Utrolige ting kan skje mens man venter

  • 12.02.2016 kl. 17:05

Der har han fått på seg #strikkeskjerfet. ENDELIG. Nå kan han trygt dra hjemmefra når som helst uten å gjøre skam på verken Minion-Bob eller noen andre. 



Skjerfet ble ferdigstrikket i dag, midt mellom Nordlandssykehuset i Vesterålen og heimen vår i Bø. Ja, det fikk noen omganger på et venterom også.

 



Det blir egentlig ganske mye bilstrikk og venteromsstrikk på meg. Ja, for det har seg sånn at en lege plutselig fant ut for noen år siden at denne dama ikke bare var en sutrete, frustrert og sliten småbarnsmamma, men faktisk hadde en kronisk, arvelig bindevevssykdom. Ja, DA begynte plutselig en masse undersøkelser, Det var ikke måte på. De skulle putte kameraer i både nevnelige og unevnelige kroppsåpninger, til stadighet ble jeg tromlet i CTog strålet på røntgen, og ultralyder av all verdens klaffer som kanskje kunne befinne seg i kroppen min, ble utført. Ja, DA startet det. Og når jeg egentlig trodde jeg var ferdig med alle de undersøkelsene, ja, så begynte KONTROLLENE. Det er en evig runddans fortsatt. Phu, ja det er nesten til å bli sutrete, frustrert og sliten av.

 

CAT Scan Machine
Licensed from: alexei171 / yayimages.com


Men det er jeg ikke. Selv om det blir mye reising og mye venting, så har jeg fått en utrolig gave, og det er gleden av strikketøy hvor som helst. Jeg strikker på flyplasser, i fly, i bil (hvis jeg da ikke sitter bak rattet i fart) og ikke minst på VENTEROM. Så jeg ser på det som verdifull tid det også, ikke bortkastet i alle fall. Det er de der undersøkelsene jeg gjerne kunne vært foruten.

Og kom ikke å fortell meg at det ikke er flere som har oppdaget verdien av å strikke mens man venter. Nei, det er ofte det, at jeg støter på andre venteromsstrikkere. Det syns jeg er kjempefint. For det er så lett å bli kjent med andre mennesker når de også strikker. Og jeg som kanskje er litt overkant interessert i å bli kjent med nye mennesker, får en fantastisk mulighet til å ta kontakt.

Ja, for det er jo ikke så lett å bli kjent med andre på et venterom der det ikke er noen med et håndarbeid i fingrene. Nei, hva i all verden skal man si? En kan liksom ikke si; "Skal de putte et sånt kamera opp i rompa di også, Ja, har du fått tømt tarmen skikkelig da?" Nei, man kan jo ikke si sånt uten videre. Ikke uten at det ble ganske kleint.

Da er det betydelig lettere å komme i kontakt med noen som holder i et håndarbeid. Det er bare å si noe sånt som; "Å, for et fint garn du strikker i, er det fra Sandnes?" og plutselig prater en kjenning og det føles som om man kan fortelle hverandre det meste. Ja, det kan lett bli til at man får vite om tarmen er tømt og sånn også, men det blir liksom på en litt hyggeligere måte.

Så da jeg var ferdig på venterommet i dag og alt det der man gjerne må gjennom når man har sittet på venterom en stund, ble det avslutning på skjerfet. Plutselig bare lå det ferdig avfelt i fanget, i en sliten opel midt mellom Nordlandssykehuset og hjemmet.

 



Og ennå var det langt igjen.... Men hva gjør vel det? For jeg har nemlig en kjempegod håndveske, ja, dere husker den trøbbelveska,- i akkurat passe størrelse. Den er super til å romme reserveløsninger.

 



Og snart, ja, det tok ikke lange tiden, - snart var jeg i gang med et nytt bilstrikk.

 



 #venterom #undersøkelser #strikk #håndarbeid #kontakt

15 Kommentarer

karidansen

12.02.2016 kl. 17:58
Ja, Gubben ble jo riktig fjong med matchende stripe på skjerfet. Helt enig i at det er bedre å snakke om strikketøy enn om kameraer i rompa........ Kamera-praten er forbeholdt KAMERAter .......sånn som blogg-kamerater , for eksempel! ;) :D

Tone

13.02.2016 kl. 14:39
karidansen: Hehe kameratprat om kamera... :)

Kristin

12.02.2016 kl. 18:02
hei - bare nysgjerrig, som nyfrelst strikkedame lurer jeg på hvor mange masker og hvilken pinnestr du har brukt på skjerfet? :)

Tone

13.02.2016 kl. 14:40
Kristin: Hei. Brukte Nor Åse fra rema 1000, det mørke. Og lanett, det blå. La opp 280 masker og strikket på pinne fire. Riller i mørkt og glattstrikk i blått

fruensvilje

12.02.2016 kl. 18:20
he he ,ja strikketøy og lufting av hunder kan skape nye relasjoner )) og din mann kledde virkelig den lua med skjerfet til ) mon tro hva du strikker på no da ?

Tone

13.02.2016 kl. 14:43
fruensvilje: Ja, ikke sant, han kledde den. :) Ja, hva strikker ho mon på nå tro.... :D

Oldemorbloggen

12.02.2016 kl. 19:01
Bilstrikk, flyplass og fly strikk, båtstrikk og venteromsstrikk, det driv eg og med. Ein gong strikka eg i kyrkja, medan eg venta på at ein konsert skulle byrja, men då fekk eg kjeft hos ein bekjent. Slikt gjer ein berre ikkje, sa ho. No såg eg at det var ei prestedame, som meinte at me godt kunne strikke i kyrkja under sjølve gudtenesta.

Tone

13.02.2016 kl. 14:44
Oldemorbloggen: Strikke i kirken må jo være supert!! :D Da kanskje man klarer å følge med også. :)

tepausen.blogg.no

12.02.2016 kl. 19:05
Ha ha jeg måtte le litt. Ja det er enkelte ting en ikke spør om da :-)

Venteromstrikk er en ren nødvendighet og bilstrikking er helt prima det også. Det er utrolig hvor avhengig en kan bli av garn. Det står ikke noe advarsen på garnet...

Ha en riktig så fin fredag

Tone

13.02.2016 kl. 14:44
tepausen.blogg.no: Ja, burde helt klart vært en advarsel. :)

Mia - Alt annet enn A4

12.02.2016 kl. 20:58
Så fint skjerfet ble! Du har så rett, håndarbeid er en dør til gode samtaler :) Ventetiden blir også mye bedre når man kan skravle litt. Lykke til med alle undersøkelser, håper på det beste for deg <3

Tone

13.02.2016 kl. 14:45
Mia: Tusen takk. <3

maiken

13.02.2016 kl. 23:53
Helt sant det du sier med å ha strikketøy med hvor man ferdes. Men du er så rask med å strikke noe nytt, jeg bruker laaang tid. Helst bare på nattevaktene mine, så skal snart finne frem noe..

Mannen ble riktig så mye tøffere med riktig sjal til...:)

Håper ikke sykdommen plager deg for mye i hverdagen, helt sikkert nok plage med alle legebesøk og kontroller..Fortell gjerne mer om hva den gjør med deg?

Tone

15.02.2016 kl. 08:04
maiken: Det går fint med meg, tar bare mye tid, all reisinga. Jeg har noe som heter Ehler Danlos syndrom som svekker alt bindevev, gir betente slimhinner og gjør leddene overstrekkbar. Og så har jeg psoriasisleddgikt.
Ja, han ble ikke så verst han mannen min, med skjerf. :)

tepausen.blogg.no

14.02.2016 kl. 00:56
Ja det burde det og eg har blitt hekta på å hekla og eg e trøtt og sko ver i seng...

Skriv en ny kommentar

Tone

Mamma, kone, sykepleier og strikkeslave. Her er hverdagen min i garnets floker, -på godt og vondt.

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits