En nervepirrende hotellnatt

  • 26.02.2016 kl. 20:52

Det ble en nervepirrende hotellnatt i natt. Ja, den siste natten på ferien vår. Og vet dere hva denne jenta gjorde da? Ja, ho sov. Frida sov gjnnom hele dramaet. Men det skjerfet, som forårsaket en god del hjertebank og spenning, ja, det fikk ho, selv om det ikke helt gikk i de samme nyansene som hårfargen hennes. Men sov da det ble til, ja, det gjorde ho.

 



For allerede tidlig på kvelden, mens skerfet ble strikka på, skled ho inn i drømmeland. Mens jeg strikka dobbel perlestrikk og sydde sammen til et tubeskjerf, drømte jenta de fredeligste drømmer.

Det var bare det, at når skjefet var ferdig, satt jeg igjen med et helt nøste Cloud. Og i natt tenkte jeg, hva i all verden skal man gjøre med et nøste Cloud? Flyet hjem til nord, går før noen strikkebutikker i Oslo tenker på å åpne på morgenen, og her sitter jeg under en dyne på et hotellrom, med bare et nøste Cloud. Hjemme har jeg aldri sett eller hørt noe om det garnet, så det er lite håp om å få kjøpt noe mer av samme sorten. Ja, sånn for å komplettere og lage noe vettugt av det, mener jeg.

 

Et nøste er for lite til noe som helst,.....bortsett fra ....muligens.....ja, å kanskje hekle noe på det skjerfet som jeg allerede har sagt meg ferdig med. Det er bare å slukke lyset og gjøre klar for nattero. Leselampa gir mer enn nok lys til å få laget noen vifter på det skjerfet.

Da var det enda godt at jeg allerede hadde investert i en gullskimrende heklekrok samtidig med det Cloudgarnet, sånn i tilfellet det skjerfet skulle bli et heklasjerf istedet for et strikkaskjerf. Men nå skal jeg jo bare se hvordan det blir med noe heklerier på det skjerfet som egentlig er ferdig, før jeg legger meg og finner søvnen, jeg også.

Bare noen få vifter, for å se at det funker. 7 staver i vifte, det blir vel bra?

Men midt under den leselampa, starter altså hjertebanken. Ja, jeg vet ikke hvordan det er med dere, men sånt noe er nok til å starte drama i denne kroppen her. Ja, jeg ser jo etter bare noen få vifter, at det går noe uhorvelig mye garn til den saken, og ET nøste er nå engang bare ET nøste.....

Nå kan jeg iallefall ikke legge meg ned til å sove. Nei, man kan da ikke sove med en slik spenning i kroppen. Det går ikke. Iallefall ikke for denne dama her. For etter hvert som vifter blir til langs med kanten på det lilla tubeskjerfet, minka det faretruende fort på garnmengden.

Og Frida sover i sin fredeligste søvn

Tiden går, og nervene er i spenn. Det blir jo bare tull om jeg skal få for lite Cloud nå, etter alle de nattetimene, som jeg ikke greide å sove, fordi jeg måtte finne ut av om det ble nok garn til å komme rundt.

Før den siste distansen, må jeg legge det fra meg og trekke pusten dypt et par ganger. Det ser ille ut, -faretruende knapt ut, -med garn.

Og Frida er langt inne i drømmeland.


 

Men når siste maska er hekla, er det ennå noen centimeter garn igjen, og jeg reiser meg og kaster den siste trådstumpen i søpla. JESS, det gikk.... AKKURAT, med noen få centimeter.. Og alt inni denne kroppen roer seg også.
 

Men hva er klokka blitt??? Hvorfor i all verden sitter jeg og hekler på et strikkaskjerf til langt utpå morgenen, bare for å se om garnmengden holder? Jeg har uansett ingen mulighet for å anskaffe mer, før flyet letter??? !! Hva tenker jeg på?

Tenåringen min, den mest fornuftige av oss denne natten, sover sin fredeligste søvn.

Men når det først bare er noen timer til den vekkeklokka ringer, og vi må opp, kan jeg jo likegodt fikse på den drømmegenseren. Bare tull å legge seg til ro nå. Kommer bare til å bli så tungt å våkne når den klokka ringer likevel.

Og litt oppmuntret av at det gikk så godt med det skjerfet, rekker jeg opp hele ermet til drømmegenseren for å strikke en ny. Ikke vet jeg helt hvorfor jeg fant ut at orange, ikke passet seg til den genseren denne natten. Men ny erm ble startet opp, og jammen ble det ikke et godt stykke, før klokka ringte, - og trett, nei det var jeg ikke i det hele tatt.



Trett, NEIDA. Det ble jeg ikke før jeg kom på flytoget, -og i flyet, - og i flybussen, -og på sofaen hjemme i stua vår.

Men skjefet, som laget all den spenninga i natt, det er iallefall tatt i bruk. Ja, av ei som er betydelig mer opplagt i dag enn det mora er.



#tubeskjerf #hjemmelaget #garn #cloud #håndarbeid #strikk

18 Kommentarer

Ellbjørg

26.02.2016 kl. 21:33
Var ikke så ukjent fenomen dette nei---

Tubeskjerfet ble fint det, og du trenger jo ikke sove bort ungdomstida di---✨

Tone

27.02.2016 kl. 13:37
Ellbjørg: Ikke sant. Trenger jo ikke det, :)

fruensvilje

26.02.2016 kl. 22:07
du er ikke sann )) men jammen var skjerfet flott da ))

Tone

27.02.2016 kl. 13:37
fruensvilje: Takk. :)

karidansen

26.02.2016 kl. 22:16
Det var litt av et drama, men det ser ut til at det gikk bra! ;) Kanskje dattera ligner på faren sin - i forhold til avslappethet og strikkedramaer? Og mora......ho slokna vel på flyet?? ;)

Tone

27.02.2016 kl. 13:38
karidansen: Gikk bra. Den dama her slokna fullstendig på flytog, i fly og på flybuss.... :D

venkesstrikk

26.02.2016 kl. 23:02
Du kan få sagt det. Nydelig skjerf som passet til den fine jenta. Strikketøyet kan holde en stakkar våken, kjenner godt til akkurat det. Virker iallefall som dere har kost dere på tur

Tone

27.02.2016 kl. 13:39
venkesstrikk: Takk. Ja, vi har virkelig kost oss.:)

Mariel

26.02.2016 kl. 23:30
Hær har du en læsare som bor i gåsbøl :) læser d gånger du lænkar på strikkesia

Tone

27.02.2016 kl. 13:39
Mariel: Så koselig da. :)

27.02.2016 kl. 22:53
Skjerfet blei lekkert det. Enda godt du fikk tatt dæ igjen, både her og der.

Men tenkte å hjelpe deg litt ang ETT nøste AIR. Jeg elsker garnet og har designa ei lue som blir ferdig, kun ved hjelp av ETT nøste. Min Rowan hat - Rognebærlue, funker som bare det. Mønsteret er klart og teststrikker jobber med saken, så er det i salg.

Ta en titt her om du vil : http://lunamondesign.blogspot.no/2016/01/rowan-hat.html

Ha en strålandes kveld videre.

Tone

01.03.2016 kl. 20:15
Anonym: Ja, det må jeg sjekke ut. Tusen takk :)

gretashobby

28.02.2016 kl. 09:04
Hei vennen. Da har eg kost meg og lest meg opp på bloggen din. Eg har ledd smilt, ristet på hodet og kosa meg. Du kan få skreve det du min kjære venn.

Skjønner bare ikkje kva du er laga av. Ikkje sover du middagskvil på toget, ikkje sover du om nettene. Og ellers så sover du heller ikkje. Men strikker det gjør du. Både antt og dag. MEd og uten tillatelse av sjefen. Som er deg selv. Du må bare ikkje ødelegge deg altså. Ser deilig ut den genseren din i hverdags. Skjerfet vart veldig fint. Dattra ble tøff på håret. Og dere har kost dere masse på turen deres. Besøkt familie,. shopp, spist godt og er vel no nesten klar for å starte kvardagen att. Trenger vel bare resten av helgen på å lande. Ta vare på deg sjølv. klem

Tone

01.03.2016 kl. 20:17
gretashobby: Hehe. JA, det er sannelig ikke så lett å bli enig med seg selv om verken det ene eller det andre. Det er nå godt at du er tilbake. :) Klem

Ramona2010

28.02.2016 kl. 16:01
Jeg skjønner ikke åssen du orker å "døgne" på den måten?! Jeg føler at jeg er alt for gammel til å klare det frivillig. Og jeg tror jeg er yngre enn deg :D Men beundrer at du klarer det altså.

Det ble virkelig fint og tipper dattra de var veldig fornøyd med mamma'n sin. Kanskje ikke like fornøyd over at mamma ikke kunne sove litt, men det fikk du jo selv svi for :D

Forresten, det garnet har de i alle fall her i Vågsbygd (hø, når ble det her, det er vel 5 mil en vei) og på nettet :D Nydelig garn!

Tone

01.03.2016 kl. 20:18
Ramona2010: Nei, jeg er også for gammel til døgning. Jeg har bare ikke vettet i behold. :) Nå har jeg finsjekket flere butikker her, og det er nok ikke i vesterålen, nei. :)

fjellgeitbundingen

29.02.2016 kl. 13:17
Hei, godt å lese det er flere som kan få for seg at man må se om man har nok garn før man gir seg :) Veldig gjenkjennbart :)

Tone

01.03.2016 kl. 20:26
fjellgeitbundingen: Ja, er det ikke rart hvordan man er laget.:)

Skriv en ny kommentar

Tone

Mamma, kone, sykepleier og strikkeslave. Her er hverdagen min i garnets floker, -på godt og vondt.

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits