jeg raser ut p denne turen som jeg HELT SIKKERT skal ut p.

Og nr jeg ser, tenker jeg."Det hadde jo vrt fint bare ta en omgang, med noe mnsterfarge, bare for se om det blir bra. En omgang gr jo raskt." S det gjorde jeg, men alle som ha strikket 423 masker p pinne 2,5 i mnster med to farger, vet at s fort gjort er det ikke. Men det er nrpinnen er strikket ut, at jeg tenker; "Lurer p om jeg ikke bare skal taEN tilbakeomgang, fr jeg gr ut, snn at jeg fr sett litt bedre hvordan dette mnstret tar seg ut".

Og for alle som har forskt strikke en tilbakeomgang, med 423 masker p pinne 2,5, vet at det ikke gr srlig fort. Nei, for har en fremoveromgang gtt sakte, s gr en tilbakeomgang sakte p en enda saktere mte. S det tar litt tid, det kan man trygt si.

Men da jeg endelig kommer ut omgangen, ja, den tilbakeomgangen, s skal jeg se det hele forfra, og jeg skvetter godt til og utbryter; "Men det var da voldsomt s flott dette ble da, Tone, ja n overrasker du meg". Og litt sjarmert av all den selvskryten, fant jeg ut, at fr jeg gr ut en tur, s tar jeg en rask fremoveromgang. Ja, for jeg vet jo at en snn omgang tross alt er raskere enn en tilbakeomgang, selv om den nok er raskere p en sakte mte.


Det s var litt dumt da, var at jeg fant p at jeg skulle koble p en blfarge. Og det vet alle som har strikket 423 masker med tre farge, at det tar litt tid. Kanskje ikke s lang tid som en tilbakeomgang, men den er ikke srlig rask heller. Mer snn sakterask p en spesielt sakte mte.



Og da jeg endelig var kommet ut pinnen, sa jeg til meg selv.; "N er det tur, og det blir veldig flott". Og s reiste jeg meg, nei, det er ikke tull, jeg reiste meg og gikk ut i gangen og fant frem turklrne og tursko.

Men det hadde tatt litt tid med de fremoveromgangene og den bakoveromgangen, s jeg var sannelig blitt litt sulten. Men jeg har jo ikke tid til spise noe n, nei da rekker jeg jo ikke ut fr sola gr ned. "Det kan du skrive opp at det ikke blir tid til", sa jeg til meg selv. Men s tenkte jeg at jeg kan jo fikse en kopp kaffe, bare en i full fart fr jeg stikker p tur. Gud, s deilig det skal bli, tenkte jeg, -ja, den turen, alts, og gledet meg stort.



Det er bare det at det er litt kjedelig drikke kaffe uten ha noe gjre, s jeg fant ut at jeg godt kunne ta en snn tilbakeomgang, mens jeg drakk. Bare EN tilbakeomgang mens jeg likevel var opptatt med drikke kaffe.



S jeg startet p den tilbakeomgangen, og det vet alle som har strikket 423 masker med pinne 2,5 p en tilbakeomgang, at det gr iallefall ikke fortere enn sist gang. Derfor tok det litt tid. S kaffen ble faktisk helt glemt.

Da jeg kom ut den tilbakeomgangen og skulle snu strikketyet, kvapp jeg til noe s durabelig, for det ble da overraskende bra. Det var da helt umulig og ikke ta fatt p en runde til. Ja, for det vet alle som skvetter tilnr de har gjort det s bra, at det er helt mulig ikke fortsette.


S det blir faktisk noen fremoveromganger som gr rimelig fort p en sakte mte, og noen bakoveromganger som gr sakte p en betydelig saktere mte.



Og solen forsvinner, uten at jeg helt merker det denne dagen.




Med ett kvepper jeg til igjen. Ja, det er ikke pga det er blitt s vakkert. For jeg har i grunnen vent meg til at jeg kan godt like det strikketyet. Nei, jeg fr ye p klokka, det er10 minutter til seinvakta mi starter.

Jeg hopper inn i arbeidsantrekket og kort tid etter sitter jeg i en kommunebil, mens det mrkner rundt meg,



........og tenker over hvor det ble av den turen, som jeg HELT SIKKERT skulle ut p i dag. P denne flotte vinterdagen.

#omgang #strikk #strikkehverdag #vinterdag.

Den fryktede omgangssyken

  • 03.02.2016 kl. 17:13



Jeg er dessverre blitt rammet av den fryktede omgangssyken. Jeg forstod det ikke egentlig fr i natt. Jeg ble sittende oppe lenge etter at lysene var slukket i husene rundt oss. Totalt ute av stand til finne senga, gikk det opp for meg, jeg var rammet av denne fryktsomme sykdommen -OMGANGSSYKEN. Jeg bare mtte, -strikke omgang p omgang p omgang.



Og som vanlig, nr man innser at man er blitt rammet av en kronisk og alvorlig diagnose, er det Doktor Google som gjelder. Jeg s det helt ndvendig finne ut mer.Det var bare koble seg p nett. Og hva fant jeg?

Det meldes om en stor oppblomstring, bde lokalt og nasjonalt, av tilstanden, som allerede har ftt store samfunnsmessige konsekvenser, for ikke snakke omalle depersonlige lidelsene.

Det er foreksempel kommet klager fra flere prrende, srlig ektemenn som ikke har sett det holdbart vretvungettil legge seg alenekveld etterkveld etter kveld.Flere av disse personene har gitt uttrykk for et sterkt behov for personlig sttte og hjelp i en svrt vanskelig tid.

Helsesstre over hele landet slr n alarm. Unger, helt ned til tenrene, har fortalt om forvilelsen med mtte st opp til synet av garn og strikkety flytende utover i sofa og p salongbord.Snne belastninger kan vre store forholde seg til for barn som trenger trygge rammer og forutsigbarhet i hverdagen.



Ikke nok med det, fra arbeidsgivere, meldes det om ansatte med slve blikk og som i kende grad m innta store mengder koffein, for i det hele tatt fungere.

Det kan se ut som at det strste symptomtrykket, befinner seg p nattestid, men man kan ogs oppleve suget etter omgang, p omgang, -p omgang, p dagtid ogs.

De lrde strides om rsaken til tilstanden og debatten gr i sosiale medier. Enkelte professorer hevder at omgangssyken er en direkte flgessykdom av gleden ved lese strikkebker, mens andre igjen hevder at sykdommen er arvelig, nedarvet fra omgangssyke mdre.

Jeg forstr det dessverre slik at ingen legemidler er forelpig tilgjengelig for tilstanden, mendet varslesfra flere hold at der finnes enkelte lyspunkt for de rammede.Behandling er under utvikling og utprving, mener kun testet av et ftall av de som lider. Og siden dette var en reneblindtest, er det usikkert p om man virkelig harklart se det totale bilde av tilstanden.

Likevel, her er noen av de rdene som ser ut til ha effekt for dempe symptomer, og dermed gjre skadene og flgesstilstandene mindre uttalte.

1. Innta en enhet Cognac hvert 15. min inntil det gr spass i surr at man mister trden. Her kan man godt bruke av den billige typen, da det kan g med en hel del. Fr inntaket starter, er det lurt hente ut en dyne fra soverommet, fordi svn har en tendens til inntre kort etter at full effekt er oppndd.



2. Unng starte opp med hndarbeid i morsomme og inspirerende mnstre, som fort kan fre til en tvangsaktig drift til se det vokse. Dette gjelder ogs for flotte farger og garn som er godt strikke med.



3. Ta 2- 3 tabletter med avfrende virkning, 8-10 timer fr normal leggetid. Dettehar ikke srlig effekt p behovet for taomgang p omgang, men det erlikevel lite sannsynlig at man fr muligheten.Dog har denne behandling ikke vist seg til dra i en positiv retning for unng de slve blikka p dagtid.



Siden behandling forelbig er p forskningsstadiet, berkilder fra Folkehelsenom at de som nsker utprve rdene, gjr det i nrt samarbeid med fastlege, barnevern og helsestasjonen.

Men frst og fremst, SK HJELP.

#Omgangssyken #Strikkedilla #Hndarbeidsglede. #Hndarbeid

#DESIGNER eller #HERMEGS

  • 01.02.2016 kl. 22:13

Da er Harstadhelgen over, og vi er kommet hjem til ungene og hundene.

En fin helg, i grunnen. Selv om vi ikke trengte noe som helst, -i det hele tatt, komvi hjem med en ekstra damesokk. Det var jo det Nillegarnet, det som jeg ikke kunne unnvre, som var rsaken..



Det var foresten godt komme hjem til ungene. Anna p 13 hadde noe viktig fortelle meg, SUPERVIKTIG, var det visst."Mamma, se hvor ryddig det er her nr dere ikke er hjemme"

HVA!!??? Det er ikke mulig? Hvorfor sier ho det til meg? Det er jo jeg som lager kosestemningen. Tenner lys og greier....



Men sjekk den kalenderen!!!! Den har jo ingenting p et salongbord gjre!! Nei, det er da pappaen som roter, det kan n alle se, ikke kom til meg med den du!!

Hverdagen er i gang. Eldstejenta p 18, som har tatt vare p hus og heim mens vi var borte, har reist tilbake til hybellivet. Kjresten min har pakka kofferten og dratt, han ogs. Ja han dro n egentlig bare noen hundre meter ned i veien her, da, p jobb. Han fr jeg hente hjem igjen p fredag. Da er vakta over. Enn s lenge er det en mamma, to unger og tre hunder som lager hverdag her hjemme. -OG JEG ROTER IKKE!!

Og n sitter jeg her for f ferdig den sokken som jeg ble ndt til lage. Ja, ikke visste jeg hva jeg skulle bruke det garnet til.Det jeg kjpte p Nille og som jeg trengte s srt. Men la opp til en sokk, og det ble jo en riktig festlig sokk. S i ren entusiasme, knipsa jeg saken og la den ut p #instagram.


Og vet dere hva jeg gjorde? Jo, jeg skrev #egendesign.Ja, jeg syntes virkelig det var p sin plass og minne p atja, n er jeg designer. DESIGNER!!! Og det fles ganske fint det, vre designer, - for min egen sokk. DET ER KLART AT DET M FREMHEVES. #Egendesign.

Menvet dere hva?Det er BARE TULL, jeg er ingen designer. Jeg er bare kjempegod til herme, ja, kall meg #hermegs.

For sokker i flere farger og sammensatte mnster, det ser vi mye av for dagen, ja, de er det bilder av for tiden, over alt i grunnen. S jeg bare herma litt jeg, - snappa ideen. Ikke hadde jeg garnet som skulle brukes, heller ikke alle de pastellfargene. Men jeg hadde garnet fra Nille, s det var da greit nok bruke.

Og s satte jeg i gang med herme. Jeg er en skikkelig hermegs, se bare her.


Striper, med luser i annen farge, - rett opp den der stripa jeg omtalte frst, ...ja, den s jeg forflere dager siden, inne p Drops. Jeg lasta den ned i mine sm hjernegr. Og n da jeg fikk bruk for den, var det bare hente frem, og putte den inn i en sokk. Ja, det kalles herming.



Men n nr jeg ser det igjen, s ser jeg at jeg har henta enda mer fra den saken, ja. Sikksakkmnster og stjerner, jommen sa jeg designer!!

Og hlen, hallo. Joda, fin den. Den var fin den gangen jeg strkka den p Valentinsokken ogs. Ja, herma igjen. En riktig hermegs er jeg.



Men der er en bord, som gjr seg ekstra godt p den sokken her. Og det er denne. Fantastisk fin i grunnen, - gjr seg godt p en sokk....



Og ikke vet jeg hva jeg har herma etter. For mnstret fant jeg inne p harddisken, som et bilde jeg hadde lasta opp til bruk i for herming. Nei, noe egendesign er det vel ikke snakk om.



Men s var det vrangborden, den som av og kan vre litt vrang. Det fant jeg vel p?



Jeg? Fant p? Nei, det er vel og overdrive vel? For nr man sitter p et hotellrom i i Harstad uten flere pinner enn fem, og gjerne vil ha fletter til sokken, hva gjr man da? Joda, fr man ikke til ekte, s tyr man til falske. Og falske fletter, nei det har alts ikke jeg designet.

Men de blomstene, ja, de blomstene. De har jeg vel trykt ut av eget bryst?


Ja, det kunne man nesten tro, men det er alts disse ... fra drops igjen, ..med en aldri s liten bommert. Det skulle vrt seks kronblad. Men en bommert er vel ikke egendesign, er det vel? Jeg er jo ingen designer.



De sm, da, ja, de rosa, ste sm. Kan de vre litt designet av meg...?? Bare bittelitt???



Nei, der m jeg skuffe dere igjen, ... det er faktisk disse. Og det at det bare er en farge, er kun fordi, jeg gikk s inderlig lei. Men det er ikke egendesign, for jeg er ingen designer.



Men jeg tror det skal f st, fortsatt en stund, der p instagram. For det fles s godt kunne si #egendesign, selv omjeg egentlig er engod #hermegs.

Og n skal det hermes igjen, ja, VIRKELIG HERMES.Det skal kopieres noe s voldsomt. For sist gang jeg sjekket hadde jeg alts to av det slaget som kalles ftter. Godt jeg er en ekspert-hermegs, da.



Tone

Mamma, kone, sykepleier og strikkeslave. Her er hverdagen min i garnets floker, -p godt og vondt.

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no