NEI, VI TRENGER INGENTING. -bortsett fra de 5 trepinnene, da.

  • 31.01.2016 kl. 18:47



Vi trenger ingenting. Nei, vi skal ikke ha noe. Det vet dere og det vet jeg, at denne Harstadturen ikke en en shoppingtur. Nei, det er en kjærestetur. Da er det kjæresterier som gjelder, IKKE shopping. Vi trenger jo INGENTING. Der er jeg sikker, HELT sikker. Det eneste må være noen pinner, 5 små pinner, slik at jeg får gjort noe med alt det restegarnet som ble dratt med på kjærestetur til Harstad.

 

 

Det er jeg og kjæresten enige om også. Vi har alt vi trenger. Men så sa han plutselig utpå dagen i går; "Tone vi trenger å lufte hodene". Ja, der kunne jeg forsåvidt være enig. Det kan bli litt lite med frisk luft på et hotellrom i Harstad. Og jeg tar jo sånne klare beskjeder til etterretning, trer på lua og rusler ut på verandaen for hodelufting.  


Ja, det tok faktisk en god stund før jeg forsto at hodelufting ikke hadde noe med frisk luft å gjøre. Det ble forklart, flyktig og svevende, men dog; hodelufting, det gjøres best på et kjøpesenter. Og må man, så må man. Før vi dro, var vi HELT ENIGE, vi TRENGER INGENTING. Ja, bortsett fra hodelufting og muligens fem trepinner.

 

Men da jeg stod på Claes Ohlson, så jeg at jeg hadde tatt HELT FEIL. De lampene er akkurat det vi TRENGER Ja, to sånne for å bytte ut de der to slitne, gamle som henger i heimen. Det MÅ vi ha!!!


Og prisen, tja 299, ikke så verst. Men for dyrt til at vi kjøper dem nå. Nei, de som henger, henger der godt. Vi kan klare oss uten litt til.

 

Men videre ser jeg noe som er nesten litt prekært. For stavmikseren der hjemme har tatt kvilen og minneordene over den er allerede lest. Høyt savnet ble den også. Denne TRENGER vi virkelig.


Og prisen, tja 299. Det er kanskje ikke helt tiden for en slik investering nå. Nei, vi har jo klart oss uten i noen uker, og kan sikkert klare det litt til.

 

På Vera Moda lå de der, på rekke og rad. Buksene i perfekt formdyktig stretch. Og jeg tenkte at det, ja, det TRENGER jeg virkelig. For den dongerien jeg har, er for gammel til  vise seg ute blant folk i. Den strammer også av en eller annen grunn på de utroligste steder på kroppen.


Og prisen, tja, 299, er nå ikke så verst. Men så kom jeg på, jeg går jo så sjelden i bukse. Jeg trenger det egentlig ikke, å investere i en sånn sak akkurat nå. Nei, den kan nok vente, til senere en gang.

 

Mens vi foretok hodelufting på kjøpesenter, forstod jeg det klart, ja, det var virkelig mye vi TRENGTE.

Se bare her:

 

 



 





Men ingenting var så prekært at vi ikke kunne utsette det, en stund til. Så vi handlet virkelig ikke, ikke en eneste ting av det vi TRENGTE.

 

Vi skulle bare få tak i noen trepinner, vi, -så var hodeluftingen over. Ja, jeg måtte jo ha sånne pinner da. 5 trepinner som kan brukes til restegarn på et hotellrom i Harstad. Nille har kanskje sånt. Ja, Nille må til. Bare se!!!

 


NEI, NEI, NEI, IKKE TIL VENSTRE, DRA BLIKKET TIL DEG, TONEKONE!! PINNENE ER TIL HØYRE, HØYRE!!!

Og med skrått blikk konstaterer jeg, pinner til høyre, og garn til venstre. Og hodet trekkes mer og mer over til jeg oppdager skiltet.....



HVA???!!!! UTROLIG. Dette kan vi virkelig ikke gå glipp av. Ja, noe sånt sier jeg til kjæresten, som ser spørrende på meg. "Kjenn, Roy, kjenn på det garnet, så DEILIG!!! " Og kjæresten kjenner og ser spørrende på meg. "Er det ikke noen flotte farger, Roy?". Og kjæresten ser på garnet og så ser han spørrende på meg.

 

Mer er det vel ikke å si. For jeg kjenner det jo på meg. Jeg TRENGER det. Og sånt kan vi ikke la gå fra oss.



 Det ble bare 316, til sammen. Og det er ikke så mye, når man virkelig TRENGER det.

 



#Garndilla #Garn #Garnavhengig #Detgodeliv #hjemmelaget

The Beauty and the Beast.

  • 30.01.2016 kl. 12:14

Han var bra heldig han Royen min, at jeg tok hekletøyet med meg på kjærestetur til Harstad. Han har nemlig lenge ønska seg ei BOB-lue, Ja, en lue av han miniontypen som bare er happy og glad. Det fikk han. I tillegg overraska jeg han med ei monsterkjærring.

 

 

Ja, vær så god, bare hyggelig du, ingen årsak. Å få ei monsterkjærring til frokost er ikke alle forunt.  

 

Men flere luer blir det ikke i Harstad, Nei, for det var egentlig til å bli lei av, å hekle på sånne minionsgreier. Ja, møkkalei av akkurat det i grunnen.

Og det var litt dumt, for den kontstrikka væska mi, ho hadde tatt med seg noe så uhorvelig mye til restegarn på kjæresteturen vår.. Ja, jeg oppdaga det allerede i går kveld, at oppi det var det rikelig av den sorten.



Hva gjør vi med sånt?

Jo, mens kjæresten studerer mord, leter den fiolette monsterkjærringa etter flere ideer til sysselsetting på kjæresteturen i Harstad. Sånt kan det fort bli FamilieDrama av.

 

 

Og se hva hva ho finner? Det ultimate tidsfordriv på en hvilken som helst kjærestetur.  Romantiske pulsvarmere på et hotellrom i Harstad. . Perfekt!!!

 

MEN JEG HAR JO IKKE STRIKKETØY MED MEG PÅ KJÆRESETUR TIL HARSTAD.!!! JA, JEG EIER DA ET SNEV AV DEN FOLKESKIKKEN JEG VAR BLITT FORTALT.!!!!

 

Meeeeen, ........det kan da ikke være så altfor galt og anskaffe seg en pinne eller fem når vi likevel skal på butikk. For en ting er hva man tar med, noe helt annet er hva man anskaffer seg mens man allerede ER på en kjærestetur i Harstad.

Så nå går vi ut, The Beauty and The Beast..... -vi går romantikkens æren...



 #Minion #Minionsluer #hjemmelaget #hekling #håndarbeid #romantikk

 

 

TONE, DU BØR IKKE TA MED DEG STRIKKETØYET PÅ KJÆRESTETUR TIL HARSTAD.

  • 29.01.2016 kl. 20:18

 

Det sa ei venninne til meg for en god stund siden.

Ho sa; "Tone, du bør ikke ta med deg strikketøyet på kjærestetur til Harstad!!"  Ja, det sa ho jammen.

 



Nei, nei, nei, ho brukte jo selvfølgelig ikke akkurat de ordene. Nei, ho venninna mi vet hva ho gjør, og er av det slaget som vet hvilke ord som VIRKER. Og ho syntes vel ikke det var noen vits å få meg til å gå helt i vranglås.

Så ordene hun brukte var; "Tone, hvordan hadde det vært for deg å legge strikketøyet hjemme når du drar på kjærestetur til Harstad?".

Og det var det helt greit at ho sa, siden ho sa det sånn, og fikk roa forsvaret mitt betraktelig.

Men jeg er ikke helt fremmed for virksomme ord, jeg heller, så jeg SKJØNTE det nok. Ja, jeg skjønte det egentlig med gang, -budskapet var; "Tone, du bør ikke ta med deg strikketøyet på kjærestetur til Harstad".

Men siden ho brukte ordene; "Tone, hvordan hadde det vært for deg å legge strikketøyet hjemme når du drar på kjærestetur til Harstad?", og ikke det der andre, så fikk det meg til å høre etter og ikke avvise forslaget helt.

 

Jeg og kjæresten, ja, han jeg har vært gift med i snart 20 år, pleier å ha sånne kjæresteturer. Vi drar ikke så langt. Vi drar ikke til Venezia eller Roma eller andre steder som er kjent for svermerier. Nei, vi kjører til Harstad, og låser oss inn på et hotellrom. Et hotellrom med denne utsikten her.

 



Det gjør vi flere ganger i året, og det har vi gjort i mange år. Og det virker helt utmerket, for oss to. Hvem trenger vel Roma og Venezia, -vi trenger hverandre.

Poenget er å være oss sammen, helt uten alt det vi til daglig er opptatt av. Ja, sånn som unger, jobb, husvask, matlaging, -ja, lista er lang. Og de siste gangene har vi vært uten strikketøyet mitt også. For jeg fikk jo klar beskjed: "Tone, du bør ikke ta med deg strikketøyet på kjærestetur til Harstad", ja, selv om ho ikke brukte akkurat de ordene da.

Så da jeg pakket i natt, så gikk jeg å tenkte på dette, hva er egentlig greit å ta med seg på kjærestetur? Og jeg gjorde nøye vurderinger på hver en ting jeg putta i baggen. Ja, lett skal man ikke ta på det der med kjærestetur.

 



Hva med en av de stiftene her da, som hver en bidige dag gir meg røde lepper, og noen ganger rosa og lilla også. Skal de være med?  For blir det egentlig en ekte kjærestetur, hvis kjæresteskjorta kommer hjem uten en eneste lebestiftflekk? Ja, sånn som jeg grublet og løsninga ble, -at jeg tok dem med alle tre.


 

Å, nei, ikke den. Den superen der vil jeg IKKE ta med. Den byr meg midt  i mot. Og det er ikke greit med sånne EKLE greier på en en kjærestetur til Harstad... Men om jeg ikke... Ja, da blir det ikke mye til kjærestetur. Så den ble liggende nederst i baggen.

 



Og klokka fra jobben, den skulle iallefall ikke være med. Og det hadde den heller ikke blitt, var det ikke for kjæresten sa; "Nå må du huske å ta med det sykepleieruret ditt, sånn at vi får satt inn et nytt batteri i det". Det er kjæresten sin det, så klokka ble med.  

 

Ja, sånn gikk jeg og vurderte og tenkte og funderte i natt, for hver en ting jeg puttet oppi baggen. Men STRIKKETØYET ja, det ble hjemme. For det hadde jeg jo forstått; "Tone, du bør ikke ta med deg strikketøyet på kjærestetur til Harstad".

 

Men da jeg satte meg i bilen på denne formiddag, måtte jeg smile. Ja, da jeg satt der, sammen med kjæresten, for å dra på kjærestetur til Harstad, var jeg BRA fornøyd. Jeg så ned i fanget, med godblikket i ansiktet. For noe hadde jeg helt glemt å vurdere.... og ingen hadde kommet på å fortelle meg, at HEKLETØYET var dumt å ta med på kjærestetur til Harstad.

 



#Strikketøy #Hekletøy #Kjærestetur

 

 

Kan man klare å elske en trøblete håndveske?

  • 29.01.2016 kl. 05:25



Det har kanskje noe med natta å gjøre, at jeg har slike tunge tanker. Ja, det skulle ikke forundre meg at det er flere der ute, som forholdsvis lett får tunge tanker, når natta går mot morgen og man prøver å elske uten helt å lykkes.

 

Og den jeg virkelig elsket, den gikk i søpla i natt, den som har vært trofast og støttende i så mange år, den forsvant ut av livet mitt brutalt og virkelig for få timer siden.

 



Er det rart at jeg har sånne tunge tanker?

Men det har jo bare vært bråk med den strikkaveska helt fra starten av. For dere som har fulgt dramaet her og her, vet at det ikke bare har vært lett. Jeg ble lurt trill rundt og så ble jeg konfrontert med min egen inkompetanse innen strikkefaget.

 

Og ikke nok med det, fortsettelsen på visa var at jeg ble så inn i hampen satt på plass av den veska, i går kveld IGJEN

Ja, nå har det seg sånn at det går litt i tull med dagene.... og nettene, de har også fått en tendens til å spille meg et puss. Men i går kveld, altså onsdagen, skulle jo den nye veska ferdigstilles. Jeg hadde innsett totalbommen med garnmengde og vært å hamstra NOK. Jeg hadde innsett at man får ikke til tovevesker med 6 nøster, men 8 nøster, det får da holde, i MASSEVIS.

 

Det hadde det også gjort, om man har en forkjærlighet for deformerte håndvesker uten skulderreimer eller annet å fastholde i. Etter å ha studert den en stund, var det bare å fastslå, at jeg er ikke helt der ennå. Så jeg gav opp hele greia, og måtte ty til søvn den natta også.


Men da jeg stod opp i dag, da.....,Ja, selv om jeg er nokså sperret i toppen, akkurat nå, så tror jeg at i dag, må være den dagen som kalles for torsdag. Ja, det var denne torsdagsmorgen jeg kom til å tenke at det er ikke så lett å få handla på Spar, når man ikke får muligheten til å ta sin lovpålagte matpause. Nei, en sånn matpause, det var helt umulig for meg å få gjennomført denne dagen.

FOR MAN HAR DA IKKE MATPAUSE NÅR MAN IKKE ER PÅ JOBB? Ja, det skjønner jo alle.

 

Så etter en rekke huslige gjøremål, bestemte jeg meg for å ta en helt vanlig husfruetur på Spar for å handle inn helt vanlige husholdningsprodukter til heimen. Siden det begynner å ryktes at jeg er litt vel ofte å se ved garnhylla på Spar, planla jeg å bare legge noen nøster, sånn tilforlatelig i handlekurven. Og de planene de fortalte jeg ikke til noen.... 

Men da jeg kom dit, oppdaga jeg at en eller annen måtte ha skjønt at noe var i gjære og SENDT BUD OM FULL SPÆRRING AV OMRÅDET FØR JEG INNTRAFF STEDET!!!

 


Men då våkna kampviljen i denne dama, og jeg brøt sperringene og kjempa meg frem. Fikk tak i 3 nøster, som jeg handla inn til hus og heim sammen med brokkoli og blomkål. Ja, 3 nøster. Det må i alle fall til, tenkte jeg.

 

Vel hjemme trøbla det seg igjen. For jeg strikka og strikka, og tror dere at 11 nøster var nok? Nei, for det var det nemlig ikke. DET VAR ALT FOR MANGE!!!! . Men det turte jeg selvfølgelig ikke å si til meg selv. Det skal da være grenser for hvor mye påpekning av inkompetanse man skal tåle i løpet av få dager. Derfor gjorde jeg bare som ingenting, og satte meg til for å hekle blomster, med den største selvfølgelighet. Ja, veska må ha blomster, det hadde jeg jo EGENTLIG tenkt hele tiden...

 



Og så, ja, da kunne den puttes i vaskemaskinen og jeg venta de skarve minuttene det tok mens jeg tenkte. Nå, NÅ er det like før. Den veska skal jeg alltids få vent meg til. Vi har bare hatt litt startvansker sammen. Og jeg begynte i grunnen å glede meg litt til den kom ut.....

 

MEN DEN MÅ JO HA KNAPP. DEN HAR JO HULL!!! JA, HAR MAN HULL, SÅ MÅ DET DA EN KNAPP TIL. Så forferdet ble jeg da jeg oppdaget at jeg ikke hadde tenkt på den saken, at hele bildet ble skikkelig uskarpt.

 


Og mens klokken nærmet seg natten, begynte jeg å lete etter en knapp som passet. Men tror dere jeg fant noe? Joda, jeg fant datapennen som har vært borte en god stund, men en knapp som passet den veska, var ikke å oppdrive.

 


Det var egentlig bare en som kunne være aktuell i størrelse, og da jeg holdt den inntil, så bare gremtes jeg... NEI, FYTTE RAKKERN, DET ER DA TROSS ALT GRYENDE KJÆRLIGHET JEG PRØVER Å FÅ TIL HER.

 



Men heldigvis, et STRIKKEGENI, hadde vært så lur å ta med rikelig med garn fra Spar. Akkurat nok garn til å gjøre knappen vakker, - med en heklekrok...


Og da klokka nærmet seg 3 i natt, la jeg kappen i maskinen, sammen tre ulltrøyer i rette farger..

 



 

Jeg sa til meg selv; "Nå er det veldig viktig at du ikke setter på maskinen, for det et midt på natten og den bråker så fælt". Og så satte jeg på maskinen.

Og det vet alle som venter på at en knapp skal toves i maskinen midt på natten, at å legge seg, det er bare å glemme.

Men det passa egentlig godt at jeg måtte vente på den knappen i maskinen, for jeg har ganske så mye å foreta meg. Jeg skal nemlig med kjæresten til Harstad i morgen tidlig. Ja, jeg tror det blir i morgen tidlig. Enkelte vil kanskje hevde at i morgen tidlig, fredag morgen, altså, er i dag, men i alle fall, jeg har en del å gjøre før den turen. Ja, for en kjærestetur på flere dager, den må planlegges litt.

Men ei håndveske har jeg i alle fall å ha med, selv om den er av det trøblete slaget. Nå gjenstår det bare å se, om den er blitt til for å elskes.


God natt, ....eller enkelte vil vel hevde at det er en god morgen.

 

#håndveske #toveveske #strikk #heklaroser #strikkehverdag #håndarbeidshverdag #egendesign

 

En strikkekompetanse i fritt fall

  • 27.01.2016 kl. 23:35

Nå har noen gjort et veldig dårlig arbeid. Ja, helt amatørmessig, egentlig. Hvem kan vel være så tåpelig dum og tro at 6 nøster Naturgarn fra viking var nok til å lage en ny yndlingsveske. Ja, en sånn som kan romme både lommebok, mobil og nødhåndarbeid. Og for dere som ikke aner hva jeg snakker om så er det mulig å få en nokså grundig innføring i problemstillingen her.

 

 


For i går kveld, strikket jeg og strikket, og så strikket jeg litt til, mens jeg hadde god tro på at alt skulle ordne seg slik at jeg fikk veska på toving og kunne ta den i bruk allerede  i dag. Og etter at jeg hadde tenkt slike tanker, hva gjorde jeg da? Jo jeg strikket og strikket, og så strikket jeg litt til, -til det plutselig ble en BRÅSTOPP. Ja, det var altså egentlig det naturgarnet fra Viking som bråstoppa.

HVA???

Snakk om STRIKKEKOMPETANSE!!! Det må jo være en STRIKKEMESTER av KLASSE som klarer å gjøre en slik beregning!!!

 

Klokka var noe med 23, og såpass vet jeg, at selv om Sparbutikken har strukket seg lang og tatt inn Naturgarn fra viking, så er det vel  litt mye å forlange at de skal holde åpent til langt utpå natt for å tilfredsstille veskestrikkende damer.

Jaja, tenkte jeg "det var den våkennatta, ja, der gikk den i vasken. Jeg blir vel tvunget til å bruke den på søvn og sånt, akkurat i natt "

Og vel i seng, kom jeg til å tenke på det hefte en eldre dame putta i hånd mi i går. Ja det så sånn ut.


Ikke spør meg hvorfor hun putta det akkurat i mi hånd og hvorfor hun trodde at akkurat jeg ville får bruk for det. Selv var ho ikke interessert i strikk, så ho hadde tenkt på meg. Man sier selvfølgelig ikke nei til sånt, ja selv om det er meg en gåte hvorfor ho tenkte på akkurat meg.

Og når man blir tvunget til å bruke natta til sengs og er det godt å ha et sånt hefte å bla i. Og der, på side 23, slår dette bildet mot meg.



PRINSESSEGENSEREN!!! Genseren til alle som vil være prinsesser akkurat denne vinteren. Er det mulig!!! Jeg har funnet den ultimate genseren til akkurat meg!. Og mens jeg drømmer meg inn  prinsesseverdenen og planlegger vinteren som adelig, leter jeg etter det med liten skrift, ja for å forsikre meg om at det ikke er noe lureri på gang.

 


Og haken var der. Man må være vakker, ja, VAKKER.

Så der i nattens mulm og mørke blir det nødvendig å ta et selfie, bare sånn for å sjekke om jeg oppfyller krava til anskaffelse av den ultimate PRINSESSEGENSEREN.



Og før konklusjonen ble tatt, sovna dama, med bustete hår og falmen negl-lakk, mens ho drømte prinsessedrømmer med et prinsessesmil om munnen.

 

Så kom dagen, ja, den dagen i dag. Ny arbeidsdag, og med en nye arbeidsdager, pleier det som regel å komme ny spisepauser... sånne som er til for å ha jobbpause og mat. Og det var da jeg oppdaga det!!!

 

HVA???!!

 

Ja, jeg skal ikke påstå at jeg ble så veldig overrasket over at jeg ikke hadde matpakke med meg denne dagen heller. Jeg begynner jo egentlig å bli ganske vant til den saken. Det ble vel heller en sånn:

 

HVA???!!

Men mat skal man jo ha, så det var bare å komme med et bebreidende sukk og riste på hodet til meg selv, før jeg tok turen innom på Spar. Ja, mat må man jo ha.

 

Men da jeg kom ut i bilen igjen og tok fram posen for å sjekke innholdet. Ja, da var det ei som ble bra overrasket. Ja, det ble et sånt:

HVA??!!!

 



Nå skal det sies at jeg ble ikke så veldig forundret over at det var Naturgarn fra Viking i posen. Nei, når sant skal siers, så var jeg egentlig ganske så forberedt på akkurat den saken akkurat i dag.

Men det som overrasket ganske så mye mer..... HVOR I GRANSKAUEN BLE DET AV MATEN???

 

Men nå sitter jeg her å strikker med rosa og turkis, drømmer prinsessedrømmer og tenker på natta. At den kan faktisk bli ganske god. Nå skal det vel være nok garn, til å fikse en veske som rommer alt, til i morgen tidlig.

Hvis man har klart å beregne da, men skal ikke se bort fra at akkurat den kompetansen er i FRITT FALL. 

 

 

#Garn #Garnavhengig #Strikkedilla #Strikk #Håndarbeid #Hjemmelaget #Toveveske

 

 

 

 

 

 

Lurt trill rundt igjen.

  • 26.01.2016 kl. 20:30

Det hendte noe høyst merkelig i dag. Noe helt uten forvarsel. Det dukket opp noen nøster med turkisrosa garn, nesten helt uten forvarsel.



Jeg er i grunnen usikker på når alt dette begynte. For dagen startet svært forsiktig, med en vekkeklokke i syvtiden og en sykepleieruniform som kom på kroppen. Enda etter en stund satt jeg bak et ratt i en kommunebil.

 

 


 

 

Og på et eller annet tidspunkt den formiddagen så kikket jeg over på setet ved siden av meg. Passasjersetet. Der var det altså ingen passasjerer, men en hel del sykepleierrot. Sykepleierrot, er ikke særlig farlig, men det er ikke særlig pent heller. Det er bare rot etter en sykepleier.

 

 


 

 

Jeg ble ganske så overrasket over det jeg så. Ja, ikke overrasket over alt det rotet, jeg er egentlig vant til at jeg ikke har det sånn plettfritt rundt meg. Det er bare det at den veska mi, den kjære veska mi, hadde fått en skikkelig trøkk. Ja, for dere som ikke fikk det med dere, så gjentar jeg bilde her, med en aldri så liten tydeliggjøring.

 




YNDLINGSVESKA mi!!! Så utrolig trist! Jeg skal innrømme at selv om jeg tenderer sterkt over til rosablogging (sjekk farge på overskrift og farge på uniform), så er jeg ikke helt kommet der at jeg har designerveske. Ikke er det særlig mye skinn i den veska heller, eller noe annet som kan minne om "fashion and style". Men den veska, den elsker jeg.

Jeg har da mange andre vesker også, både kulere og mer fancy. Men alle de veskene er helt ubrukelig. En veske MÅ ha rom til et hvilket som helst strikkearbeid. Ja, for en veske som duger må ha plass til et BEREDSKAPSHÅNDARBEID, når som helst. Et sånt håndarbeid til NØDEN, om en eller annen katastrofe skulle inntreffe og en ble sittende fast et sted, uten noe å henge fingrene i.

 

Men jeg har da store vesker også, sånn som denne i kontstrikk


 

Men den er liksom for stor, og så er den i grunnen opptatt til enhver tid. Ja, for dere som ikke fikk med dere HVA den er opptatt av til enhver tid, så gjentar jeg bildet, med en liten tydeliggjøring.

 

 



Men der i bilen, litt utpå dagen, går klokka over i matpausetid og sykepleieren forbereder seg på næringsinntak. Og selv om den lurvete veska er ganske stor, kan ikke denne dama finne en eneste matpakke der, ikke denne arbeidsdagen heller.

Siden magen buldrer finner jeg det best å ta turen inn på Sparbutikken for å lete etter næringsmidler. Mat må man ha, og mat fant jeg. Ja, jeg vet, jeg tenderer over til rosablogging, men likevel, enn så lenge kan 50 % komme godt med.

 



Og for alle dere som tenker at jeg har brutt alle forsetter om et sukkerfritt liv, så finner jeg det nødvendig og gjenta samme bildet, bare fra en litt annen vinkel.

 

 



Jo, den var sukkerfri, og jeg har egentlig ingen grunn til å kjenne meg gira. Likevel føler jeg en sitrende spenning i kroppen. En slags god uro, -noe er på gang. Noe jeg ikke kan skjønne helt hva er. Og mens jeg leter etter svar på denne underlige tilstanden, så leter jeg også i posen fra Spar.

 

 


HVA????????!!!!!!

 

Jeg mener

HVA?????!!!!

NEI DETTE KAN JEG ALTSÅ IKKE GODTA. NOEN HAR FYLT GARN I POSEN MENS JEG HANDLA PÅ SPAR. BARA PUTTA OPPI NØSTE ETTER NØSTE I HELT UTROLIGE .....VAKRE FARGER. ET SLAGS GARN TIL TOVING.

HVEM??????!!!!!

Jeg mener

HVEM????!!!!

 

Mer forundret enn jeg følte meg der og da, ja, det skal men lete lenge etter. Ja, man skal vel helt tilbake til sist torsdag da jeg måtte forbi et garnutsalg etter jobb... Men gradvis må jeg bare godta, at jeg er blitt lurt trill rundt igjen. Tror jeg må være et fryktelig naivt menneske.  


Vel hjemme i stua, senere, kom jeg på, at det var da egentlig ikke så dumt det der med å bli lurt trill rundt med det garnet. Selv om det var påfallende pussig at det skjedde akkurat i dag etter at det gikk opp for meg at jeg trengte en ny veske. For det garnet passer jo perfekt til akkurat det formålet. En håndveske, akkurat passe stor, - perfekt til lommebok, mobil og nødhåndarbeid.

 

Og den saken som hastet sånn den jeg fikk et prekært behov for å lage her, Ja, den trenger jeg nok egentlig ikke med det første.

Den får nok bare vente.

.

For nå er det en veske som venter på å bli til. En det er et mer prekært behov for.

 

Ja, det er ikke bare jeg som er forundret, over at et nytt strikketøy er på gang. Helt uten forvarsel. Joda, MIchel, jeg vet, jeg vet. Men jeg ble lurt trill rundt igjen. Ja, jeg vet, -nå igjen. 

 



Men noen gang er det godt å bli lurt TRILL RUNDT. Noen ganger kan det være til stor nytte.

 

#Lurt #Håndarbeid #Garndilla #Strikking  

Det er da RASENDE FESTLIG å lese bokanmeldelser av strikkebøker.

  • 25.01.2016 kl. 17:21

I dag har jeg sett en videosnutt om en strikkebokanmeldelse. Ja det var denne. Det var morsomt det!! Det handla om en bokanmeldelse av strikkebøker.



Ja, for det som er så fint med å være sånn strikkedame, er at man får så god tid til å TENKE....  Jeg, for eksempel, strikker ganske mye, og da hender det at jeg tenker et lite stykke forbi de maskene, mens pinnene går. Ja, jeg påstår ikke at det blir så kronglete eller avanserte tanker, men det blir fort en god del tenkning i grunnen.

Som i dag, for eksempel, når jeg først bare sitter her og strikker rett og rett og rett, så er det fort gjort å surfe litt på nettet samtidig. Ja, det er ikke så avansert surfing altså, så den stakkars strikkehjernen min blir ikke helt utmatta av den grunn. Og i dag havna sannelig tankene mine midt oppi en debatt om strikkebokanmeldelser.

 



Det var en RASENDE FESTLIG filmsnutt det. 

For tror dere ikke at jeg ble oppmerksom på et kjempeartig ord; ATRIBUTTER. Det ordet har jeg ikke hørt på lenge. Det er et sånt fint ord som man brukte for vakre bryster før i tiden. Ja, det var vel tilbake til sånn før krigens dager, da man ikke hadde helt mot til å kalle et bryst for et bryst og måtte ty til finere omskrivninger. Men morsomt, ja, det er det. ATRIBUTTER. Jeg må le. Men det skal nå sies at selv om det klinger ganske så bra, så er det for meg et lite gufs fra en annen tid. . Mest komisk, ja, til å le av.

Da liker jeg KLOMPELOMPE-ordet bedre. Det er i alle fall ikke fra før krigens dager, og det gir godfølelsen.

Men en annen sak som gjør denne anmelderen så MORSOM og UNIK, er hans utbredte bruk av IRONI som virkemiddel. Det er jo en innertier i ironiens verden når han velformulerende og klart hevder at en aldrende Dorthe som ikke lenger har de der ATRIBUTTENE .. (ja, det vi nå for tiden kaller for vakre bryster, altså) LURER unge jenter til å kle seg i sekkegenserer for å hevne seg. Haha, klinkende klar Ironi, for hva annet kan det være? Jeg for eksempel er verken ung eller har særlig til bryster, men har fire Skappelgensrer. Ja, og etter å ha sett denne filmsnutten, tenker jeg at det er på tide å skaffe seg noen fler, for nå er det Skapppeln som gjelder, TYDELIGVIS. Superironi, helt klart, hva annet i grunnen? Det kan vel aldri være.... -superidioti?

Og så liker jeg den filmsnutten så godt, for den har mye lærdom i seg. Ja, jeg synes det er kjempehyggelig gjort av den bokanmelderen å gi oss strikkedamer en grunninnføring i kroppslige hersketeknikker. En sånn lærdom er jo gull verd. SUKKING. HÅPLØSHETSBLIKK. SKJØNNER-DU-INGENTING-BLIKK. Ja, jeg er allerede kommet i øvingen. Tusen takk.

 



Ja, så artig var den filmen, at jeg selvfølgelig måtte klikke meg inn på anmeldelsen i Morgenbladet.

Kom ikke å si at også sånne anmeldelser kan være viktige og lærerike. Ja, sånn i tillegg til bare å være festlig lesning. Nei, for i dag lærte jeg at vi strikkedamer, leser strikkebøker for å LÆRE å strikke. Å, det var HELT nytt for meg det. Ja, men man skal jo ikke forvente at jeg skal vite all verden heller, jeg er jo bare en strikkedame. Tenk at man kan ta sånn feil. Jeg kan bare ikke helt forstå hvordan man skal klare å ta i bruk strikkebøker, hvis man ikke allerede KAN strikke fra før. Ja, jeg har tenkt og tenkt over akkurat denne saken i dag. Men det kan fort være at det kan bli for avansert for meg, å forstå alle disse tingene, for jeg er jo bare en sånn strikkedame, som i økende grad leser strikkebøker. Men da er det jo godt at vi virkelig har sakkyndige innenfor temaet, som vet hva som gjelder, og har makt nok til å få det på trykk.

Jeg, for eksempel, lærte å strikke av min mor da jeg gikk på barneskolen, og har alltid brukt strikkebøker til å videreutvikle og engasjere meg, for å ha mer glede av det jeg lærte av henne, og som hun igjen lærte av sin mor. Men nå vet jeg jo bedre, må bare takke for at jeg endelig er blitt opplyst.

Det er også flott å få vite at "3 r sm"  er en hemmelighet som ikke bør røpes. Det har jeg ikke forstått før. Nei, jeg har aldri skjønt at det var så hemmelig. Trodde de fleste strikkebokbrukere visste hva den saken innebar.

Men at KLOMPELOMPE skal være så vanskelig å uttale, nei, akkurat det må jeg protestere på. Da er det betydelig vanskeligere å si ATRIBUTTER, hvis man da ikke har øvd lenge på akkurat den saken da.

Ja, det skal sies, at jeg beklager at jeg ikke har fått lest så mye mer om denne bokanmeldelsen i dag. Det er fordi jeg har vært mange timer på jobb. Jeg måtte forberede internundervisning sammen med kollegaer. Men det skulle jeg selvfølgelig ikke sagt høyt her i denne sammenheng. Nei for sånt noe kan fort trekke ned statusen min som tanketom storstrikkebokforbruker. Ja, en sånn som ikke gjør annet ennå klirre med pinner og kaste bort dagen på fånyttes håndarbeid.

 

Men å lese bokanmeldelser av strikkebøker er rasende festlig. Hvis jeg får lov å komme med en anmeldelse av en bokanmeldelse, så er denne virkelig å anbefale.

 

Hilsen en Tone i Skappel, med lånte Atributter.

 



 

 

#Strikkebøker #Strikkedilla #Tanketomhet #Strikkebokanmeldelse

 

 

 

 

 

 

 

AT DET KAN BLI SÅ MYE KRANGLING BARE PÅ GRUNN AV ET STRIKKETØY

  • 24.01.2016 kl. 12:52

Heldigvis har det roet seg betraktelig i dag. Men i går kveld, ja i går kveld var det bare bråk i denne heimen.

Jeg satt å strikket på jakka mi. Ja, den som det haster så veldig med, og som jeg fortalte om i går. Jeg strikka og strikka ganske lenge, men så tenkte jeg. Nå må jeg da ha kommet til opp under armene. Jeg gjorde som det er påkrevd i en slik situasjon. Jeg fikk beina ned av bordflata og reiste meg opp for å måle.

 



Lenge stod jeg å snakka med meg selv. Det var bare sånn godsnakking akkurat da altså, selv om det var innblanda høy grad av usikkerhet om lengden passa. Resultatet av den samtalen ble at det faktisk er ganske vanskelig å måle på kroppen, når maskene er trykt sammen på en rundpinne.

Så naiv som jeg er, henta jeg en strikkejakke ut fra garderoben for å få tatt noen korrekte mål. Ja, det var en jakke jeg strikka i høst og som passer PERFEKT . Derfor tenkte jeg at den er PERFEKT å måle etter.

 



Men jeg skjønte allerede da jeg fikk se de to strikkejakkene sammen, at dette var en tabbe. Ja, nå blir det bråk, -det forstod jeg. Tenkte kjapt at her var det lurt å være litt i forkant, så jeg sa forsiktig til meg selv; "Der er heldigvis bestemt at det skal være korte ermer på denne..... "

Men jeg så det på hele meg, -kroppsspråket, -blikket, -fiklingen, ja, nå bærer det løs. Og det kom som en foss fra meg selv; "Nei , her må det være lange ermer. Det kan du og se. KLARER DU IKKE Å SE DET? Er du helt dum eller? Ja, se på meg, nei SE PÅ MEG. Det kan du og se, den strikkejakken fra i høst hadde jo vært helt teit uten armer. Ser du det ikke? Ser du det ikke? Se på meg og si at du ikke ser det. Helt ærlig? "

Og jeg som alltid har vært svak for slike hersketeknikker, tok mot til meg og henta en katalog, Ja, jeg viste meg selv et bilde av en jakke som helt PROFESJONELLE designere hadde fikset. Der var det korte ermer og jeg tok mot til meg og prøvde meg på noe smålige hersketeknikker jeg også; "Hvorfor kan du ikke bare stole på meg for en gangs skyld. FOR EN GANGS SKYLD. Du stoler ALDRI på meg"

 



Men det hjalp visst ingenting. Jeg kom ingen vei med meg selv, og det endte med at jeg måtte legge opp alle de grå nøstene foran meg  i sofaen, for å virkelig overbevise, at det var akkurat på grensen om det var nok garn til å klare å få til ermer på den saken.

 



Og jeg prøvde igjen å argumentere med meg selv; "Mener du at jeg skal sitte her å strikke lange ermer på pinne 2,5, for så å oppdage at jeg rett og slett ikke har nok garn til å fullføre? Ja, hva gjør jeg da? Har DU tenkt å fikse det? Ja, skal DU sitte her å rekke opp, kanskje? Ja, det hjelper jo ikke MEG stort likevel" .

Da var det ei som reiste seg, -litt sånn hastig og brått. Og jeg skjønte at slaget var tapt. Det skal da være grenser også for hvor mye en skal orke å protestere.

Så nå sitter jeg her og strikker på lange ermer til ei strikkejakke, som nok vil bli ferdig en gang. Bare det ikke blir mere bråk underveis.

 



 

 

#Krangling #strikking #håndarbeid. #Egendesign #Hjemmelaget

JEG HAR FÅTT ET AKUTT OG PREKÆRT BEHOV

  • 23.01.2016 kl. 12:40

Det er klinkende klart. Nå er det alvor. Jeg kjenner det midt i magen, og det strømmer opp gjennom brystkassa, og gir suget, før det fortsetter opp og inn i hjernen, som får armene i sving.

Ja, jeg har fått et akutt behov for ei strikkejakke.

 

Siden behovet kom så brått og akutt, har jeg ikke fått gjort så mange studier på hvilken jakketype kroppen suger etter. Henta frem noen bøker, for å finne akkurat den rette for meg, men så ble det hastevedtak om å bare få starta.

 


Ja, akkurat det skjedde som kjent (her) under en pult på Nordlandssykehuset.

Men det skal sies, at siden behovet er så prekært, ja, da var det ikke et smarttrekk å velge BabyAlpaca Silk og pinne 2,5 til å få utført den jobben. Nei, det var ikke en innertier, siden det hasta sånn, mener jeg. Men sånne hastevedtak blir ofte hastig vedtatt og konsekvensene for meg blir at jeg blir tvunget til å hastestrikke. Takk for den du!

 


Det forstår jo enhver, at strikker man med så tynne greier, så må man strikke så det spruter for å dekke det akutte behovet for en strikkegenser. Ja, det gjør jeg da også, jeg SPRUTSTRIKKER.

Enkelte vil nok lure på hvor det behovet egentlig kommer fra, og hvorfor så prekært akkurat nå. Ja, si det. Men når magen først får bestemme, så er den ganske tydelig på hvor viktig det er.

For tar man en titt inn i garderoben min og retter blikket mot hylla med det hjemmestrikkede, ja da finner man neppe det behovet her noe sted.



Nei, enkelte røster vil vel heller hevde at her er behovet for å rydde, større en behovet for en strikkejakke. Og til det må jeg bare si; JEG HAR DA IKKE TID TIL Å RYDDE NÅR JEG BLIR TVUNGET TIL Å SPRUTSTRIKKE!!!

Det haster, ja, det haster virkelig, så man skal ikke se bort fra at deler av nattesøvnen blir forringet og klærne på vaskerommet får ligge ubretta enda noen dager.

For magen kan nesten ikke vente til å se den ferdig. Med alle fargene som skal på etter hvert.

 



Så nå er det bare å strikke så det spruter, for behovet er virkelig akutt og prekært. Det kan jeg kjenne på suget i magen.

 

#Strikkegenser #magefølelse #strikk #hjemmelaget #behov #håndarbeid

 

 

 

 

Nei, man strikker altså ikke når man er på kurs.

  • 22.01.2016 kl. 14:36

 

 

 

 SELVFØLGELIG strikker man ikke når man er på kurs.

 

Nei, der går grensen.

 

Man viser respekt for den stakkars foreleseren som skal formidle fagtung viten til de fremmøtte. Så man strikker altså ikke når man er på kurs.

Det var ikke derfor jeg pakka ned nøster og garn i væska, før jeg satte meg bak rattet for å ta turen til Nordlandssykehuset. Nei, det var SELVFØLGELIG ikke tenkt fra min side å legge opp og kjøre et maskeres mens undervisninga pågikk. Men man har da pauser. For Guds skyld, man har jo pauser, selv i Nordlandssykehuset.



Ja, det var ikke en av oss 40 kursdeltakerne som hadde tenkt å strikke mens vi hørte om venøse sår og arterielle sår, om biofilm og all nymotens behandling. Nei, SELVFØLGELIG ikke. Vi satt pliktoppfyllende og ikke-strikkende og tok imot all denne nye viten vi ble servert. Det eneste som var på bordet var kaffekoppen, kursmaterialet og ...ja en av oss hadde dristet seg til å ha med litt mer....

 



Men strikke, nei SELVFØLGELIG ikke. Der går grensen.

 

Jeg husker da jeg tok grunnutdanningen i sykepleie. Det er såpas lenge siden at vi ennå holdt på å diskutere kjønnsroller og hva som passet seg og ikke for karrierekvinner med respekt for seg selv. Jeg var nok av det slaget som tok det på ramme alvor. Jeg noterte flittig i timen, og strikket i pausene. Ja, vi hadde pauser på Haukeland sykehus også, tro det eller ei.

Men det hente da at jeg planla å være litt uskikkelig. Ja, da satte jeg meg ganske langt bak, og så hadde jeg et bittelite strikketøy... eller heklearbeid i fanget. Jeg gjorde meg liten og nesten usynlig, og koste meg med å lage vakre håndarbeidskreasjoner, men jeg fulgte KJEMPEGODT med. SELVFØLGELIG, fikk med meg alt, hvert et ord som ble sagt fra talerstolen.

Men en dag, da jeg hadde planlagt godt hendte noe jeg ikke glemmer. Bare en heklekrok, og et bittelite nøste.... Under pulten.... Problemet var bare at vi ble sittende OPPOVER... Ja, det var sånn auditorie, så vi ble sittende OPPOVER. Og det vet alle som har vært i OPPOVERSITTENDE auditorier, det er ikke så godt å gjemme seg der. Jeg var flink altså, lot være å hekle og noterte og fulgte med og levde opp til mitt rykte som FLINK PIKE. Men sånne dager i OPPOVERSITTENDE auditorier kan være ganske lange... Ja, det er nesten for galt å ikke få heklet noe... Så litt utpå dagen, kom det hekletøyet frem. Plutselig sier foreleseren, som tilfeldigvis var en av disse karrierekvinnelærerne, og jeg siterer (for dette husker jeg): "Noen av oss bør legge fra seg husmornykkene hjemme og være litt mer fagbevisste når de er på skolen". Og så så hun rett på MEG som ble rødere og rødere, til tross for at jeg sjelden rødmer.

Det virket. Etter det ble jeg FLINKERE PIKE. Ble ikke mer håndarbeid i timene, i alle fall ikke i hennes.

 

Det var ikke før jeg jeg tok et par videreutdanninger her nordpå for få år siden, at jeg brøt med alle de prinsippene. For kom ikke å si at man ikke har pauser på Universitetet også. Joda, men til tross for det, så ble det mye håndarbeid under forelesningene. Det kan ha noe med de der foreleserne å gjøre. Første dagen får vi denne beskjeden. "Bare så det er sagt, her bryr vi oss ikke om dere strikker eller ikke, vi underviser og det blir opp til dere hvordan dere tar imot" Ja, det var ikke et direkte sitat, for den der sitter ikke så hardt i kroppen som den i Bergen. Men jeg husker det sånn omentrent. Det var damene sine det!!!

Så jeg er i grunnen kjempeglad for at jeg tok de videreutdanningene. Ikke det at det gav meg så mange muligheter til å jobbe med rus og psykiatri etterpå, men jeg fikk laget en mengde håndarbeid. Ja, alle disse rutene ble heklet i et OPPOVERSITTENDE auditorie på Universitetet i Nordland......

 



........og mye, mye mer. Ja, det skal sies. Utbyttet fra den tiden var fenomenal.

 

Men man strikker jo ikke på kurs. Det var jeg veldig klar over, da jeg tok de kursturene i denne uken. Nei, der går grensen. I alle fall ikke i første time. Og av en eller annen grunn..... ikke i første pausen heller. Det er det SELVFØLGELIG ingen andre på kurset heller som gjør.

 

Det er et veldig lærerikt kurs. Og det vises mange filmer, små snutter på få minutter.... DA kan man strikke. Ja, under film, da er det lov. Det er en uskreven regel som jeg god kan skrive ned nå. "Det er ikke støtende eller krenkende å strikke sammen med andre hvis du og alle andre ser på film" Sånn, da var det gjort.

Så stikketøyet kommer frem, mitt altså, under bordflata SELVFØLGELIG.

 



Jeg har tross alt ikke strikket noe på minst to timer. Men øynene følger filmen ennå mer oppmerksom enn tidligere på dagen. Og av en eller annen grunn....fortsetter jeg dette foretaket utover etter filmens slutt også. Men det kan alle se, foreleseren også, at jeg følger kjempegodt med likevel. KJEMPEGODT. Han merker sikkert INGENTING.

Men det var det visst mange andre som gjør..... For plutselig kan man høre det knitre i strikkeposer, og klirre i fempinner... (fempinner,...ærlig talt!!). Og det viser seg at det ikke er helt få som har tatt med seg husmorfaktende på viktig kurs og glemmer helt at vi skal være fagbevisste arbeidstakere. Ja, ikke skyld på meg!!!

 

Men når mange andre kan, da kan da SELVFØLGELIG jeg også. Jeg har da et RETT-OPP-FØLGE- MED- BLIKK og KJEMPEFLINK-PIKE-BLIKK. Jeg blir helt klart ekstra opptatt av å vise at jeg følger med, Ja at jeg følger KJEMPEGODT med.

Her demonstrerer jeg hvordan det kan gjøres:



Ja, man må se litt uskyldig og tilforlatelig ut også. !!

Og det må jo være helt ideelt for en kursholder det, å oppleve SÅ lydhøre og lærenemme deltakere. Ja, det skal ikke forundre meg, at flere forelese etter hvert vil kreve at det blir en regel at det strikkes på kurs. At det blir en egen rubrikk på påmeldingsskjemaet; "Bruker strikketøy under forelesning", og så må man krysse. Jo flere, jo bedre...

For det kan jo være at man rett og slett BØR strikke når man er på kurs, - det gir i alle fall et merutbytte... SELVFØLGELIG.

 



#håndarbeid #Strikking #strikk #karrierekvinner.  

 

 

 

 

 

Nei, nå er det på tide med en lovendring innen garnindustrien!!!

  • 20.01.2016 kl. 22:24

 

 

Nei, sånn her kan vi IKKE ha det. Kan vi vel?

 

Her sitter jeg godtroende og intetanende i bilen på vei hjem fra jobben. Det er mandag. Jeg tenker på hva vi skal ha til middag, tenker på jobben som var og jeg tenker på det løftet jeg gav meg selv i helgen. Ja, for da lovte jeg meg selv, på tro og ære, at fremover skal det kun forbrukes av rester når det gjelder garn. Det skal ikke investeres i noe nytt før noen kilo av det som er på lageret mitt, er brukt opp. 

Men akkurat når jeg kommer til den tanken, den med restegarnet, så lyser det varme, gode lyset fra Huldrehjørnet mot meg. Ja, der de har blomster, interiør og ....garn, -butikken som jeg må passere hver gang jeg kjører fra arbeidsplassen min. Plutselig er jobben, hjemmet og egne lovnader glemt, og bilen svinger nesten helt av seg selv inn mot døren. "Hva skal det være i dag da, Tone", sier stemmen i butikken når jeg kommer inn. Jeg ser på henne og svarer; "Jeg har ikke peiling...", som sant er.

Det er derfor litt rart at jeg kommer ut med en handlepose med 15 nøster Baby Alpaca Silk. Ja, jeg stiller meg helt uforstående til hele hendelsen og tenker at nå er tiden inne for en lovendring. Og selv om kroppen sitrer fordi jeg nesten ikke kan vente til å ta fatt på dette nye garnet, så begynner et utkast til ny lov å ta form.

 

 

Men jeg kan da ikke strikke baby- alpakka denne dagen.  Jeg har jo lovet meg selv.... og lovnader skal man holde. Så jeg finner fram noen rester i alpaca....

 

 

Og sånn går det....  Den kvelden...... Jammen fikk jeg ikke brukt opp nesten 50 g.... Ja, det synes jo helt UTROLIG godt på lageret da. SÆRLIG!!

 

 

 

Men det skal innrømmes, at jeg har båret flere poser ut av butikker denne uken, som jeg stiller meg helt uforstående til. Poser med garn. For eksempel, så var det ganske rart at jeg på Rema 1000 fant ut at vi trengte kjøttdeig, frukt, brød, pålegg, laks, kylling og Mor AAse...... Ja, der og da ble jeg lurt trill rundt til å tro at det var akkurat det vi trengte. Det er klart, sånn kan man ikke ha det. Her trenges en lovendring.

 

 

Og det ble jeg helt overbevist om, da jeg på turen hjem bare måtte ha en aldri så liten tab extra på Joker,.... og kom ut med brus og 2 nøster Sportsragg. Hvorfor gjør de dette mot meg? En ny lov er påkrevd.

 



 

Jeg  blir jo helt forvirret av alt dette garnkjøpet, mitt oppi lovnaden til meg selv om restegarn som skal oppbrukes, lenge før det investeres i noe nytt. Og lovnader til meg selv, ja de skal holdes, ellers blir det bråk. Der vet jeg av erfaring.

Derfor var det ikke noe lurt av mannen min å be meg hente noen skytebriller til sønnen vår hos en optiker i dag. Jeg hadde kjørt langt og var på tur hjem fra kurs. Og med hodet i vakum etter å ha blitt fullpakket av ny lærdom og sliten etter noen travle dager, skulle jeg aldri ha stoppet på den brillebutikken. Nei, for på vei ut, kom jeg på at jeg var jo rett i nærheten av dette.......



 

Og like etterpå kom jeg ut med 6 nøster av dette...  ???? Kan dere forstå noe av det? Kid Silk,... hva gjør en med sånt?

 




Så nå er det virkelig på tide å få en lovendring innen feltet. Det må jo alle forstå. Dette går på helsa løs. Og siden det så viselig e bevist at tilgjengelighet øker forbruket innen avhengighet, må man gå effektivt og radikalt til verks.

 

 

Lov om garnpåvirkning for å hindre oppblomstring av skadelig forbruk.

§1. På bygda er det strengt FORBUDT å nyetablere garnutsalg på strekninger mellom arbeidsplasser og husstander. I de tilfeller der garnutsalg allerede er etablert på slike steder, skal disse holde stengt i perioden mellom klokken15 og 16.30, mens det er fare for at lettpåvirkelige garnavhengige passerer.

§2. Det er FORBUDT å forvirre kunder til å tro at garn inngår i dagliglivets naturlige investeringer med å blande kolonialvarer og garn i samme butikk.

§3. Det er TOTALFORBUD for ektemenn å overlate nødvendige æren til strikkekoner, når dette innebærer at oppdraget befinner seg i nærheten av steder der det reklameres for eller selges garn.

 

Ja, det er da virkelig på tide med en lovendring. For noen av oss er det kanskje allerede for sent.....  

#hjemmelaget #garn #strikk #garnavhengighet.

 

 

Mira, du er jo blitt radioaktiv?!!

  • 16.01.2016 kl. 18:57


Ja, du er jo helt selvlysende!!! Hva skjer? 

 

Slutt å tull på deg matmor-tonemor. Det er jo denne tåpelige genseren du har tredd over meg. Få den av, så jeg kan springe ut å bakse i snøen igjen. Gensrer er for pyser.


Nei, jeg kan ikke tro at en genser strikka i Galaxy er for pyser. Det er jo et heltegarn, bare hør på navnet!! Men det er synd å si at det er drøyt, nei, det skal man ikke si. 4 nøster gikk det med til en ganske liten hundegenser, strikkket på pinne 7.

 

 

Og da kommer jeg til å tenke på Lavendel.... som er hakke større.

 

 

Ja, ho måtte jeg ha brukt 6 nøster på. Det hadde blitt garnkostnader det. Minst 350 kroner, men så er det jo selvlysende da. Så det må vel til....


 

Men Michel, kjære, søte, vakre, vene. Du er jo helt NAKEN. Stakkars lita. Det er bitende frost ute,  -du må jo ha vintergenser!!!

 


 

 Ikke det at ho ikke har klær. Nei klær har hun.

 


 

Det er bare det at de klærne duger ikke i vinterkulda nå. Nei, ho bare piler ut, og så tar ho to tre byks i snøen og så tisser hun mens ho prøver å holde alle fire føttene oppe i lufta samtidig. Deretter piler ho inn under teppet i sofaen.

Så jeg kjøpte ho en vinterjakke. Selvfølgelig gjorde jeg det. Reima og greier. Ja, da ble vel alt mye bedre?? Det kunne man iallefall ha tenkt seg.

 


 

Tror dere ikke den dama la seg i senga si, og nekta plent å gå ut. Ja, ho har altså sånne ungdomsnykker av og til at det er ikke til å tro!!

Kle av meg dette grusomme kostymet. Jeg rikker meg ikke av flekken før den er av. 

Så jeg fjerna kostymet og begynte å strikke. Drops 4 you. På pinne fire. Høy hals og lange ben til alle fire føttene. Ja, her ligger den sammen med refleksgenseren, som ikke vil lyse når det ikke trengs.

 



Tror dere hun ble glad for genseren? 
 

Ja hun ble så glad at hun rett og slett BESVIMTE!!!

Hun lå iallefalll kjempelenge på rygg og rørte seg ikke av flekken. Så, glad kan ungdommen bli!!!

 

 

Og da hun var kommet seg gjennom den første gledesberuselsen, krøp hun inntil pappaen i huset for å få trøst... neineinei, beundring var det jeg skulle si. Beundring... 



 

Men av en eller annen grunn tok matmora av henne den veldig flotte og varme genseren og Michel raste ut gjennom katteluka og ut i hundegården. Det kunne nesten se ut som om hun var lettet....

Ho byksa et par ganger ute i sneen, og tissa mens ho prøvde å holde alle fire føttene oppe samtidig. 

Nå går jeg bare her og venter på at postmannen skal komme med hundesokker til henne. Gleder meg til å ta dem på henne. Gode, varme skinnlabber. 

Ho kommer til å KJEMPEGLAD !!

 

 

 

 

#strikk #hundegenser #hjemmelaget #kjæledyr 

Rødhette-kose-genseren min

  • 13.01.2016 kl. 16:08

Da ble den ferdig. Rødhettekosegenseren min.



Fri fantasi, men inspirert av Line Langmo, Acne og Skappel.

 



Dobbel Vivaldi, på pinne 8. Superlett.

 



Den kommer til å bli mye brukt, av dama som godt kan provosere.... ehhh... posere innimellom.



Er fortsatt nokså syk og svakelig som dere ser.

Bare 50 dager igjen uten sukker.

Så kommer jeg meg nok

 :D :D :D

 

#hjemmelaget #strik #kosegenser.

Men hvorfor går det så tregt.... , og hva skal det bli?

  • 10.01.2016 kl. 21:21




HVA, Så tregt???? Og, si meg; HVA SKAL DET BLI?

Ja, det er jo helt sikkert på sin plass å stille slike viktige spørsmål nå når det blir tydelig for alle og enhver at jeg bare har strikka et fåtalls omganger på det røde strikkeriet jeg la opp til for et par dager siden.  

Hva det skal bli, er jo ganske så opplagt nå, vil jeg tro. Ja, det sa jeg til meg selv også. "Nå ser jeg det, det blir jo en genser, hvorfor sa du ikke noe før?" Tenk å holde meg selv for narr på den måten, ja, det passer seg ikke. Det skal nå så visst være en slags fortrolighet mellom jeg og meg, selv om vi nokså ofte kan krangle og være uenige.

Men når det er sagt, så vet jeg ikke om det bli rundfelling, knepping eller om en eller annen av oss kommer til å sette på en hette på toppen, ...ehh... eller ikke..

 

MEN HVORFOR GÅR DET SÅ TREGT??????

 

Kan det ha noe å gjøre med at det alltid går litt tregt med meg når store pinner brukes, tempoet og rytmen forringes betydelig.

JODA, MEN DET MÅ DA VÆRE NOE MER!!!!

 

Kan det ha noe å gjøre med at jeg er i en selvforskyldt sukkerfri diett som gjør at jeg er SVÆRT REDUSERT og svakelig og nesten ikke kan løfte en finger for å bli ferdig. Se bare her så synd det er på meg.



 

 

JODA, MEN DET MÅ DA VÆRE NOE MER!!!!

Kan det ha noe å gjøre med at jeg ikke strikker etter mønster og bruker mye tid på å rekke opp og snakke stygt om meg selv og idiotiske påfunn jeg er helt uenig i?



JODA, MEN DET MÅ DA VÆRE NOE MER!!!

 

Ja, hva mer kan det være...... ?

Kanskje det kan tenkes at jeg vakler ved min trofastheten til mitt strikketøy, ...

fordi noe annet tiltrekker min og hele familiens oppmerksomhet?

En julegave i 1500 deler?

BINGO!

 

 

Sorry, trofaste strikkehobby. Kaillen trenger puslehjelp. Snakkes!! :)

#strikk

Kan man ha det bedre?.......-Selvfølgelig!!!

  • 08.01.2016 kl. 16:25

Å, for en dag. Det går mot helg. Eldstejenta kommer hjem fra hybellivet. Jeg og kjæresten har frihelg, BEGGE TO. Jeg har mitt helt eget strikketøy, som bare skal komme meg selv til gode. JEG ELSKER DET!!

Jeg startet med pinne 8, og dobbel tråd Vivaldi. Hva det skal bli, ja, det er jeg virkelig spent på. Har småsnakket litt med meg selv om resultatet, men både jeg og meg er et stort spørsmålstegn. Fargen er bra, i alle fall. Reneste lebestiftfargen, for slike som liker sånt noe.




Ikke nok med det. Jeg har bakt kake, kake med masse sjokolade i .... kan man ha det bedre?

 

Ja, den er det mye godt i, blant annet et eksklusivt vaniljesukker, både i bunn og topp.



Ahhh... roen senker seg og pinnene går og livet er bare helt storartet!! Ikke sant?

NEI, DET ER DET SLETT IKKE!  JEG HAR KRANGLET NOE SÅ DURABELIG MED MEG SELV OG RESULTAT VAR NEDSLÅENDE!!

 

Tror dere ikke at den mest bisarre av meg, foreslo 60 dager uten sukker!!!! Har dere hørt sånn idioti? Jeg som alltid har hevdet klart og  høylytt at jeg er fornøyd med meg selv akkurat som jeg er, og som ikke vil følge noen idiotiske trender eller være med på noen slags former for ekstremsport.

HVA SKAL EN EGENTLIG SI TIL SÅNT TULL?

Men midt i dag 4 uten sukker, er jeg så svakelig at jeg ikke orker å protestere lenger, eller diskutere mer med meg selv. ÅÅÅÅ, det er så KJEMPESYND i meg, så til de grader. DOBBELTSURK:

Men jeg har ikke tid til å synes mer synd i meg selv nå, derfor overlater jeg den biten til alle dere andre. For jeg må få på meg barbieparykken, ja den jeg brukte her, og dra inn på familiekveld i Bøhallen. Der samles kollegaer i hjemmesykepleien til kafesalg... Ja, kaka skal også med, og jeg håper da virkelig at jeg har litt krefter igjen til å få meg selv til å slutte med den der fjotteriet med 60 dager uten sukker, før hele kaka er gått med.

 

Og til alle dere som tror at pappaen i huset likevel får høyre og venstrevotter, slik han ønsket seg, og at jeg hadde vottegarn nederst i posen jeg beskrev i går. Ja, der får jeg skuffe dere. Vet dere hva jeg fant i bunnen under alt det mohairgarnet?



HVA? Merkeligere garnbunt har jeg sjeldent sett. Hva skal jeg bruke den til? Ja, akkurat den diskusjonen venter jeg med. Har alt for mye på gang med meg selv nå, til at jeg orker den diskusjonen akkurat i kveld. Nå bærer det snart i Bøhallen.

 



 

Ha en forrykende aften, med kroppen full av sukker.!!! DOBBELTSUKK!!

sugar cubes
Licensed from: giovanna-fotos / yayimages.com


#60dagerutensukker #strikk #håndarbeid

La vida, - ganske enkelt

  • 07.01.2016 kl. 21:36

Endelig ble de vottene ferdig. De ho eldste har bestilt, og som godt kunne være helt FRI FANTASI, bare de inneholdt hennes mest kjente utsagt..." La vida". Ja, lenge sa hun bare; "hæsjtægg LIVET", men i det siste har hun slått seg mer over på spansken. Det kan ha å gjøre med at hun har spansk på skolen, det er vel 5. året nå. Det er også et veldig uttrykksfullt språk, som låter ganske kult. Jeg har stort sett ikke anelse hva hun snakker om, når hun slår seg på spansken, altså. Men sånn er det innimellom. Jeg sier bare som Frida ville ha sagt:  "#LaVida".

 

Jeg forsøkte å få inn en hærsjtægg der, en ganske søt og uttrykksfull hærsjtægg, men måtte gi opp. Det var rett og slett ikke plass.

Disse" La vida" - vottene skulle aldri han mannen min ha sett, ja, han som har levd sammen med meg i over 20 år. Han fikk jo en KJEMPEIDE og et stort ønske, med en gang....  Ideen var ehhh... VOTTER, selvfølgelig, -til ham.

Der skulle det stå høyrehøyrevotten, og venstrevenstrevotten. Å, NEI, IKKE VOTTER, NÅ ER JEG LEI AV VOTTER!!! .... Men det er vel bare å hive seg til da. Kanskje det kan bli votter med høyre og venstre for han, sånn at han kan klare å holde styringa på kalde vinterdager. Eller, det kan jo tenkes at jeg kan komme til å strikke litt feil, sånn at høyre blir på en annen vott enn det høyre....osv..og at de kalde vinterturene blir mer utfordrende enn han hadde tenkt.

Dette gikk jeg og tenkte på innimellom på jobb i dag, hvordan jeg skulle strikke vottene hans. Og så tenkte jeg på at jeg ikke hadde mer garn igjen til å lage flere votter. Så da er det klart jeg ble hoppende glad når jeg akkurat rakk Huldrehjørnet før stengetid etter jobb. Mannen må jo få seg styringsvotter så klart!!!! FORTERE ENN SVINT.

Men hva kom jeg ut med? Ja, det var ikke bare jeg som ble litt i stuss da jeg så innholdet i posen. Lavendel måtte også ta en titt.



En mengde nøster i tynt garn, flere farger. Har dama svikta ektemannen totalt nå? Ja, har hun gått bort og latt gubben helt i stikken, og kjøpt fjærlett mohairgarn helt til seg selv?

Ja, flere nøster med Vivaldi tyter ut av posen og Lavendel hvisker til Mira.; "Ho de, ja, ho vet ikke alltid hva ho gjør. Galskap og svik. Hva skal hun egentlig med alt dette garnet? Votter kan vel ikke bli??"

Ikke vet jeg, men det lå der i hylla og ropte "TA MEG, TA MEG, TA MEG" Og det var ikke før jeg hadde betalt at jeg huska på all den bannskapen som ble helt nødvendig  i forløpet av det forrige Vivaldiprosjektet mitt.

 

Men livet består jo ikke av strikking alene. Nei, av og til må man også rydde bort jula.

Det tar ofte litt tid i denne heimen. Også i år. ... Men jeg fulgte et godt råd som Vinhone fortalte om i et innlegg for noen dager siden. De var å samle alle juleblomstene i et hjørne, -kjærlighetshjørne, så ser det ikke så julete ut i stua. Ja, en del av konseptet er at det skal være hvite lys med da. Men vi har ordna vårt kjærlighetshjørne, og bryter alle juleoppryddingsregler, med å droppe de hvite lysa. Rett og slett fordi det ikke er plass, når bilder av barna våre var vel plassert midt oppi alt det kjærlige. Men flere juleaktige blomster enn disse, ja, det har vi ikke. Og søpla, ja, der går grensa.


Det som er så dumt med å rydde bort jula, er at jeg får så steike lyst på så mye nytt. Jeg tenker; "nå er det vel på tide med noen nye gardiner i stua, - og duker, - og kjøkkengardiner, - og tepper, - og lamper, - og lys, - og.... " Ja, sånn går jeg og duller og tenker mens jula blir rydda bort. Og når vi har tatt ned alle de julete gardinene, beordrer høystkommanderende i familien; "Vi henger ikke opp de gamle gardinene. Nei, vi kjøper nye!!!" Sånn har det seg at jeg nettopp mottok en ordrebekreftelse som kostet noen tusener, med et løfte om nye gardiner i posten i ekspressfart. Nå sitter vi her med triste gardinløse vinduer, som det eneste skillet mellom oss og den svarte mørketida.

Men hva ser jeg? Ja er det ikke....? I det triste, svarte vinduet. JO, DET ER!!!!

 


Etter 3 år uten blomstring!!! Ikke gi opp!! Sånn kan det også være. LA VIDA!!!

 

#Lavida #Hjemmestrikket #strikk #hjemmelaget #håndarbeid

All verdens problemer

  • 03.01.2016 kl. 23:28

Da har jeg vært på et skytterstevne. Det kan dere vel se? Her er typisk Tone, som har vært på skytterstevnet.

 


Nei, FOR GUDS SYLD, jeg dro da ikke slik sammen med min sønn Brage Aspirant på det stevnet. Det er det SKJERFET som er greia her. Jeg strikka det der borte... Selvsagt. Rett og vrang, rett og vrang, til to nøster ble oppbrukt og jeg ikke har mere igjen av det luksuriøse alpakkagarnet jeg ikke vet navnet på. Men jeg brukte pinne 6.

 

Her er forresten aspiranten...på stevnet. Som skyter på blink på sitt andre stevne, mens mora strikker rett og vrang og følger med på blinkene.


For dem som tror at han hører på musikk i oppladningen til skyteseansen, så får dere tro om igjen. Han hører på INGENTING. Har funnet ut at de øreklokkene gir utmerket ro, også utenfor banen. Særlig i nærheten av moren. Her i bladet Vesterålen står det mer om Brage og de andre aspirantene og skytterne på stevnet i går. Men WHAT!!!! ikke et ord om strikketøtta som gjorde rett og vrang og rett og vrang mens gutten skyter med skarpt!!!

Men å si at jeg laget hele det skjerfet på skytterstevnet i går, ja, det er overdrevent selvskryt. Resten ordna jeg på et skikkelig festlig håndarbeidstreff som varte og rakk til langt utpå natt. Det fine med håndarbeidstreff, er at i tillegg til lage håndarbeid-arbeid, gjør deltakerne en durabelig innsats i å løse all verdens problemer!!! Ja, det skal sies, at jo lengre tid vi satt sammen i strikkemodus, jo klokere ble vi. I løpet av natta hadde vi løst de fleste problemer og konflikter både på kommunalt og sentralt plan,....og da snakker vi verdensproblemer, altså. Å STEIKE vi ble bare klokere og klokere ut i de små timer.

Jeg er overbevist at det er det som er løsningen på kommunepolitiske utfordringer. Sett kommunestyrer og formannskap sammen med strikkepinner og heklekroker, og snart blir de klokeste beslutninger tatt og ledige stillinger besatt med de beste folka. Ja, de må jo ha garn da, det er klart, men det må da de som bestemmer forstå. Klokskapen ligger ikke i en pinne, det må substans til...

 

Og for alle dere som fortvilet tenker; MEN HAR DEN STAKKARS DATRA  DI FÅTT VOTTER DA? Så har ho altså det.



Garnet er Karisma og oppskriften finnes i denne boka. Enkel og grei. Med GUUUUD så kjedelig å strikke.


Men nå skal plutselig eldstedatra også ha votter. Det blir altså ikke etter oppskrift. Nei der går grensa. En oppskrift-ting i løpet av en måned er mer enn nok. Nå får ho fri-fantasivotter, om ho vil eller ikke. Jeg må bare komme meg i gang... finne bryteren, for å si det sånn

#strikking #selbuvotter #skytterstevnet #håndarbeid #håndlaga #strikkaskjerf.

Alt eller ingenting

  • 01.01.2016 kl. 20:19

 

I formiddag satt jeg og prata med min eldste datter. Ho sa;  "men mamma, med meg er det alt eller ingenting". Jeg så på henne og tenkte; "du er ikke så ulike meg du". Min mor sa en rekke ganger til meg under oppveksten; "Tone, med deg er det alt eller ingenting". Så var det konstatert, og man leve jo ofte opp til forventningene..... ALT ELLER INGENTING.

 

Og nå har det virkelig vært både alt og ingenting på meg. Det var så mange som ville ha mus, at jeg gav jernet, ja, alt og sprutproduserte mus. Disse kom i desember.

 








Men av blogging, ble det... ingenting.

Og tror dere det var uten forviklinger at de musene ble til.....

 

Ehhh.... NEI!!!

De fjotta seg ofte.

 



Og innimellom musforviklinger, ....ble det 30 par musetøfler på hastebestilling.

 

Jeg gav alt, ja nesten for mye....

.

...for da 120 ører var påsydd.... hadde jeg sannelig et par av det slaget til overs...

 

 

Ja, det var ALT

 

Så ble det INGENTING.

 

Ja, da mener jeg, - INGENTING. Joda, det ble julemat og julepakker og juletre og julekos. Men da jeg satte med nedpå om kvelden, -da ble det INGENTING. Helt tomhendt var jeg da jeg så tre nøtter til Askepott, så andre julefilmer, ja, under enhver julenøtt, INGENTING. Ikke en pinne, ikke en krok, INGENTING.

Det var helt til min yngste datter sa: "Mamma, de vottene...." Ja, de vottene, de hadde jeg lovet lenge før musene kom. Så jeg starter da, ....med mønsteret hun ville ha,.... Gjeeeeesp.......oppskrift ja,.... gjeeeesp........kjedelig.

 



Tror dere de ble ferdige til jul?

Ehhh ....NEI!!!.

 

Tror dere de ble ferdige til bursdagen hennes i romjulen?

Ehhh.... NEI!!!

 

Tror dere de ble ferdige til nyttår?

Ehhh.... NEI!!!

 

Tror dere de er ferdig nå?

Ehhh....NEI!!!

 

 

 Heldigvis forbarma mormora seg over den jentungen, så votter ble det.

 


Ja, selv om jeg forferdelig ungsinnet og sprek, så er det altså denne eldste som er min yngste....

Lille Marie er min niese sin yngste, ....og eldste. Og hun har vært noen ganger innom denne bloggen før.. Plutselig er hun blitt et år.

Og da kan man ikke bare gjøre ingenting.

 

Så da startet jeg med ALT!!!! ....legger opp på slump. Blander farger, lager mønster.... og krangler masse med meg selv. Jeg strikker og kjefter og rekker opp og freser og ler. Jeg er i siget, bort fra INGENTING.

 

Og tror dere den er blitt ferdig nå?

 .... her hadde det vært kult å si

Ehhhh.... NEI!!!

Men det kan jeg ikke.

 



 

Det var om alt og ingenting.

Jeg og min eldste datter sitter her å snakker litt fram og tilbake om alt og ingenting. Om nyttårsforsetter som kanskje kan innbefatte noe annet enn alt og ingenting. Eller akkurat det, nyttårsforsett som kan få ei forandring på det med alt eller ingenting.

 

GODT NYTTÅR.

 

 

#dinglemus #strikking #hekling #håndarbeid #håndlaga #Altingenting

Tone

Mamma, kone, sykepleier og strikkeslave. Her er hverdagen min i garnets floker, -på godt og vondt.

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no