Det hendte noe høyst merkelig i dag. Noe helt uten forvarsel. Det dukket opp noen nøster med turkisrosa garn, nesten helt uten forvarsel.

Jeg er i grunnen usikker på når alt dette begynte. For dagen startet svært forsiktig, med en vekkeklokke i syvtiden og en sykepleieruniform som kom på kroppen. Enda etter en stund satt jeg bak et ratt i en kommunebil.

Og på et eller annet tidspunkt den formiddagen så kikket jeg over på setet ved siden av meg. Passasjersetet. Der var det altså ingen passasjerer, men en hel del sykepleierrot. Sykepleierrot, er ikke særlig farlig, men det er ikke særlig pent heller. Det er bare rot etter en sykepleier.

Jeg ble ganske så overrasket over det jeg så. Ja, ikke overrasket over alt det rotet, jeg er egentlig vant til at jeg ikke har det sånn plettfritt rundt meg. Det er bare det at den veska mi, den kjære veska mi, hadde fått en skikkelig trøkk. Ja, for dere som ikke fikk det med dere, så gjentar jeg bilde her, med en aldri så liten tydeliggjøring.

YNDLINGSVESKA mi!!! Så utrolig trist! Jeg skal innrømme at selv om jeg tenderer sterkt over til rosablogging (sjekk farge på overskrift og farge på uniform), så er jeg ikke helt kommet der at jeg har designerveske. Ikke er det særlig mye skinn i den veska heller, eller noe annet som kan minne om "fashion and style". Men den veska, den elsker jeg.

Jeg har da mange andre vesker også, både kulere og mer fancy. Men alle de veskene er helt ubrukelig. En veske MÅ ha rom til et hvilket som helst strikkearbeid. Ja, for en veske som duger må ha plass til et BEREDSKAPSHÅNDARBEID, når som helst. Et sånt håndarbeid til NØDEN, om en eller annen katastrofe skulle inntreffe og en ble sittende fast et sted, uten noe å henge fingrene i.

Men jeg har da store vesker også, sånn som denne i kontstrikk

Men den er liksom for stor, og så er den i grunnen opptatt til enhver tid. Ja, for dere som ikke fikk med dere HVA den er opptatt av til enhver tid, så gjentar jeg bildet, med en liten tydeliggjøring.

Men der i bilen, litt utpå dagen, går klokka over i matpausetid og sykepleieren forbereder seg på næringsinntak. Og selv om den lurvete veska er ganske stor, kan ikke denne dama finne en eneste matpakke der, ikke denne arbeidsdagen heller.

Siden magen buldrer finner jeg det best å ta turen inn på Sparbutikken for å lete etter næringsmidler. Mat må man ha, og mat fant jeg. Ja, jeg vet, jeg tenderer over til rosablogging, men likevel, enn så lenge kan 50 % komme godt med.

Og for alle dere som tenker at jeg har brutt alle forsetter om et sukkerfritt liv, så finner jeg det nødvendig og gjenta samme bildet, bare fra en litt annen vinkel.

Jo, den var sukkerfri, og jeg har egentlig ingen grunn til å kjenne meg gira. Likevel føler jeg en sitrende spenning i kroppen. En slags god uro, -noe er på gang. Noe jeg ikke kan skjønne helt hva er. Og mens jeg leter etter svar på denne underlige tilstanden, så leter jeg også i posen fra Spar.

HVA????????!!!!!!

Jeg mener

HVA?????!!!!

NEI DETTE KAN JEG ALTSÅ IKKE GODTA. NOEN HAR FYLT GARN I POSEN MENS JEG HANDLA PÅ SPAR. BARA PUTTA OPPI NØSTE ETTER NØSTE I HELT UTROLIGE .....VAKRE FARGER. ET SLAGS GARN TIL TOVING.

HVEM??????!!!!!

Jeg mener

HVEM????!!!!

Mer forundret enn jeg følte meg der og da, ja, det skal men lete lenge etter. Ja, man skal vel helt tilbake til sist torsdag da jeg måtte forbi et garnutsalg etter jobb... Men gradvis må jeg bare godta, at jeg er blitt lurt trill rundt igjen. Tror jeg må være et fryktelig naivt menneske.  

Vel hjemme i stua, senere, kom jeg på, at det var da egentlig ikke så dumt det der med å bli lurt trill rundt med det garnet. Selv om det var påfallende pussig at det skjedde akkurat i dag etter at det gikk opp for meg at jeg trengte en ny veske. For det garnet passer jo perfekt til akkurat det formålet. En håndveske, akkurat passe stor, - perfekt til lommebok, mobil og nødhåndarbeid.

Og den saken som hastet sånn den jeg fikk et prekært behov for å lage her, Ja, den trenger jeg nok egentlig ikke med det første.

Den får nok bare vente.

.

For nå er det en veske som venter på å bli til. En det er et mer prekært behov for.

Ja, det er ikke bare jeg som er forundret, over at et nytt strikketøy er på gang. Helt uten forvarsel. Joda, MIchel, jeg vet, jeg vet. Men jeg ble lurt trill rundt igjen. Ja, jeg vet, -nå igjen. 

Men noen gang er det godt å bli lurt TRILL RUNDT. Noen ganger kan det være til stor nytte.

#Lurt #Håndarbeid #Garndilla #Strikking