Når hodet mangler er det fort gjort at man legger ut et bilde av en hodeløs dame i en nystrikka genser av garn fra restegarnslageret.

Det kan ha noe å gjøre med at hodet ser så trett ut, at det ikke er noe å vise frem. Da må det bort, -selvfølgelig.

Nå vil jeg tro at noen av dere sukker oppgitt og tenker; "Nei, nå har ho vært oppe i natt og festet tråder til den nystrikka genseren sin." Men da kan jeg si, det har jeg ikke. De trådene var festet lenge før natta kom.

Enda er det noen som kanskje tenker; "Det er vel den lua ho måtte ha ferdig, som gjorde at ho ble derfor sittende oppe halve natta". Nei, det kan jeg si, den lua jeg strikket på, den ble ferdig lenge før jeg begynte å feste tråder på den nystrikka jakken, som ble ferdig lenge før natta kom.

Ja, her kan dere se. I mangel av hode, får melonen gjøre nytte.

Og hvis noen av dere skulle komme til å tenke at jeg satt oppe halve natta for å surfe på Ravelry etter prosjekt på prosjekt på prosjekt, så tar dere helt feil der også. Joda, jeg gjorde det, -en god stund, -lenge før jeg gjorde ferdig den lua, -som var lenge før jeg festet de trådene på den nystrikka jakken, -som var ferdig lenge før natta kom.

Men i går kveld, da det ble stilt i huset og natten senket seg, fant jeg ut at jeg måtte planlegge neste dag. Ja, det blir altså den dagen som vi har nå i dag, om jeg ikke fortsatt er helt hodeløs.

Og i dag har vært en sånn sykehusdag igjen. Det handler ikke om meg, men om min mor som er innlagt. I dag var det sykebesøk, jeg måtte opp og tidlig og av gårde for å rekke legevisitten, og jeg måtte være min egen sjåfør. Og når man er sin egen sjåfør, er det ikke så lurt å strikke i bil. Men likevel er det viktig å ha et strikketøy med seg, i beredskap, om noe uforutsett skulle oppstå. Derfor må jeg bare få fikset et håndarbeid til den turen.

Jeg så over restegarnet og fant ut at jeg fortsatt hadde en mengde med hverdagsalpakka.

Og selv om det går mot natt, så er det litt rart med det, man må bare få ordnet et sånt beredskapshåndarbeid. De kan ta tid, for det er jo ikke bare å legge opp og legge opp, uten å vite hva man egentlig legger opp til. Så det ble litt googling og forskning på forskjellige mønster før maskene kom på pinnen. Det ble også noen runder, noen timer, for å se hvordan det egentlig ble, før hodet traff puta.

 


Og i morges var det bare å nappe det med og dra på sykebesøk på Nordlandssykehuset.

Men tror dere at jeg fikk strikket noe særlig på det? Nei, det gjorde jeg ikke. Siden jeg var så hodeløs i dag, så klarte jeg å legge det igjen i bilen, da jeg var på besøk, og den lange veien bort på parkeringsplassen, den frista ikke.

Heldigvis hadde min mor akkurat lagt opp til en ullesokk. Så jeg fikk da strikket noe. Ja, jeg strikket når jeg var på besøk. Jeg vet, jeg vet, ja, jeg vet det EGENTLIG, det er ikke særlig høflig å strikke når man er på sykebesøk. Men når man er hodeløs, så tar man ikke så mange sånne trivielle hensyn. Og godt er det, for jeg fikk strikket et bra stykke opp på den sokken til min mor.

Det var i grunnen også ganske så fint å være hodeløs da jeg senere på dagen, bare skulle innom en snartur på Sortland storsenter. Det er av og til helt greit å bli sugd inn i en butikk med hjelp av en aldri så liten garnbinge, fordi hodet ikke er helt på plass.

Det føles egentlig ganske godt å plutselig, før man vet ordet av det, bli stående foran et sånt billighjørne...

Men da jeg kom hjem, så VIPS, plutselig jeg skulle se meg i speilet, -VAR HODET KOMMET HELT PÅ PLASS IGJEN. Det så fortsatt nokså trett ut, men dog.... det var der.

Jeg kom til å se ned på kjøkkenbenken, der dagens varekjøp lå godt plantet. Og siden hodet var kommet på rette stedet igjen, kunne jeg tenke ganske fornuftige tankler: "Men hva inn i himmelens navn og rike er det jeg har funnet på??!!! Fire nøster long print fabel i en ubestemmelig blåfarge. Hva skal jeg med sånt noe? Tenk å være så hodeløs!!"

#fabel #longprint #strikketøy #håndarbeid #garn

.