I dag ble det dobbelt opp. Satt å strikka på den saken i hverdagsalpakka. Jeg har funnet et mønster på nett som jeg syntes så røft og tøft ut. Og der er jeg nå. Litt røft og tøft vil jeg ha, og jeg håper den blir det.

Men så kom jeg til å tenke på noe. Ja, jeg tenker en del innimellom også, -iallefall når hodet er på plass.

Hva skal jeg egentlig med en strikkasak til? Jeg har så mange at det tyter ut av garderobehyllene, -jeg har virkelig ikke behov for mer. Dette er 4. saken til meg selv, bare etter jul. Strikkebehovet mitt er betydelig større enn garderobekapasiteten min.

Og så tenkte jeg mer. Ja, jeg tror virkelig at det topplokket er der det skal være i dag, for det var da voldsomt for en tankevirksomhet på pågår.. Jeg tenkte på et tips som min trønderske svigerinne gav meg her om dagen. Et tips om et prosjekt som ble arrangert av Kirkens bymisjon. En hekledugnad som arrangeres for dem som tigger på gata. 

Det fikk meg til å hente frem heklekroken, -for å hekle ruter det kan jeg. Og hva er mer givende enn å hekle ruter, -og slippe alt det styret med å sy dem sammen. Samtidig får noen bruk for det jeg lager. Ja, det er jo vinn-vinn-situasjon. Men man kan jo ikke hekle ruter uten garn, -og garn, hvem kan det tenkes som har det mon tro? De der hodeløse kjøpene er ikka alltid like hodeløse, tro det eller ei.

Så nå kjører jeg dobbelt, strikking til meg selv, ren egotripp, og hekling til kirkens bymisjon, halveis egotripp.

Men det er ikke bare på håndarbeidsfronten jeg har kjørt dobbelt i dag. Nei, se på disse to. De nærmest trygler om å bli vasket og klippet.

Og det skjønner jeg godt, for det er på høy tid. Ja, for de bedende blikkene har INGENTING å gjøre med at jeg står rett ved siden av kjøleskapet. Å, nei, det er nok det badekaret de lengter etter. Så nå blir det dobbelt opp, med klipping og bading, -av Mira og Lavendel.

Og etterpå.......

Leeeeeenge etterpå, -så er de IKKE snurt og sur. Nei, IKKE I DET HELE TATT. De trøster ikke hverandre og konspirerer ikke om hvordan de skal finne seg et nytt hjem. Å, NEIDA.

Nei, de ligger bare der og gleder seg til å få begynt å få brukt de mariusgenserne igjen. For det vet de, når matmor har fjærna pelsen sånn at de nesten er nakne, så må genserne på. De fryktelige klærne som blir  tredd de nedover kroppen hver gang de skal på tur. Ja, de er bare så hoppende glad for den tanken.

For å si det sånn, det tyter litt i garderoben deres også, -av strikkasaker. Da er det godt at Kirkens bymisjon finnes. Sånn at man sende bort noe av alt en lager.

#Kirkensbymisjon. #Mangerutersma #garn #strikking #Dobbeltopp